Vil ikke la han skrike seg i søvn men...

[Gjest Aimabel]

Jeg praktiserte ofte "sovne til puppen", selv om det førte til at jeg ikke kom meg opp av stolen etterpå...;-)

Men jeg fikk ihvertfall slappet av selv, kanskje duppet litt, evt lest litt eller sett på tv.

Trikset var: Sette seg godt til rette i en stol - ha nettopp vært på do - ha et bord innen armlengdes avstand med vann, kaffe, lesestoff, fjernkontroll til TV. Og så ammepute, slik at jeg slapp å holde babyen etter at han sovnet.

Hvis han sovner ved puppen så går det fint å legge han over i vogna. men når han er trøtt men ikke sulten, da blir det problemer.

[Gjest mimmar]

Ja, jeg får kanskje gjøre det. han er jo første barnet vårt og jeg vet ikke hva som er normalt. Føler bare at han er litt "vanskeligere" enn gjennomsnittet. Enten er han det, ellers er jeg skikkelig dårlig mor, for jeg synes ikke jeg får til dette her.

Når du er mor for første gang vil du få mange råd her og der. Alle tror de vet best. Bare ikke ta deg nær av det, de fleste førstegangsmødrene blir kritisert og får råd i hytt og pine. Bare ikke la selvtilliten din bli ødelagt av alle de som tror de vet best.

Som regel blie det mye bedre når andremann kommer.

Det kan være mange grunner til at han gråter. Kidd/kiss kan være en forklaring men det kan være mange andre årsaker også.

[Gjest Aimabel]

Når du er mor for første gang vil du få mange råd her og der. Alle tror de vet best. Bare ikke ta deg nær av det, de fleste førstegangsmødrene blir kritisert og får råd i hytt og pine. Bare ikke la selvtilliten din bli ødelagt av alle de som tror de vet best.

Som regel blie det mye bedre når andremann kommer.

Det kan være mange grunner til at han gråter. Kidd/kiss kan være en forklaring men det kan være mange andre årsaker også.

Man blir jo redd for at det er noe galt. Nå virker han rett og slett misfornøyd. Småhulker, roper og hoster. Vil ikke sitte i vippestol, vil ikke bæres, vil ikke ha pupp, vil ikke ligge i bag, vil ikke leke. Nå tar jeg han opp og han hylskriker. Så må jeg bare sitte der med han til han er så utslitt at han tar pupp eller sovner.

[Gjest Melbilla]

Man blir jo redd for at det er noe galt. Nå virker han rett og slett misfornøyd. Småhulker, roper og hoster. Vil ikke sitte i vippestol, vil ikke bæres, vil ikke ha pupp, vil ikke ligge i bag, vil ikke leke. Nå tar jeg han opp og han hylskriker. Så må jeg bare sitte der med han til han er så utslitt at han tar pupp eller sovner.

Hva med å trille ute en tur?

[Gjest Aimabel]

Hva med å trille ute en tur?

Jeg prøver å trille en tur hver dag, men jeg er jo redd han skal bli liggende å gråte hele turen, eller at jeg skal måtte sette meg i veikanten og amme. Jeg synes det er enda vondere at han gråter sånn ute, slik at andre hører det.

[Anonym 82]

Neida, vi er ikke travle. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle være litt sosial i permisjonstiden, men det blir så vanskelig hver gang jeg tar han med bort, så det er ikke så ofte jeg orker det. Høres koselig ut sånn du gjør det, jeg kan kanskje prøve. Føler liksom at jeg prøver alt, og ingenting funker. i dag skulle pappan trille han i søvn mens jeg sov, men han fikk det ikke til. Så kom han inn til meg og la babyen intil meg, men da skrek han fortsatt. Så jeg vet ikke.

Sånn tenkte jeg også - at jeg skulle være så sosial og oppleve så mye spennende sammen med babyen! Men ofte blir det så mye styr, at jeg venter heller til pappaen kommer fra jobb og kan være med. Det begynner å bli litt lettere nå da, som hun godtar å sove i vogna, det er lettere å amme, og hun får noe ut av å være borte selv også - synes det er morsomt å se andre mennsker og steder.

Men altså, senga forbinder han jo med det å sove. Dersom dere legger dere på sofaen, tenker han ikke nødvendigvis på at han ikke vil sove, men synes kanskje det er koselig å ligge der inntil deg. Han kan jo få en leke å plukke litt med dersom han ikke sovner med en gang. Puppen kan bare ligge der den, og vente til han har lyst på mer. Også sovner han og koser seg uten å føle "press" til å sove. Slik var det mye med mi i hvert fall... Men da må jo du være av samme slag som meg da, som klarer å ligge der i to timer og slappe av selv om det står en skitten kjele på benken eller jeg har ei klesvask som burde vært satt på. Det funker ikke hvis du stresser!

[Anonym 82]

Hvis han sovner ved puppen så går det fint å legge han over i vogna. men når han er trøtt men ikke sulten, da blir det problemer.

Jøss, er en baby noen gang ikke sulten?! He he:-) Det tror jeg ikke at skjedde noen gang da hun var så lita! Det måtte være hvis jeg hadde ammet, men så våknet hun idet jeg la henne i senga eller noe da... Da var hun jo mett.

Jenta mi sov nesten alltid med to timers mellomrom. Da ammet jeg før jeg la henne og når hun stod opp. Dermed gikk det jo ca. 1,5 timer mellom ammingene, og det gikk nesten alltid fint å amme henne i søvn!

[Mrs. Wallace]

Hvis han sovner ved puppen så går det fint å legge han over i vogna. men når han er trøtt men ikke sulten, da blir det problemer.

Bæresjal. Da kan han sovne i det mens du har armene fri og kan bevege deg rundt om du vil, og når han sover godt, kan du evt legge ham i senga/vogna.

[Gjest GA]

Jeg praktiserte ofte "sovne til puppen", selv om det førte til at jeg ikke kom meg opp av stolen etterpå...;-)

Men jeg fikk ihvertfall slappet av selv, kanskje duppet litt, evt lest litt eller sett på tv.

Trikset var: Sette seg godt til rette i en stol - ha nettopp vært på do - ha et bord innen armlengdes avstand med vann, kaffe, lesestoff, fjernkontroll til TV. Og så ammepute, slik at jeg slapp å holde babyen etter at han sovnet.

Sånn gjorde jeg også mye med førstemann. Fikk med meg litt formiddagssåper på tv på den måten...

[Gjest togli]

Sånn gjorde jeg også mye med førstemann. Fikk med meg litt formiddagssåper på tv på den måten...

Når eldstejenta var 12 mnd gammel ropte hun : "Gåo Likki, gåo!" og "løfta taket" med hendene...

Jeg så masse på Ricki Lake ..................

[Gjest Aimabel]

Bæresjal. Da kan han sovne i det mens du har armene fri og kan bevege deg rundt om du vil, og når han sover godt, kan du evt legge ham i senga/vogna.

Nå føler jeg meg virkelig vanskelig for jeg har prøvd det også! Han vil bare bæres liggende over armen, kolikkgrepet. I bæresjalet skriker han også. Er ikke såå enkelt :-)

[Spirello]

Når eldstejenta var 12 mnd gammel ropte hun : "Gåo Likki, gåo!" og "løfta taket" med hendene...

Jeg så masse på Ricki Lake ..................

Hehe.. kult! Da må du ha sett MYE ricki Lake ja.

[Gjest togli]

Hehe.. kult! Da må du ha sett MYE ricki Lake ja.

Jeg tror jeg så både en og to episoder hver dag *himle*

[PieLill]

Jeg har ingen tro på å slavisk følge "skrikemetoden".

Men jeg har heller ingen tro på å slavisk følge barnet-må-for-all-del-ikke-skrike-metoden. Noen unger skriker mer enn andre. Og det betyr ikke alltid at barnet har det forferdelig.

Iblant kan skriking bare bety at jeg-liker-best-å-bli-holdt-og-lullet-med-hele-tiden-og-gir-ikke-slipp-på-dette-privilegiet-uten-kamp.

Har du en pappa, tante, onkel, bestefar, bestemor eller andre av godt kaliber i nærheten? La dem overta og forlat åstedet, til ting fungerer bedre. Jeg må ha spart ganske mange måneder med hyl og nattevåk på den måten.

Logikken er at mamma ofte har vanskeligst for å takle å høre på hyling en stund. Barnet har vanskeligst for å takle at det er mamma som er der med pupp og greier uten å foreta seg noe.

Setter man inn en pappa eller andre barnet kjenner, men som er litt mindre sentimentale og lukter litt mindre mamma og pupp, kan problemet være løst på en uke eller mindre.

Når du tar barnet opp og ned av senga hver gang h*n hyler, blir ungen litt forvirret på hva som skal skje. Dessuten finner h*n at det er bare å vræle litt så slipper man senga.

Om resultatet uansett blir at du bysser/pupper barnet i søvn, er det mye bedre at du gjøre dette enn å dille med inn og ut av senga. Det er en dårlig vane og et mønster du kan måtte slite med å bryte. Ikke lær barnet å hyle seg ut av senga. Da er det bedre å utsette hele prosjektet med å lære kunne sovne alene i en seng.

Alternativt overlater du barnet til andre som har som intensjon og endre barnets vane. Så biter du sammen tennene og går. Og du går så langt bort at du ikke kommer tilbake og blander deg.

;-)

Du kan ikke bare tenke akutt skriking. Du må tenke på barnets helhetlige situasjon. Barnet tåler bedre å hyle noen kvelder enn at du kjører deg helt tom.

mvh

[jubalong70]

Jeg har ingen tro på å slavisk følge "skrikemetoden".

Men jeg har heller ingen tro på å slavisk følge barnet-må-for-all-del-ikke-skrike-metoden. Noen unger skriker mer enn andre. Og det betyr ikke alltid at barnet har det forferdelig.

Iblant kan skriking bare bety at jeg-liker-best-å-bli-holdt-og-lullet-med-hele-tiden-og-gir-ikke-slipp-på-dette-privilegiet-uten-kamp.

Har du en pappa, tante, onkel, bestefar, bestemor eller andre av godt kaliber i nærheten? La dem overta og forlat åstedet, til ting fungerer bedre. Jeg må ha spart ganske mange måneder med hyl og nattevåk på den måten.

Logikken er at mamma ofte har vanskeligst for å takle å høre på hyling en stund. Barnet har vanskeligst for å takle at det er mamma som er der med pupp og greier uten å foreta seg noe.

Setter man inn en pappa eller andre barnet kjenner, men som er litt mindre sentimentale og lukter litt mindre mamma og pupp, kan problemet være løst på en uke eller mindre.

Når du tar barnet opp og ned av senga hver gang h*n hyler, blir ungen litt forvirret på hva som skal skje. Dessuten finner h*n at det er bare å vræle litt så slipper man senga.

Om resultatet uansett blir at du bysser/pupper barnet i søvn, er det mye bedre at du gjøre dette enn å dille med inn og ut av senga. Det er en dårlig vane og et mønster du kan måtte slite med å bryte. Ikke lær barnet å hyle seg ut av senga. Da er det bedre å utsette hele prosjektet med å lære kunne sovne alene i en seng.

Alternativt overlater du barnet til andre som har som intensjon og endre barnets vane. Så biter du sammen tennene og går. Og du går så langt bort at du ikke kommer tilbake og blander deg.

;-)

Du kan ikke bare tenke akutt skriking. Du må tenke på barnets helhetlige situasjon. Barnet tåler bedre å hyle noen kvelder enn at du kjører deg helt tom.

mvh

Fullstendig enig med deg

[PieLill]

Man blir jo redd for at det er noe galt. Nå virker han rett og slett misfornøyd. Småhulker, roper og hoster. Vil ikke sitte i vippestol, vil ikke bæres, vil ikke ha pupp, vil ikke ligge i bag, vil ikke leke. Nå tar jeg han opp og han hylskriker. Så må jeg bare sitte der med han til han er så utslitt at han tar pupp eller sovner.

Det kan være helt forferdelig når de hyler slik.

Men det behøver ikke være noe verre enn at han er stuptrøtt og illsint og slett ikke vet hva han vil.

Her i gården var det faren som var flinkest med førstemann i slike situasjoner.

Svigermor var dreven hun også.

;-)

mvh

[PieLill]

Ja, jeg får bare gjøre det. Han vil gjerne ikke ha pupp først, prøver jo å gi han før jeg legger han. Men etter å ha tatt han opp og lagt han ned igjen noen ganger så vil han tilslutt ha, og så sovner han. Blir liksom ikke helt klok på han jeg, synes det er vanskelig. Føler meg så misslykka av og til da, gruer meg alltid til jeg skal ut med han, siden det bare blir bråk og kaos.

En misslykket mamma er ikke levende opptatt av at barnet skal ha det bra - slik som du er.

En vellykket mamma kan godt være i tvil om hva som er best for barnet.

;-)

Når en baby hyler tenker jeg ikke at moren gjør en dårlig jobb bare derfor. Tvert imot er det da man ser hvilken enorm omsorg moren viser også når skrikingen ikke tar slutt med en gang.

Det er greit å prøve å feile litt. Og det er helt greit at man ikke gjør alle ting perfekt hele tiden. Barnet ditt mangler da hverken mat, klær, hygiene, passelig varme, oppmerksomhet, omsorg, omtanke og kjærlighet.

Men alle babyer illskriker iblant selv om de får alt dette og er friske og har det godt på alle måter. Og det hender de gjør det når de blir eldre også....

;-)

mvh

[PieLill]

Jeg kan ikke tro at han kan være syk. han er i godt humør også spesielt om morgenen. Og han spiser og legger på seg som han skal. Han er fysisk sterk og jeg tror han har temperament for jeg merker han blir sint når han ikke får tak i leker og sånt.

Stol på din egen dømmekraft!

mvh

[PieLill]

Neida, vi er ikke travle. Jeg hadde sett for meg at jeg skulle være litt sosial i permisjonstiden, men det blir så vanskelig hver gang jeg tar han med bort, så det er ikke så ofte jeg orker det. Høres koselig ut sånn du gjør det, jeg kan kanskje prøve. Føler liksom at jeg prøver alt, og ingenting funker. i dag skulle pappan trille han i søvn mens jeg sov, men han fikk det ikke til. Så kom han inn til meg og la babyen intil meg, men da skrek han fortsatt. Så jeg vet ikke.

Det beste du kan gjøre når pappaen skal overta er å forsvinne ut av huset og slå av mobiltelefonen!

Da kommer han til å finne ut av det. Men ikke gi for mange instrukser på forhånd.

mvh

[Anonym 82]

Det beste du kan gjøre når pappaen skal overta er å forsvinne ut av huset og slå av mobiltelefonen!

Da kommer han til å finne ut av det. Men ikke gi for mange instrukser på forhånd.

mvh

Oi! Hvilken mamma klarer å gå fra en så liten baby og SLÅ AV telefonen??!?! Ikke at det er noe galt i det, men jeg hadde fått abstinenser...!