Hvor liten gave er for liten bursdaggave?

[AneM1365380603]

Uff - det er på linje med de gavene ungene våre fikk av noen gamle tanter for 2-3 år siden. De fikk hver sin pakke med Vestlandslefser!!!!

Husker ennå uttrykket i ansiktet til gutten min....

Må legge til at det bare er dette ene året at gavene har vært på dette nivået - de andre gangene har det fått penger.

Vestlandslefser..? Jeg har ikke problemer med å se at de ble skuffet, selv om jeg tror mine to eldste ville blitt glad )

[Gjest Grådigpetra kanskje.]

Det er ikke stas å få pengegave alla 200 kr når alle vennene ser det. Man burde isåfall ha en liten gave ved siden av hvis det er noe en sparer til.

Joa - men det hadde vært mye bedre enn den lille esken med legobiter i som det ble med.

Det er dessverre lang avstand mellom det som burde ha vært og det som er iblant. Og det går fryktelig ut over ungen.

[Gjest Grådigpetra kanskje.]

Uff, jeg får helt vondt i hjertet!

Stakkars unge! Kanskje dere kan snakke litt om det når han blir litt større/ting kommer på avstand?

Lykke til!

Vi snakker jo om det. Barnet vet at den andre forelderen er glad i det - jeg er alltid nøye med å understreke det. Barnet vet at det er mye den andre forelderen gjør som blir rart fordi det er en konflikt mellom foreldrene og at dette ikke er barnets feil og ikke betyr at barnet ikke er elsket, men det hender voksne også ikke får til å være slik man burde bestandig.

Men når man er liten og har bursdag og det blir slik så gjør det vondt likevel. Den ene dagen i året er det egne forventninger man fryder seg med og ikke hensyn til andres følelser og manglende overskudd.

[Gjest finnerikkenickname]

Det er nok veldig uvanlig og jeg synes ikke du er for kritisk.

Vi gir vel gaver til bortimot tusenlappen til ungene til bursdagen, i år ble det en del mer også. Ser egentlig ikke så mye på prisen, mer på hva de trenger og ønsker seg, men om det ikke blir mange kronene så kjøper jeg noe i tillegg ja.

dette var jo merkelig av faren. kanskje du bør prøve å glemme det? og ikke snakke mer om det til barnet, hvis ikke h*n spør selv. hva faren synes er ok å gi, får vel bare være hans sak. dette minner meg om noe vi opplever selv nå i vår familie. det er IKKE samme problem, men gjelder bursdager. jeg er gift med en mann som har to barn fra tidligere forhold. han forlot den familien da ungene var 1 og 3 år. jeg kom sammen med ham ca et halvt år etter bruddet. hvert år når barna hadde bursdag, kjøpte vi fine ting, og passelig dyre. det var noe vi var stolte av å gi, iallefall. fant vi ikke noe brukbart, så ga vi penger. årene gikk. ungene har blitt godt voksne nå.

det som vi begynte å reagere på, er da ungene kom i tenårene, er at deres far aldri fikk en gratulasjon en gang da han fyllte år. da de var små, så var det forståelig, men når de fyller 10, 15, 20 osv, og heller aldri husker når deres egen far har bursdag, det synes vi er rart. de har heller aldri spurt meg om når jeg har bursdag, så de viser jo tydelig at de ikke er interessert. våre to barn, som dermed er deres stesøsken, husker de heller aldri på. så i år har vi vært stygge.... vi har droppet å gi dem gave i det hele tatt, har kun sendt dem sms med gratulasjon. for når de har skapt egne hjem, og vi kommer med gaver, og ikke blir bedt inn på kaffe en gang. (og aldri får en takk for det vi gir dem, )så har vi nå gitt opp. de kommer stort aldri for å besøke oss heller. sist den ene kom på besøk, er for ca 10 mnd siden. fikk bare lyst til å fortelle dette, for det er mange ting en kan lure på når det gjelder barn og foreldre... det er ikke noe vi er stolte av,dette. min mann har spurt dem om noe er galt, om det er noe de er sint på ham for e.l. og de bedyrer at alt er i orden. triste greier.

[Gjest Grådigpetra kanskje.]

dette var jo merkelig av faren. kanskje du bør prøve å glemme det? og ikke snakke mer om det til barnet, hvis ikke h*n spør selv. hva faren synes er ok å gi, får vel bare være hans sak. dette minner meg om noe vi opplever selv nå i vår familie. det er IKKE samme problem, men gjelder bursdager. jeg er gift med en mann som har to barn fra tidligere forhold. han forlot den familien da ungene var 1 og 3 år. jeg kom sammen med ham ca et halvt år etter bruddet. hvert år når barna hadde bursdag, kjøpte vi fine ting, og passelig dyre. det var noe vi var stolte av å gi, iallefall. fant vi ikke noe brukbart, så ga vi penger. årene gikk. ungene har blitt godt voksne nå.

det som vi begynte å reagere på, er da ungene kom i tenårene, er at deres far aldri fikk en gratulasjon en gang da han fyllte år. da de var små, så var det forståelig, men når de fyller 10, 15, 20 osv, og heller aldri husker når deres egen far har bursdag, det synes vi er rart. de har heller aldri spurt meg om når jeg har bursdag, så de viser jo tydelig at de ikke er interessert. våre to barn, som dermed er deres stesøsken, husker de heller aldri på. så i år har vi vært stygge.... vi har droppet å gi dem gave i det hele tatt, har kun sendt dem sms med gratulasjon. for når de har skapt egne hjem, og vi kommer med gaver, og ikke blir bedt inn på kaffe en gang. (og aldri får en takk for det vi gir dem, )så har vi nå gitt opp. de kommer stort aldri for å besøke oss heller. sist den ene kom på besøk, er for ca 10 mnd siden. fikk bare lyst til å fortelle dette, for det er mange ting en kan lure på når det gjelder barn og foreldre... det er ikke noe vi er stolte av,dette. min mann har spurt dem om noe er galt, om det er noe de er sint på ham for e.l. og de bedyrer at alt er i orden. triste greier.

Det hørtes trist ut.

Jeg kjøper ikke gaver barnet kan gi til sin far når han har bursdag, men jeg oppfordrer til å tegne noe for eksempel. Og jeg hjelper selvsagt med å huske at han har dag. På samme måte som jeg hjelper å huske at besteforeldre på fars side har bursdag og spør om det kanskje skal ringe og gratulere.

[Lillemus]

dette var jo merkelig av faren. kanskje du bør prøve å glemme det? og ikke snakke mer om det til barnet, hvis ikke h*n spør selv. hva faren synes er ok å gi, får vel bare være hans sak. dette minner meg om noe vi opplever selv nå i vår familie. det er IKKE samme problem, men gjelder bursdager. jeg er gift med en mann som har to barn fra tidligere forhold. han forlot den familien da ungene var 1 og 3 år. jeg kom sammen med ham ca et halvt år etter bruddet. hvert år når barna hadde bursdag, kjøpte vi fine ting, og passelig dyre. det var noe vi var stolte av å gi, iallefall. fant vi ikke noe brukbart, så ga vi penger. årene gikk. ungene har blitt godt voksne nå.

det som vi begynte å reagere på, er da ungene kom i tenårene, er at deres far aldri fikk en gratulasjon en gang da han fyllte år. da de var små, så var det forståelig, men når de fyller 10, 15, 20 osv, og heller aldri husker når deres egen far har bursdag, det synes vi er rart. de har heller aldri spurt meg om når jeg har bursdag, så de viser jo tydelig at de ikke er interessert. våre to barn, som dermed er deres stesøsken, husker de heller aldri på. så i år har vi vært stygge.... vi har droppet å gi dem gave i det hele tatt, har kun sendt dem sms med gratulasjon. for når de har skapt egne hjem, og vi kommer med gaver, og ikke blir bedt inn på kaffe en gang. (og aldri får en takk for det vi gir dem, )så har vi nå gitt opp. de kommer stort aldri for å besøke oss heller. sist den ene kom på besøk, er for ca 10 mnd siden. fikk bare lyst til å fortelle dette, for det er mange ting en kan lure på når det gjelder barn og foreldre... det er ikke noe vi er stolte av,dette. min mann har spurt dem om noe er galt, om det er noe de er sint på ham for e.l. og de bedyrer at alt er i orden. triste greier.

Legg svaret ditt direkte fra trådstarters innlegg så får hun det opp på sin "Svar til meg"-liste. Dette er heldigvis ikke relevant for meg.

[Gjest Grådigpetra kanskje.]

"Burde, skulle, kunne...." Vi mødre er så opptatt av hva vi burde/skulle/kunne gjort annerledes! Reaksjonen din var god nok den, sett ut fra at det var en skuffende, overraskende og DÅRLIG gave fra far! Far ER jo den som BURDE/SKULLE være den som setter like mye pris på barnet som deg! Han BURDE/SKULLE være en som kjente barnet såpass at han kjøpte en gave som falt i smak.

Jeg er så INDERLIG lei av udugelige fedre som Driter en lang marsj i ungen. Eller en halv marsj. Hvorfor gjøre det 100% når du kan slippe unna med 50 eller mindre? Mor stiller jo (selvsagt) alltid opp, så hvorfor gidde? Har inntrykk av at mange inntar denne dårlige holdningen, eller enda værre; en likegyldig en. Nok om det!

Jeg kjenner meg så godt igjen i det du beskriver.. Selv fikk sønnen min en grilldress til jul, minst 3 nr. for liten. Han er tenåring. Du kan tenke deg. Det blir den ultimate bekreftelsen på at far hverken kjenner han (Hva liker han?, Hvilke klær går han med? Hva har han behov for?), Har sett har på en stund (og vet ca størrelsen) eller gidder å ta seg bryet med å ringe for å høre hva som kunne falle i smak.

En må bare prøve så godt en kan å plastre på såret, men det vil dessverre blø likevel. Ikke så mye vi kan gjøre med det annet enn å være der som en støtte i såre stunder...

klem til deg

Tusen takk for klem og støtte.

Er jo helt tragisk å gi grilldress til en gutt i tenårene da... Som ikke passer. *rister på hodet*

Jeg blir bare helt matt. Klem tilbake også!

[PieLill]

Jeg synes kanskje at kvaliteten på gaven er viktigere enn prisen.

Jeg ville heller kjøpt f.eks. en passer, et godt linjalsett eller en bok på tilbud fremfor noe som kanskje kostet mer, men fort ville havne i kassen for delvis ødelagte leker.

mvh

[PieLill]

Jeg synes kanskje at kvaliteten på gaven er viktigere enn prisen.

Jeg ville heller kjøpt f.eks. en passer, et godt linjalsett eller en bok på tilbud fremfor noe som kanskje kostet mer, men fort ville havne i kassen for delvis ødelagte leker.

mvh

Tror jeg svarte litt på siden av det du spurte om.

Beklager.

Fikk ikke med meg at det dreide seg om gave til eget barn.

Til egne barn synes jeg det er viktig å gi noe man vet de ønsker seg innenfor de økonomiske rammene man har, og innenfor det man mener er en sunn og fornuftig pengebruk. Det bør være noe som ikke er så billig at barnet lett kan skaffe seg det selv.

mvh

[Gjest mora2]

Prisen har vel ingenting å si!

Og om ungene får mage gaver, synes jeg det er greit at foreldrene dropper gave.

Vi kjøpte Gormiti figur til snuppen her.

De koster 20kr skt, og vi kjøpte tre skt.

Han var helt i hundre han, og gaven kom på 60 kr. Helt topp :0)

I går ble lille snuppa 2 år, hun fikk et lite te servise til 20kr, og en liten dukke trille til 100 kr. Kjempe fornøyd hun også!

[Anonym 82]

Tror jeg svarte litt på siden av det du spurte om.

Beklager.

Fikk ikke med meg at det dreide seg om gave til eget barn.

Til egne barn synes jeg det er viktig å gi noe man vet de ønsker seg innenfor de økonomiske rammene man har, og innenfor det man mener er en sunn og fornuftig pengebruk. Det bør være noe som ikke er så billig at barnet lett kan skaffe seg det selv.

mvh

Eller noe man "veit" de vil bli glade for, selv om de ikke har tenkt på å ønske seg det! Eller...?

[PieLill]

Eller noe man "veit" de vil bli glade for, selv om de ikke har tenkt på å ønske seg det! Eller...?

Tiltredes.

Jeg synes det er veldig hyggelig når jeg klarer å gi dem noe som de både blir veldig glade for og som er en overraskelse.

De blir veldig glade for å få noe de lenge har fortalt de ønsker seg. Men ikke fullt så overrasket...

;-)

[PieLill]

Prisen har vel ingenting å si!

Og om ungene får mage gaver, synes jeg det er greit at foreldrene dropper gave.

Vi kjøpte Gormiti figur til snuppen her.

De koster 20kr skt, og vi kjøpte tre skt.

Han var helt i hundre han, og gaven kom på 60 kr. Helt topp :0)

I går ble lille snuppa 2 år, hun fikk et lite te servise til 20kr, og en liten dukke trille til 100 kr. Kjempe fornøyd hun også!

Når ungene blir så gamle at de forstår seg på priser, har prisen også noe å si.

En gave fra mamma eller pappa som f.eks. tilsvarer en ukes ukepenger, er nok helt klart en nedtur på bursdagen.

mvh

[morsan]

Prisen har vel ingenting å si!

Og om ungene får mage gaver, synes jeg det er greit at foreldrene dropper gave.

Vi kjøpte Gormiti figur til snuppen her.

De koster 20kr skt, og vi kjøpte tre skt.

Han var helt i hundre han, og gaven kom på 60 kr. Helt topp :0)

I går ble lille snuppa 2 år, hun fikk et lite te servise til 20kr, og en liten dukke trille til 100 kr. Kjempe fornøyd hun også!

''Og om ungene får mage gaver, synes jeg det er greit at foreldrene dropper gave.''

Dette bør i tilfelle kun gjøres overfor barn som er så små at de ikke helt får med seg hva de har fått og av hvem! En 10-åring som ikke får gave fra foreldrene fordi de synes at barnet får så mye fra andre, vil nok bli meget skuffet!

[Gjest Grådigpetra kanskje.]

Prisen har vel ingenting å si!

Og om ungene får mage gaver, synes jeg det er greit at foreldrene dropper gave.

Vi kjøpte Gormiti figur til snuppen her.

De koster 20kr skt, og vi kjøpte tre skt.

Han var helt i hundre han, og gaven kom på 60 kr. Helt topp :0)

I går ble lille snuppa 2 år, hun fikk et lite te servise til 20kr, og en liten dukke trille til 100 kr. Kjempe fornøyd hun også!

Synes du det er det samme når det er et barn på ti år også og gaven ikke var noe barnet ønsket seg?

Barnet fikk gave fra barneselskapet og fra den andre forelderen med partner samt en besteforelder og en tante utenom denne fra den ene forelderen.

[Gjest Grådigpetra kanskje.]

Tror jeg svarte litt på siden av det du spurte om.

Beklager.

Fikk ikke med meg at det dreide seg om gave til eget barn.

Til egne barn synes jeg det er viktig å gi noe man vet de ønsker seg innenfor de økonomiske rammene man har, og innenfor det man mener er en sunn og fornuftig pengebruk. Det bør være noe som ikke er så billig at barnet lett kan skaffe seg det selv.

mvh

Denne lå på ca sytti prosent av en ukelønn.

[morsan]

Nå har jeg lest hele tråden, og jeg skjønner veldig godt at du blir lei deg på barnets vegne!!

Verdien på gaven er én ting, i tillegg kommer dette med overlevering via skolen og at det var noe h*n ikke interesserte seg for. Og i tillegg til dette kommer selvsagt alle mulige "andre ting" om manglende oppfølging og interesse fra far.

Stakkars unge! :-(

Ellers synes jeg det hørtes ut som om du taklet det veldig fint overfor barnet.

Jeg har dessverre ikke noen råd om hva du bør eller ikke bør gjøre overfor barnets far.

[PieLill]

Denne lå på ca sytti prosent av en ukelønn.

Det tror jeg nok mange tiåringer ville blitt skuffet over om det kom som eneste gave fra en av oss foreldre.

Om normalprisen var langt høyere og jeg hadde kjøpt det på salg, ville det vært noe annet.

Mine barn kunne også bli glade for noe som var mer personlig enn en kjøpegave. Men bare dersom de også hadde fått noe av det de ønsket seg mest også. Men det hadde ikke behøvd å komme fra meg

mvh

[pekkaline]

Kan det være en mulighet for at det venter en ekstra gave på barnet når det kommer hjem til denne forelderen? Jeg tror jeg ville opplyst giveren om at man gir mere enn det, og helst noe de ønsker seg. Jeg kan på en måte forstå at det ikke gis penger hvis foreldrene er skilt. Det skjer mye rart i skilte familier............ (ja jeg bare antar at det er tilfellet her) Har barnet ringt og "takket"? Jeg kan ikke forstå annet enn at det må ligge mere på lur. En liten gave til 40kr er flaut! *rister på hodet*

[Gjest Grådigpetra kanskje.]

Kan det være en mulighet for at det venter en ekstra gave på barnet når det kommer hjem til denne forelderen? Jeg tror jeg ville opplyst giveren om at man gir mere enn det, og helst noe de ønsker seg. Jeg kan på en måte forstå at det ikke gis penger hvis foreldrene er skilt. Det skjer mye rart i skilte familier............ (ja jeg bare antar at det er tilfellet her) Har barnet ringt og "takket"? Jeg kan ikke forstå annet enn at det må ligge mere på lur. En liten gave til 40kr er flaut! *rister på hodet*

Barnet har ikke ringt og takket men takker sikkert neste gang de snakkes på telefonen - dette er et meget høflig barn.

Jeg tror neppe det ligger noe mer og venter og det er en stund til barnet skal dit uansett. Som i ukesvis.