Har dummet meg ut

[Gjest not today]

Hei

vi voksne i familien har dummet oss ut og sagt lite pene ting om en gutt i min sønns klasstrinn, innad i familien. Åraken er gjentatte problmer med vedkommede, der han har vært kjip mot sønnen min, gjort ting som ligner på mobbing. Dessverre har sønnen min fått med seg dette, og *hjelp* fortalt det til vedkommende gutt. Barn ser på slikt veldig svart/hvitt, og fortalt rett fra levra noe vi har nevnt i frustrasjon.

Han har naturligvis blitt lei seg og fortalt det til sine foreldre igjen.

Vi hjemme har selvsagt lært masse av dette, og er nå svært forsiktig med å snakke om dette med barna tilstede. Vi burde jo tenkt oss om før vi buste ut med frustrasjoner mens barna hørte på.

Nå er jeg bare lei meg og fortvilet over situasjonen. Har hatt en prat med foreldrene, men ble virkelig tatt på senga de de tok det opp, og beklaget alt jeg kunne. Legger meg virkelig flat for dette!

Vil ikke så mye med innlegget annet enn at jeg minner alle på at unger har lange ører, og at her gjelder det å trå varsomt. Er veldig flau nå. Synes synd på gutten vi kritiserte, selv om hans oppførsel ikke har vært god overfor min sønn. blir pinlig berørt når jeg guttungen.

Synes dere jeg bør ta det opp med gutten også? For å unnskylde oss? Evnt på hvilken måte?

De leker av og til sammen, og vi setter pris på det så lenge det ikke blir konflikter. Gutten strever nok endel, og jeg vil ikke være en som gjør hverdagen hans værre. Men er nok blitt det...sukk....

Noen som har vært i samme situasjon? Gode råd?

Tror ikke jeg trenger kjeft av dere, for jeg kjefter allerde VELDIG på meg selv....

[Bookworm]

Håper du har lært i det minste.

Jeg har bestandig vært veldig forsiktig med å kritisere andre når min datter hører på, spesielt mennesker i hennes omgangskrets... Kommenterer verken skolekamerater eller foreldrene til disse når hun hører på, for man vet aldri når hun kunne ha funnet på å fortalt det videre...

[Gjest ardil]

"Synes dere jeg bør ta det opp med gutten også? For å unnskylde oss? Evnt på hvilken måte?"

Hva er det du har sagt om gutten da?

Ja det mest riktige er å be klart om unnskyldning og si at du er opprinnelig lei deg for det du har sagt om ham. Prøve å gjøre det godt igjen. Men du kan ikke forvente at han tilgir men det kan bli mye bedre for ham. Det viktigste er at han ikke må bli skadet psykisk som en følge av det du har sagt.

[Gjest togli]

Dette er et viktig innlegg, for du er garantert ikke den eneste som har vært med på å snakke nedsettende om et annet barn mens ditt barn hørte på. Veldig greit å bli minnet på slike ting!

Selv har jeg alltid vært forsiktig med å kritisere andre barn, uansett om ungene mine hører på eller ikke. Når mine barn kommer med kritikk mot et annet barn har de oftest rett mht vedkommende. Jeg passer allikevel alltid på å vinkle problematikken inn på hvilke grunner det kan være til at barnet oppfører seg slik, og at det kanskje er noe _de_ kan gjøre for å hjelpe dette barnet til å oppføre seg slik at h*n ikke får mange barn imot seg. Som regel er det jo ikke barnet selv som eier problemet, men et eller annet sted har det skjedd noe som gjør at det barnet får negativ oppførsel.

Jeg tror kanskje ikke jeg ville snakka direkte til barnet om feilen du gjorde, men heller sørget for at barnet fikk en følelse av at du likte det? Er det mulig at sønnen din kan invitere ham hjem en dag? Evt sammen med en eller to til? Du kan opptre på en positiv måte og forsøke å _se_ barnets positive sider (noe alle har, bare man leter godt nok ;-)). Da får du sjansen til å si noe hyggelig om barnet

[Gjest Gulla Wiltersen]

Har ungen tedd seg så han fortjente ordvalget eller ikke?

Har han ikke det - legg deg så paddeflat som man kan få gjort og si unnskyld.

Har han tedd seg slik at dette er menneskelig tale fra dere så forklar ham at du ikke burde snakket sånn om ham, men at det var som følge av at han har tedd seg slik han har.

Eksempel: Gutten Petter banker opp ungen min i skolegården ni dager på rad til neseblodet flyter: Jeg sier hjemme at jeg synes Petter er en forbannet drittunge osv og dette kommer Petter for øre.

Her ville jeg sagt til Petter og hans foreldre at jeg burde ikke sagt dette om Petter, men det kom som følge av en oppførsel fra Petter som var _fullstendig_ uakseptabel og jeg kan stå inne for det jeg mente selvom jeg ikke burde ordlagt meg slik overfor et barn.

Jeg vil gjerne at vi forsøker å løse dette sånn at Petter slutter å banke ungen min.

Eller: Petter og ungen min har masse konflikter. Noen ganger er de venner, noen ganger krangler de og ungen min klager stadig på Petter men deltar i krangelen selv også. Jeg har latt omtrent de samme ordene falle om Petter og Petter fikk høre det.

Da er det å gå til Petter og si at jeg ikke hørte Petter sin side før jeg sa sånn og at det ikke er riktig det jeg sa og at det var dårlig gjort og jeg er lei meg for det og kommer aldri til å si det igjen. Og deretter be Petter om unnskyldning - det er det vi lærer ungene våre at de skal for å løse slike problemer, så de skjønner at voksne noen ganger trenger å si unnskyld også.

[Gjest mora2]

Usj..Kjip situasjon..Men du er ikke den første, og heller ikke den siste som gjør den tabben..

Du kan jo unnskylde deg til gutten.

Kanskje det kan komme noe godt ut av situasjonen likevel.

Om han er fæl, vet jo foreldrene det bedre nå, og kan kanskje ta mer tak i problemet.

:0)