Hvor liten gave er for liten bursdaggave?

[laban]

Barnet er ikke så bortskjemt - 200 kroner i en konvolutt hadde nok gitt en fin glede bare det. Det var jo noe det ble spart til som da ville fått et fint bidrag.

Men at alle i klassen så at det pakket opp den bittelille esken etter bursdagen sin - det var ikke noe stas skjønte jeg. Noen sa at det var en liten ting og barnet ble stående midt mellom å skamme seg over forelderen sin og å forsvare denne med at det var en kjempefin gave. Er ikke så greit å være liten og skuffet og lojal på samme tid alltid.

Det skjønner jeg også. Og det synes jeg faktisk giveren også burde skjønt.

Jeg synes det var mye negativt rundt den presangen, og at mye av det kunne vært unngått ved at giveren brukte hodet litt.

[pusi]

1000 kr, fra hver forelder til et barn på 10 år? Jeg syns det var utrolig mye.

Jeg er enig i at 1000 kroner er mye.

Ser ut som om dette er en pappa med god økonomi og lite kontakt. Hvis barnet ikke får noe fra den kanten utenom bidraget synes jeg ikke det er mye. For penger kan jo barnet kjøpe seg noe det ønsker seg, og eventuelt spare resten.

Mange skilte foreldre har evnen til å spleise på dyre gaver til ungene, men når kommunikasjonen er dårlig er ikke dette lett.

Da burde man trå til slik at det kan bli til noe. Mange 10 åringer ønsker seg kule sykler, TV, Playstation eller Nintendo. Dette er dyre ting som våre barn kan få fordi vi har god økonomi. Noe til bursdag og jul, noe helt utenom spesielle dager, og noe som alle tre må dele på. Dette blir ikke bare fra mor eller far, men fra begge foreldre. Det er synd om slikt skal komme bare fra den en parten.

[Gjest mora2]

Synes du det er det samme når det er et barn på ti år også og gaven ikke var noe barnet ønsket seg?

Barnet fikk gave fra barneselskapet og fra den andre forelderen med partner samt en besteforelder og en tante utenom denne fra den ene forelderen.

Jeg svarte ¨kun på hoved innlegget. Men tydelig det ligger mer bak da ;0)

Om gaven er grei nok eller ikke, vet ikke jeg.

Men en 10 åring er ikke lett å kjøpe til heller...

:0)

[Gjest mora2]

''Og om ungene får mage gaver, synes jeg det er greit at foreldrene dropper gave.''

Dette bør i tilfelle kun gjøres overfor barn som er så små at de ikke helt får med seg hva de har fått og av hvem! En 10-åring som ikke får gave fra foreldrene fordi de synes at barnet får så mye fra andre, vil nok bli meget skuffet!

Mulig det ja..

Unger i dag blir bortskjemte, inkl mine egne.

Forventer gaver i hytt og pine, og kraven bli vel bare større og større...

:0)

[Gjest Grådigpetra kanskje.]

Mulig det ja..

Unger i dag blir bortskjemte, inkl mine egne.

Forventer gaver i hytt og pine, og kraven bli vel bare større og større...

:0)

Bare for ordens skyld:

Dette barnet er ikke på noen måte slik du beskriver her.

[morsan]

Mulig det ja..

Unger i dag blir bortskjemte, inkl mine egne.

Forventer gaver i hytt og pine, og kraven bli vel bare større og større...

:0)

''Unger i dag blir bortskjemte, inkl mine egne. Forventer gaver i hytt og pine, og kraven bli vel bare større og større...''

Jeg synes det er temmelig drøyt å si om en tiåring som blir skuffet over at barnets egne foreldre ikke gir bursdaggave "fordi det jo får så mange andre gaver" er bortskjemt og forventer gaver i hytt og pine.

Gavenivået da jeg var 10 år var adskillig lavere enn det ofte er i dag, men hadde mine egne foreldre latt være å gi noe som helst, hadde jeg jo selvsagt tatt det som et tegn på manglende interesse. Jeg hadde blitt fryktelig lei meg.

[Gjest mora2]

Bare for ordens skyld:

Dette barnet er ikke på noen måte slik du beskriver her.

Jeg skrev generelt , ikke om din. Har ikke lest tråden :0)

[Gjest mora2]

''Unger i dag blir bortskjemte, inkl mine egne. Forventer gaver i hytt og pine, og kraven bli vel bare større og større...''

Jeg synes det er temmelig drøyt å si om en tiåring som blir skuffet over at barnets egne foreldre ikke gir bursdaggave "fordi det jo får så mange andre gaver" er bortskjemt og forventer gaver i hytt og pine.

Gavenivået da jeg var 10 år var adskillig lavere enn det ofte er i dag, men hadde mine egne foreldre latt være å gi noe som helst, hadde jeg jo selvsagt tatt det som et tegn på manglende interesse. Jeg hadde blitt fryktelig lei meg.

Jen mente generelt, men burde pressisert det bedre :0)

[songbirdy]

Det endte med at jeg doblet min gave for at det skulle bli nok til det barnet sparte til. Det kom jo ikke noe fra hverken den andre foreldere eller noen i dennes slekt og det barnet ønsket seg viste seg å koste noe mer enn jeg hadde trodd på forhånd.

Men det er jo greit nok å ta i litt ekstra. Det som ikke er greit og som jeg har store problemer med er å stille ungen i en situasjon hvor hele klassen ser på at det pakkes opp en gave som er så liten at det blir kommentert - hvor barnet blir stående ett sted midt mellom veldig skuffet på egne vegne og med behov for å forsvare forelderen sin likevel. Det blir jeg skikkelig sint av.

Men - vi får holde fokus på at dagen ble husket ihvertfall og la barnet innse at det har en forelder som ikke er eller gjør noe i nærheten av det andre barn tar som en selvfølge fra sine foreldre.

Og som du sier - legge ned et kraftig tak i å ikke bli bitter jeg heller :-)

Jeg skjønner at du ble både sint og provosert! Og jeg hadde nok blitt rasende selv. Det er å direkte ydmyke barnet foran alle vennene. Utrolig sårende og unødvendig. Og hvorfor? For å vise seg "bedre" for læreren?? Denne faren hadde iallefall ikke steget i aktelse om jeg var barnets lærer iallefall.. heller tvert imot. Hadde nok regnet med at det kom noe i tillegg, eller tenkt "han husket om ikke annet på det"... men alt i alt så holder det ikke og det er en hån mot barnet på den måten det ble gjort på.

Lykke til videre!