Hjelp- hvordan kan jeg hjelpe datteren min.

[Gjest en fortvilet mor]

Kunne det å bytte klasse virket? Begynne på ny frisk med nye elever rundt seg?

Hva med at hun konsentrerer seg om noen av fagene i år og blir såkalt "delkurselev". Hun kan da gå ut av de timene der hun har lærere som ikke er flinke med henne og i alle fall få med seg noen fag fra i år. Så kan hun ta resten neste år eller seinere.

Tror ikke å bytte klasse vil hjelpe noe.

Hun går ikke i en fast klasse annet i de ordinære fagene som norsk, gym, religion og historie.

De andre fagene går de på tvers av klasser alt etter hva de velger av fag. Selv om det er de timene med den 'faste' klassen som er verst, så er nok ikke det å bytte klasse til stor hjelp.

Men å bytte skole ville nok ha hjulpet henne vil jeg tro. Men vanskelig midt i året det. Spesielt faglig. Er totalt forskjellige bøker de bruker på hennes skole og de to andre skolen hvor hun har et par venninner som går, og har samme fag som hun.

Takk for svar.

[Gjest en fortvilet mor]

Det er mulig å ta skoleåret over to år, slik at det ikke blir så slitsomt. Da kan hun jo velge bort de fagene denne læreren underviser i. Neste år kan det være at denne læreren har en annen klasse, eller hun kan be om å være i en annen gruppe, hvis det er flere. Hun trenger noe å gå til, men som ikke stresser henne. Det er helt greit å dele skoleåret slik, etter avtale med skolen. Hun mister ikke retten til skolegang da. Bedre å velge noe sånt enn å få masse fravær og mangle karakterer. Da er det vanskeligere å få tatt fagene opp igjen.

Depresjon tar kreftene fra deg, og selv om du går til psykolog, trenger du tid til å jobbe med deg selv og depresjonen. Det å kjempe mot en slik sykdom krever krefter og tid! Det er også lurt å snakke åpent med lærerne og eventuelt klassekameratene. Ikke gå i detalj, men forklar at hun er syk, og har en spesiell avtale, slik at hun ikke blir uglesett og baktalt i klassen på grunn av fraværet. Det gjør det lettere for henne å komme litt senere på dagen hvis det er nødvendig. Lykke til!

Hei og tusen takk for informativt svar.

Visste ikke at det gikk å dele opp skoleåret på den måten.

Vi har snakket masse om dette i helga, og hun tenker veldig på hva hun skal gjøre framover nå. Hvordan hun skal gripe dette fatt. Men hun har innsett at slik det er nå ikke er noen løsning framover. At det blir bare værre om hun fortsetter som nå.

Tusen takk for svar.

[Gjest en fortvilet mor]

hun burde prøve lamictal og/eller litium, jeg hadde det slik på videregående, men fikk ingen medisinsk hjelp mot depresjonene, kun oppdelt skolen slik at jeg ble delkurselev og det ødela masse for meg.

Takk for svar.

Hun skulle snakke med psykologen sin om dette i morgen.

[Gjest en fortvilet mor]

Hei

Er egentlig ikke helt sikker på at noen kan ha det værre enn en forelder i en sånn situasjon,- du føler på det hele tiden, og føler ansvaret for å ordne opp i det (er jeg rimelig sikker på...). De stundene hun har det bra, har hun det bra og er optimistisk,- du har en angstknute i magen kontinuerlig. Du (nesten) gruer deg for neste gang du ser henne/snakker med henne fordi du er redd for hvilken modus hun er i. Igjen,- min antakelse....

Hvis hun går med på en Timeout - resten av skoleåret (minst) fri, tenk på om det er noen kurs hun kunne tenke seg av hobby-art. Tegning/foto/et-eller-annet lystbetont...

*Klem*

Hei og takk for svar igjen.

Og du har veldig rett i dine antagelser.

Er omtrent som jeg gruer for å snakke med henne på morgenen når det er tid for å stå opp å gå på skolen. Spent på hvilken sinsstemning hun er i da. Og den er gjerne ikke så bra da - med en skoledag foran seg. Som oftere havner i senga enn på skolen.

Men vi har snakket masse om dette i helga, og hun har nok nå innsett at det ikke går å ha det som nå. At det å ha pause fra skolen en tid kan være det lureste. Å konsentrere seg om å bli frisk nå i første omgang må være pri 1. Hun har iallefall gitt uttrykk for at hun nå vurderer å ta pause fra skolen resten av skoleåret. Men hun ville ikke si noe helt sikkert nå i helga - hun ville også snakke med psykolgen om dette i morgen. Også er det sikkert både riktig og viktig at hun da tar et valg hun kan stå for selv. At hun bruker tid på å være sikker på at hun gjør det som er riktig for seg.

Men har skjønt at hun nok er litt redd for reaksjoner fra venninner og øvrig familie. Hun vet hun har min støtte i hva hun enn måtte velge - også har et par til i familen som vet hvordan hun har det sagt at det sikkert er lurest å ta en pause. Og om det var jeg som ble deprimert og syk av min jobb ville nok legen ha sykmeldt meg - for han ville vel det?

Igjen takk for svar - godt å høre andres meninger i dette også. Så blir det en pause fra skolen skal vi nok finne noen kurs eller lignende hun kan engasjere seg i. Og heldigvis har hun en liten jobb et par ettermiddager i uka og annenhver helg som hun stortrives i.

[Katt-ja]

Hei og takk for svar igjen.

Og du har veldig rett i dine antagelser.

Er omtrent som jeg gruer for å snakke med henne på morgenen når det er tid for å stå opp å gå på skolen. Spent på hvilken sinsstemning hun er i da. Og den er gjerne ikke så bra da - med en skoledag foran seg. Som oftere havner i senga enn på skolen.

Men vi har snakket masse om dette i helga, og hun har nok nå innsett at det ikke går å ha det som nå. At det å ha pause fra skolen en tid kan være det lureste. Å konsentrere seg om å bli frisk nå i første omgang må være pri 1. Hun har iallefall gitt uttrykk for at hun nå vurderer å ta pause fra skolen resten av skoleåret. Men hun ville ikke si noe helt sikkert nå i helga - hun ville også snakke med psykolgen om dette i morgen. Også er det sikkert både riktig og viktig at hun da tar et valg hun kan stå for selv. At hun bruker tid på å være sikker på at hun gjør det som er riktig for seg.

Men har skjønt at hun nok er litt redd for reaksjoner fra venninner og øvrig familie. Hun vet hun har min støtte i hva hun enn måtte velge - også har et par til i familen som vet hvordan hun har det sagt at det sikkert er lurest å ta en pause. Og om det var jeg som ble deprimert og syk av min jobb ville nok legen ha sykmeldt meg - for han ville vel det?

Igjen takk for svar - godt å høre andres meninger i dette også. Så blir det en pause fra skolen skal vi nok finne noen kurs eller lignende hun kan engasjere seg i. Og heldigvis har hun en liten jobb et par ettermiddager i uka og annenhver helg som hun stortrives i.

Å, så flott at hun er på gli, og ikke henger seg helt opp i at hun MÅ fullføre. :-)

Lykke til, igjen!