Vil ikke la han skrike seg i søvn men...

[Gjest Aimabel]

Oi! Hvilken mamma klarer å gå fra en så liten baby og SLÅ AV telefonen??!?! Ikke at det er noe galt i det, men jeg hadde fått abstinenser...!

Jeg kan ikke gjøre det ihvertfall. Han tar ikke flaske og så småspiser han, så jeg vet aldri om han er mett eller hvor lenge det er til neste måltid.

[PieLill]

Oi! Hvilken mamma klarer å gå fra en så liten baby og SLÅ AV telefonen??!?! Ikke at det er noe galt i det, men jeg hadde fått abstinenser...!

Det fikk jeg også. Særlig med den første. Og de første gangene lot jeg ikke bare telefonen stå på. Jeg ringte flere ganger.

;-)

Men etter hvert forsto jeg jo at mitt blotte nærvær i visse situasjoner undergravde far-barnforholdet. Så da var det bare å ta seg sammen og pelle seg vekk.

Det er en av de beste investeringene jeg har gjort i tillegg til den tiden jeg har brukt på mann og barn.

mvh

[Gjest Aimabel]

Det beste du kan gjøre når pappaen skal overta er å forsvinne ut av huset og slå av mobiltelefonen!

Da kommer han til å finne ut av det. Men ikke gi for mange instrukser på forhånd.

mvh

Njaa, jeg går ut en gang i blandt men har på mobilen! Han ringer bare om det er helt krise da, om babyen er sulten.

Pappaen skulle legge babyen ute i dag så jeg skulle få sove. Da han kom inn til meg med babyen igjen så jeg kunne amme, så var gutten iskald stakar. Pappaen er flink da, men ikke alltid han tenker seg om, det var jo kaldt ute! Når sånt skjer så synes jeg det er vanskelig å overlate ansvaret.

[Gjest Aimabel]

Det kan være helt forferdelig når de hyler slik.

Men det behøver ikke være noe verre enn at han er stuptrøtt og illsint og slett ikke vet hva han vil.

Her i gården var det faren som var flinkest med førstemann i slike situasjoner.

Svigermor var dreven hun også.

;-)

mvh

Jeg klarer ikke høre på at han gråter uten å være hos han selv, så da pleier jeg la pappan overta så lukker jeg døra og setter på musikk. Men nå er det jeg som er hjemme med han da, så jeg må få til dette her selv.

[PieLill]

Njaa, jeg går ut en gang i blandt men har på mobilen! Han ringer bare om det er helt krise da, om babyen er sulten.

Pappaen skulle legge babyen ute i dag så jeg skulle få sove. Da han kom inn til meg med babyen igjen så jeg kunne amme, så var gutten iskald stakar. Pappaen er flink da, men ikke alltid han tenker seg om, det var jo kaldt ute! Når sånt skjer så synes jeg det er vanskelig å overlate ansvaret.

Jeg forstår det ikke er enkelt å stole på pappa.

Men husk at du sikkert tenkte en masse på alle disse tingene mens du gikk gravid. Du har kanskje venninner du har studert i detalj på disse områdene. Mulig du også passet småttiser i din barndom / ungdom.

Han har kanskje hatt en eller annen vag forestilling om at babyer må ha klær, bleier, pupp og barnesete. Han må kanskje _begynne_ å finne ut av alle tingene som er selvfølgelig for deg nå.

Ikke gi ham sparken når han gjør feil. Ikke misstro ham eller bli sint. Forklar vennlig som du ville gjort til en nybegynner... Gi ham ro og fred til å prøve og feile. Gi ham anerkjennelse og tillit.

Og for all del, gi ham rett til egne meninger og egen forståelse av barnet. Husk at selv om det kan komme som et sjokk på mange mødre, hender det at fedre ser og forstår barna bedre på enkelte områder enn mødrene...

;-)

mvh

[PieLill]

Jeg klarer ikke høre på at han gråter uten å være hos han selv, så da pleier jeg la pappan overta så lukker jeg døra og setter på musikk. Men nå er det jeg som er hjemme med han da, så jeg må få til dette her selv.

Jobber pappaen fast på dagtid?

Hva med å f.eks. la pappaen overta kveldstellet og leggingen om kvelden. Stikk gjerne til en venninne mens han gjør det.

Poenget er at dette bringer pappaen på bane og skaper verdifull kontakt mellom dem. Man begynner å bryte mønsteret med at pappaen "hjelper" deg i stedet for at dere tar et ansvar sammen.

Du får verdifull avlastning.

Og etter som pappaen går fra å være "sporadisk hjelpegutt" til far med selvstendig ansvar, vil han også få selvstendige meninger og måter og takle ting på.

Dette vil tilføre barnet mye positivt. I tillegg vil pappaen komme med viktige og nyttige problemløsninger du ikke var i stand til å se.

Sist, men ikke minst. Jo kjappere du er med å få pappaen på banen, ikke som din assisten, men likeverdige medansvarlige, jo mindre blir sjansen for at du ender opp som gift/samboende alenemamma.

mvh

mvh

[PieLill]

Jeg kan ikke gjøre det ihvertfall. Han tar ikke flaske og så småspiser han, så jeg vet aldri om han er mett eller hvor lenge det er til neste måltid.

En halv time går sikkert greit.

mvh

[Anonym 82]

Det fikk jeg også. Særlig med den første. Og de første gangene lot jeg ikke bare telefonen stå på. Jeg ringte flere ganger.

;-)

Men etter hvert forsto jeg jo at mitt blotte nærvær i visse situasjoner undergravde far-barnforholdet. Så da var det bare å ta seg sammen og pelle seg vekk.

Det er en av de beste investeringene jeg har gjort i tillegg til den tiden jeg har brukt på mann og barn.

mvh

Det er helt sikkert sant! Men at hun skal klare å gjøre det første gang hun skal gå avgårde uten babyen, det er å forvente for mye tror jeg... Vi vil jo gjerne tro at de er 100% avhengige av mamma;-)

[Anonym 82]

Jeg kan ikke gjøre det ihvertfall. Han tar ikke flaske og så småspiser han, så jeg vet aldri om han er mett eller hvor lenge det er til neste måltid.

Han hadde helt sikkert klart seg uten deg et par timer uansett, og kanskje til og med lært seg å spise skikkelig når han først spiste. Både fordi han da var skikkelig sulten, og fordi han visste at puppen kanskje ikke var tilgjengelig på en liten stund igjen. Men jeg har fortsatt ikke klart det, og mi er 7,5 mnd;-)

[PieLill]

Det er helt sikkert sant! Men at hun skal klare å gjøre det første gang hun skal gå avgårde uten babyen, det er å forvente for mye tror jeg... Vi vil jo gjerne tro at de er 100% avhengige av mamma;-)

Jeg burde kanskje spesifisert bedre at dette var målet å sikte mot. Men at det kanskje lettest nås i etapper.

;-)

mvh

[Anonym 82]

Jeg burde kanskje spesifisert bedre at dette var målet å sikte mot. Men at det kanskje lettest nås i etapper.

;-)

mvh

Da hadde jeg nok vært mer åpen for å vurdere det ja:-)

[PieLill]

Da hadde jeg nok vært mer åpen for å vurdere det ja:-)

Har iblant litt sans for sjokkeffekten ved å presentere målet uten å nevne etappene. Men det virker jo ikke alltid.

;-)

mvh

[Gjest Aimabel]

Jeg forstår det ikke er enkelt å stole på pappa.

Men husk at du sikkert tenkte en masse på alle disse tingene mens du gikk gravid. Du har kanskje venninner du har studert i detalj på disse områdene. Mulig du også passet småttiser i din barndom / ungdom.

Han har kanskje hatt en eller annen vag forestilling om at babyer må ha klær, bleier, pupp og barnesete. Han må kanskje _begynne_ å finne ut av alle tingene som er selvfølgelig for deg nå.

Ikke gi ham sparken når han gjør feil. Ikke misstro ham eller bli sint. Forklar vennlig som du ville gjort til en nybegynner... Gi ham ro og fred til å prøve og feile. Gi ham anerkjennelse og tillit.

Og for all del, gi ham rett til egne meninger og egen forståelse av barnet. Husk at selv om det kan komme som et sjokk på mange mødre, hender det at fedre ser og forstår barna bedre på enkelte områder enn mødrene...

;-)

mvh

Tusen takk for gode råd. Akkurat det du sier der er jeg opptatt av og tenkt mye på. Det _er_ vanskelig. Jeg kommenterer aldri om han har tatt på pysjen om dagen, eller om han har tatt på for små klær, stygge klær. Jeg lar de være i fred på badet. Første gangen han fikk en skikkelig bæsjebleie hørte jeg fra badet: "Ææææsj!!! :-) Nå tror jeg vi må få hjelp av mamma." Jeg bare la dyna godt over hodet og snorket videre jeg :-)

[Gjest Aimabel]

Jobber pappaen fast på dagtid?

Hva med å f.eks. la pappaen overta kveldstellet og leggingen om kvelden. Stikk gjerne til en venninne mens han gjør det.

Poenget er at dette bringer pappaen på bane og skaper verdifull kontakt mellom dem. Man begynner å bryte mønsteret med at pappaen "hjelper" deg i stedet for at dere tar et ansvar sammen.

Du får verdifull avlastning.

Og etter som pappaen går fra å være "sporadisk hjelpegutt" til far med selvstendig ansvar, vil han også få selvstendige meninger og måter og takle ting på.

Dette vil tilføre barnet mye positivt. I tillegg vil pappaen komme med viktige og nyttige problemløsninger du ikke var i stand til å se.

Sist, men ikke minst. Jo kjappere du er med å få pappaen på banen, ikke som din assisten, men likeverdige medansvarlige, jo mindre blir sjansen for at du ender opp som gift/samboende alenemamma.

mvh

mvh

Jo, du sier noe viktig! Jeg synes det er viktig at de to er mye sammen, gjerne alene. Pappa jobber annenhver uke sent og tidlig. Når han jobber sent så står han opp med mini og så er de sammen et par timer alene om morgenen. Når han jobber tidlig så tar han kveldsstellet. Jeg hører at de tøyser å koser seg, det er så hyggelig å høre :-) Det hender også at jeg stikker ut og trener en halvtime. Men det blir jo ofte sånn at jeg ber han om å passe på babyen...

[Sofline]

Han er altfor liten til å skrike seg i søvn alene. Sønnen min hadde også en sånn periode da han var tre månder, og jeg trodde jeg skulle gå ut av mitt gode skinn. Det gikk heldigvis over. Det som fungerte var tålmodighet, tålmodighet og tålmodighet.

Jeg anbefaler metoden som er beskrevet på denne hjemmesiden (hvis du gidder å lese dansk), vi har praktisert en lignende måte å få sønnen vår til å sove på:

http://www.sovecoach.dk

[Sofline]

Ja, jeg får kanskje gjøre det. han er jo første barnet vårt og jeg vet ikke hva som er normalt. Føler bare at han er litt "vanskeligere" enn gjennomsnittet. Enten er han det, ellers er jeg skikkelig dårlig mor, for jeg synes ikke jeg får til dette her.

Du er ikke dårlig til noe bare fordi du ikke får til noe du ikke har prøvd før. I hvert fall halvparten av barna jeg kjenner har hatt en eller flere slike perioder som din sønn. En venninne av meg har en baby som er mye vanskeligere enn din. Min egen som nå er et halvt år har hatt flere sånne perioder. Et par jeg kjenner har to barn som nå går på barneskolen. Da de var babyer skulle de ligge i bærebaggen for å sovne. Det høres kanskje enkelt ut, men foreldrene måtte holde i stroppene og svinge dem frem og tilbake mellom bena før de sovnet, lenge....

[PieLill]

Jo, du sier noe viktig! Jeg synes det er viktig at de to er mye sammen, gjerne alene. Pappa jobber annenhver uke sent og tidlig. Når han jobber sent så står han opp med mini og så er de sammen et par timer alene om morgenen. Når han jobber tidlig så tar han kveldsstellet. Jeg hører at de tøyser å koser seg, det er så hyggelig å høre :-) Det hender også at jeg stikker ut og trener en halvtime. Men det blir jo ofte sånn at jeg ber han om å passe på babyen...

Høres flott ut.

''Men det blir jo ofte sånn at jeg ber han om å passe på babyen...''

På en måte er det jo bare en detalj. Men det blir ofte mye god bevisstgjøring ut av å forandre slike detaljer.

;-)

mvh

[PieLill]

Tusen takk for gode råd. Akkurat det du sier der er jeg opptatt av og tenkt mye på. Det _er_ vanskelig. Jeg kommenterer aldri om han har tatt på pysjen om dagen, eller om han har tatt på for små klær, stygge klær. Jeg lar de være i fred på badet. Første gangen han fikk en skikkelig bæsjebleie hørte jeg fra badet: "Ææææsj!!! :-) Nå tror jeg vi må få hjelp av mamma." Jeg bare la dyna godt over hodet og snorket videre jeg :-)

Da er du langt flinkere enn jeg var med førsten.

;-)

Dette kommer dere alle tre til å nyte godt av.

mvh

[Gjest Aimabel]

Han er altfor liten til å skrike seg i søvn alene. Sønnen min hadde også en sånn periode da han var tre månder, og jeg trodde jeg skulle gå ut av mitt gode skinn. Det gikk heldigvis over. Det som fungerte var tålmodighet, tålmodighet og tålmodighet.

Jeg anbefaler metoden som er beskrevet på denne hjemmesiden (hvis du gidder å lese dansk), vi har praktisert en lignende måte å få sønnen vår til å sove på:

http://www.sovecoach.dk

Åh, tusen tusen takk for linken!!! Det var akkurat en metode som passer for oss :-)

I forigårs prøvde vi noe lignende da han våknet opp igjen etter amming så laget pappaen "summetone" mens han la hånda på magen til babyen. Både babyen og jeg sovnet av den monotone lyden :-D

I går kveld prøvde vi det igjen. Da måtte vi benytte opp/ned mange ganger, men ikke mer enn tre kvarter tok det før han sovnet, det er jo ikke så værst til å være starten!

Nå i dag har vi lagt han ut i vogna to ganger uten noe gråt. Har ikke vugget eller trillet kun laget "summetone" så han kan høre at jeg er der.

Dette var virkelig en lettelse. Blir sikkert endel jobbing med det men for en god investering. Tenk at han klarer å sovne av seg selv, til og med uten smokk.

[Sofline]

Åh, tusen tusen takk for linken!!! Det var akkurat en metode som passer for oss :-)

I forigårs prøvde vi noe lignende da han våknet opp igjen etter amming så laget pappaen "summetone" mens han la hånda på magen til babyen. Både babyen og jeg sovnet av den monotone lyden :-D

I går kveld prøvde vi det igjen. Da måtte vi benytte opp/ned mange ganger, men ikke mer enn tre kvarter tok det før han sovnet, det er jo ikke så værst til å være starten!

Nå i dag har vi lagt han ut i vogna to ganger uten noe gråt. Har ikke vugget eller trillet kun laget "summetone" så han kan høre at jeg er der.

Dette var virkelig en lettelse. Blir sikkert endel jobbing med det men for en god investering. Tenk at han klarer å sovne av seg selv, til og med uten smokk.

Så bra at det går bedre. Lykke til videre! :-)

PS! Ikke gi opp hvis han nå begynner å sovne lett, men får en periode igjen hvor han er vanskelig å legge igjen. Det er helt normalt med sånnne perioder.