Kjenner du deg igjen i dette?

[Gjest Shira :o)]

De navnene som står på innbydelsen er de som er invitert ja, jeg også mente det:-)

Så kom det en innbydelse til "Bookworm og Bookworm-mannen". Vi ordnet barnepike og reise avgårde. Kommer i selskapet, og vertskapet er skuffet over at vi _ikke_ har med boklarven, fordi det var så lenge siden de hadde sett henne på lenge og hadde gledet seg:-0

Det som irriterer meg, er at jeg ikke klarte å komme opp med noe annet enn en dum unnskyldning om at larven var blitt syk, og derfor ikke kunne være med. Hadde jeg enda vært litt sterkere, så hadde jeg selvføleligelig plassert "skylden" der den hørte hjemme (hos dem, som ikke hadde skrevet navnet hennes på innbydelsen).

Så det vanskelige blir da å klare å skille ut de som mener at barna automatisk er invitert når foreldrene er invitert, og de som ikke mener dette...

Det er vanskelig. Vi ble bedt i konfirmasjon, bare det at innbydelsen ble sendt til mamma, der stod det Shiramamma m/familie. Det betydde da henne, lillesøster og meg med min familie dvs sambo og guttungen. Jeg har jo ikke bodd hjemme på åresvis, så jeg koblet det ikke.

Hadde det ikke vært for at noen hadde sat at det gjaldt oss, så hadde jeg ikke hatt en fjernelse anelse. Jeg leser innbydelser direkte.

[Gjest @krøll]

Hvis jeg var din søster bruden, ville jeg absolutt ha invitert barna dine. Men det høres lurt ut å levere en 3-åring til barnevakt - også for 3-åringens egen skyld.

Men ville du tatt det som en selvfølge at barna dine hadde vært invitert i bryllupet til en venninne?

Det kommer selvfølgelig an på forholdet til venninnen, og også venninens forhold til mine barn. I slike tilfeller tror jeg kanskje i kirken med barna, og fest uten barn etterpå. Da jeg giftet meg på nytt for tre år siden var den nærmeste familie bedt på fest, inbefattet nieser og nevøer. I alt var det 8 barn under 12 år. Men for oss var det egentlig ikke en tanke en gang at ikke barna skulle være med. men dette var ikke en sen fest, med alkohol. Da hadde vi nok tenkt annerledes.

[morsan]

Det er nok kulturforskjeller ute og går. Da vi giftet oss, ble moren til tanten min (tanten er hun som er gift med broren til mamma) overrasket over å ikke bli invitert. Hun er amerikansk og der er det visstnok slik at veldig mange blir invitert, og så skjønner en hel haug av dem at de ikke skal komme fordi de ikke er nær nok brudeparet. Med en slik ordning, kan det jo lett bli litt forvirring.

Men de sendte gave, da :-)

*he he* Men bodde denne moren til den inngiftede tanten i Norge? Da burde hun jo ha fått med seg at skikken er annerledes her.;-)

Jeg kjenner ei norsk dame som er gift og bosatt i USA. Husker hun fortalte at de var invitert i bryllupet til datteren til sjefen til svigermoren til min venninne...;-) DA begynner det jammen meg å bli mange 'fjernt bekjente' som inviteres!! (Riktignok var dette en veldig rik familie, men dog...)

Vi hadde en britisk dame i vårt bryllup, og hun visste ikke at norske brylluper varer ut i de små timer og lenge etter at bordsettingen er overstått, så hun undret litt over dette bryllupet som aldri så ut til å ta slutt...;-)

[Bookworm]

[quote name=Shira )' timestamp='1224930687' post='3995217]

Det er vanskelig. Vi ble bedt i konfirmasjon, bare det at innbydelsen ble sendt til mamma, der stod det Shiramamma m/familie. Det betydde da henne, lillesøster og meg med min familie dvs sambo og guttungen. Jeg har jo ikke bodd hjemme på åresvis, så jeg koblet det ikke.

Hadde det ikke vært for at noen hadde sat at det gjaldt oss, så hadde jeg ikke hatt en fjernelse anelse. Jeg leser innbydelser direkte.

Nei, den hadde ikke jeg skjønt heller. Med Bokkworm m/familie kobler jeg de menneskene som bor under samme tak som meg...

[morsan]

[quote name=Shira )' timestamp='1224930687' post='3995217]

Det er vanskelig. Vi ble bedt i konfirmasjon, bare det at innbydelsen ble sendt til mamma, der stod det Shiramamma m/familie. Det betydde da henne, lillesøster og meg med min familie dvs sambo og guttungen. Jeg har jo ikke bodd hjemme på åresvis, så jeg koblet det ikke.

Hadde det ikke vært for at noen hadde sat at det gjaldt oss, så hadde jeg ikke hatt en fjernelse anelse. Jeg leser innbydelser direkte.

Ja, det beste er å skrive opp hvert enkelt navn uttrykkelig på innbydelsen.

[morsan]

Nei, den hadde ikke jeg skjønt heller. Med Bokkworm m/familie kobler jeg de menneskene som bor under samme tak som meg...

Enig.

[Gjest Shira :o)]

Nei, den hadde ikke jeg skjønt heller. Med Bokkworm m/familie kobler jeg de menneskene som bor under samme tak som meg...

Jeg også. Det løste seg jo da, men vi kunne virket skikkelig kalde som ikke sa om vi kom eller ikke.

Når jeg tenker meg om så tror jeg mamma ringte og spurte.

Når jeg ber inn til noe skriver jeg alle navnene på dem som jeg ber.

[Gjest Shira :o)]

Ja, det beste er å skrive opp hvert enkelt navn uttrykkelig på innbydelsen.

Jepp. Hadde jeg bodd hjemme så hadde jo m/familie vært OK, men jeg har ikke bodd hjemme på åresvis jeg, bor med mann og barn ;o)

[....AV]

*he he* Men bodde denne moren til den inngiftede tanten i Norge? Da burde hun jo ha fått med seg at skikken er annerledes her.;-)

Jeg kjenner ei norsk dame som er gift og bosatt i USA. Husker hun fortalte at de var invitert i bryllupet til datteren til sjefen til svigermoren til min venninne...;-) DA begynner det jammen meg å bli mange 'fjernt bekjente' som inviteres!! (Riktignok var dette en veldig rik familie, men dog...)

Vi hadde en britisk dame i vårt bryllup, og hun visste ikke at norske brylluper varer ut i de små timer og lenge etter at bordsettingen er overstått, så hun undret litt over dette bryllupet som aldri så ut til å ta slutt...;-)

Nei, hun bor i USA.

Kanskje den norske damen du kjenner egentlig skulle takket nei, men sendt gave ;-)

[morsan]

Det kommer selvfølgelig an på forholdet til venninnen, og også venninens forhold til mine barn. I slike tilfeller tror jeg kanskje i kirken med barna, og fest uten barn etterpå. Da jeg giftet meg på nytt for tre år siden var den nærmeste familie bedt på fest, inbefattet nieser og nevøer. I alt var det 8 barn under 12 år. Men for oss var det egentlig ikke en tanke en gang at ikke barna skulle være med. men dette var ikke en sen fest, med alkohol. Da hadde vi nok tenkt annerledes.

En av mine gamle barndsomsvenninner giftet seg for noen år siden, og ettersom vi ikke har hatt så mye kontakt de senere årene, ble jeg kun invitert til kaffe - hvilket var helt greit. Men hun inviterte faktisk bare meg og ikke også mannen min! DET syntes jeg var utrolig merkelig!

Men at ikke barnet var invitert tok jeg som en selvfølge, men jeg er enig med deg i at det kan være annerledes med venner man har et annet type forhold til. Men også der bør barnas navn stå på innbydelsen hvis det er meningen fra brudeparet at de kan få komme.

Re. det å ha med nieser og nevøer: Det var ingen barn ennå i familien da jeg og søstrene mine giftet seg, så det var ne helt uaktuell problemstilling. Men skulle en av oss ha giftet seg på nytt i dag, tar jeg det som en selvfølge at et selskap av en viss størrelse også ville ha inkludert barna, men også her måtte det ha stått på innbydelsen:-)

[morsan]

Nei, hun bor i USA.

Kanskje den norske damen du kjenner egentlig skulle takket nei, men sendt gave ;-)

;-)

Jeg tror det var mye 'mildt press' fra brudens far til hans ansatt (venninnens svigermor) om at alle måtte komme fordi det var sånn stas osv.

[morsan]

[quote name=Shira )' timestamp='1224931127' post='3995228]

Jepp. Hadde jeg bodd hjemme så hadde jo m/familie vært OK, men jeg har ikke bodd hjemme på åresvis jeg, bor med mann og barn ;o)

Ja, man regner seg ikke med som en del av "med familie" på en innbydelse sendt til ens foreldre mange år etter at en flyttet ut! :-)

På den annen side så var jeg sistemann som flyttet ut hjemmefra, så hadde moren min fått noe stilet til henne "med familie" i dag, så kan jo ikke denne familien være noen andre enn døtrene hennes osv, men jeg tror nok hun ville ringt og forhørt seg med innbyderne hva som var ment:-)

[Gjest ikke denne gang]

Dette er vrient tema. Nettopp fått vite at min søster skal gifte seg neste år og de har et barn selv. Men det barnet skal ikke få være med på bryllupet sier de. Men vi har liten familie og hvem skal da ikke få lov å komme, men være barnevakt istedet? Og jeg selv har to barn, da går jeg ut ifra at de ikke heller blir invitert og det betyr at min kjære må være hjemme med dem siden vi ikke har andre barnevakter enn dem som skal i bryllupet. Jeg trodde faktisk at dersom brudeparet hadde barn selv og dette er så nærme familie som går an å få, så ble det en fest for alle inkl barn. Men det ser ut til at jeg tar feil. Synes dette er merkelig og litt sårt jeg.

[morsan]

Dette er vrient tema. Nettopp fått vite at min søster skal gifte seg neste år og de har et barn selv. Men det barnet skal ikke få være med på bryllupet sier de. Men vi har liten familie og hvem skal da ikke få lov å komme, men være barnevakt istedet? Og jeg selv har to barn, da går jeg ut ifra at de ikke heller blir invitert og det betyr at min kjære må være hjemme med dem siden vi ikke har andre barnevakter enn dem som skal i bryllupet. Jeg trodde faktisk at dersom brudeparet hadde barn selv og dette er så nærme familie som går an å få, så ble det en fest for alle inkl barn. Men det ser ut til at jeg tar feil. Synes dette er merkelig og litt sårt jeg.

Ja, det skjønner jeg godt!

[puppola]

Jøje meg for et problem!

Det er vel brudeparet som inviterer? og dermed bestemmer hvem som skal komme og ikke, uavhengig av hva gjestene måtte mene? Hvis noen blir sure fordi deres barn ikke blir bedt i bryllup som oftest er dritkjedelig for barn ja så får de bare være sure da!

[Gjest Elextra]

Det er nok kulturforskjeller ute og går. Da vi giftet oss, ble moren til tanten min (tanten er hun som er gift med broren til mamma) overrasket over å ikke bli invitert. Hun er amerikansk og der er det visstnok slik at veldig mange blir invitert, og så skjønner en hel haug av dem at de ikke skal komme fordi de ikke er nær nok brudeparet. Med en slik ordning, kan det jo lett bli litt forvirring.

Men de sendte gave, da :-)

Ja, i USA inviterer man ofte kreti og pleti i bryllup, har jeg inntrykk av. Virker som det er prestisje å invitere flest mulig. Jeg hørte om en som skulle ha 350 gjester i bryllupet sitt.

En venninne av min mor bor i USA og hun er stadig i bryllup til tidligere kollegers døtre og nevøer og nieser av venner(!). Terskelen der later til å være en helt annen enn hva vi er vant med. Også i India og andre østlige land inviterer man svært mange, men der har de jo også ofte veldig store familier.

Sånn sett kan en kanskje forstå at hun du snakker om ble litt fornærmet, men hun burde jo kanskje skjønne at forholdene er noe annerledes her, da! *S*. Vet dessute at "selv" i USA er det noen som velger å kun invitere den nære krets i bryllupet sitt.

[morsan]

Jøje meg for et problem!

Det er vel brudeparet som inviterer? og dermed bestemmer hvem som skal komme og ikke, uavhengig av hva gjestene måtte mene? Hvis noen blir sure fordi deres barn ikke blir bedt i bryllup som oftest er dritkjedelig for barn ja så får de bare være sure da!

''Jøje meg for et problem''

*he he* Enig. Den artikkelen gjorde hele greia til en kjempesak (eller dvs det er sikkert ikke artikkelens skyld, men den generelle oppfatningen i samfunnet som gjør dette til en kjempesak.)

[puppola]

Jøje meg for et problem!

Det er vel brudeparet som inviterer? og dermed bestemmer hvem som skal komme og ikke, uavhengig av hva gjestene måtte mene? Hvis noen blir sure fordi deres barn ikke blir bedt i bryllup som oftest er dritkjedelig for barn ja så får de bare være sure da!

Må få tilføye at jeg har erfaring med et bryllup hvor et par av gjestene kom med et barn selv om det ikke skulle være barn med og dette barnet , ca 3 år, ødela ganske mye i forhold til taler mm..skravlet og skreik og foreldrene hadde dessverre ikke vett til å ta han med ut...gud det er mange merkelige foreldre?

De hadde han med for de hadde ikke fått barnevakt men da synes jeg heller en av foreldrene kunne vært hjemme!

[Gjest Tatjana]

Ja, i USA inviterer man ofte kreti og pleti i bryllup, har jeg inntrykk av. Virker som det er prestisje å invitere flest mulig. Jeg hørte om en som skulle ha 350 gjester i bryllupet sitt.

En venninne av min mor bor i USA og hun er stadig i bryllup til tidligere kollegers døtre og nevøer og nieser av venner(!). Terskelen der later til å være en helt annen enn hva vi er vant med. Også i India og andre østlige land inviterer man svært mange, men der har de jo også ofte veldig store familier.

Sånn sett kan en kanskje forstå at hun du snakker om ble litt fornærmet, men hun burde jo kanskje skjønne at forholdene er noe annerledes her, da! *S*. Vet dessute at "selv" i USA er det noen som velger å kun invitere den nære krets i bryllupet sitt.

Min manns familie har noen fjerne slektninger i USA. Da vi skulle gifte oss, sa jeg til min mann at vi må jo invitere dem. Han kikket forskrekket på meg og sa:

"Er du gal? Det kan vi ikke gjøre, for da kommer de helt sikkert!"

:-)

[morsan]

Må få tilføye at jeg har erfaring med et bryllup hvor et par av gjestene kom med et barn selv om det ikke skulle være barn med og dette barnet , ca 3 år, ødela ganske mye i forhold til taler mm..skravlet og skreik og foreldrene hadde dessverre ikke vett til å ta han med ut...gud det er mange merkelige foreldre?

De hadde han med for de hadde ikke fått barnevakt men da synes jeg heller en av foreldrene kunne vært hjemme!

Jeg er enig med deg, og uasett burde man tatt med ungen ut av lokalet under taler osv.

Dette med å ta med barn som ikke er invitert har jeg kun eopplevd i forbindelse med spedbarn, og i begge tilfellene var det å ta med seg babyen avklart med brudefolket på forhånd:-)

Det ene tilfellet gjaldt en baby på 4 uker som ble med i mitt bryllup - det andre gjaldt min egen baby som ble med i en kusines bryllup utenbys.

I førstnevnte hadde de "trillepiker" under middagen. I mitt tilfelle hadde jeg ikke den muligheten, men jeg gikk ut av lokalet for ikke å la ungen forstyrre.

Det "verste" var egentlig at det bryllupet hadde et stort innslag av gjester fra et annet land, og jeg var engstelig for at de ville reagere på amming i deres påsyn, så mine fravær fra middagsbordet skyldtes mer amming enn babygråt...;-)