Å kvalifisere som foreldre

[Gjest Sint i dag]

Jeg må bare si at jeg er forundret over at noen kan svare meg slik som i tråden om SFO. Basert på at jeg har noen travle dager i årsoppgjøret som gjør at jeg må jobbe noen 12 timers dager så bør jeg ikke ha unger??? Eller tror vedkommende at jeg jobber 12 timer hver dag?

Og noen svarer at vedkommende som sa dette ikke vet om jeg jobber deltid ellers i året. Og det er jo rett. Men implisitt ligger det jo også her en hentydning til at det er galt å jobbe fullt også?

Jeg har en ansvarsfull jobb og av og til er det lange dager, men i gjennomsnitt jobber jeg ikke stort mer enn 100%. Så da jobber jeg vel ikke mer enn en lærer?

Jammen ikke lett å tilfredsstille alle krav her i verden... Her prøver vi så godt vi kan å overleve i hverdagen med alt som skal gjøres og rekkes. Er det ikke liksom meningen at vi skal klare alt da? Både barn, unger, leksehjelp, hus, baking, hage, parforhold, og kanskje litt egentid og trening?

Kanskje vi skulle bli flinkere til ikke å dømme? Ihvertfall når vi ikke aner hvordan resten av historien til hverandre er?

[Gjest prust]

Det er klart at du er fullt ut kvalifisert som foreldre dersom du en gang i mellom jobber 12 timers dager! Det har da min mann gjort i lange perioder - men ikke nå i høst. Jeg har også lange dager innimellom - da jobber jeg kanskje fra 9-17 - og deretter 21-24 - prøver å skjerme ettermiddagen, men når ungene er i seng jobber jeg mye hjemmefra. Jeg reiser også en del med jobben - og er da borte 2-4 dager noen ganger i året, og da jobber jeg MYE, for så å kunne avspasere f.eks. i ferier eller på planleggingsdager, eller ha kortere dager.

Vi har hatt det slik at jeg har jobbet 70% og mannen min (i teorien) 100% (men med enormt mange ekstratimer som han egentlig skal avspasere, men aldri har tid til).

Vi prøver oss nå med at jeg jobber 80%, og mannen min 60% (han er sykemeldt 40% nå i høst) - og på sikt vil kanskje han redusere sin stilling til 80%.

Det er viktig at foreldrene trives med sin jobb - det tror jeg barna også ser og opplever som positivt - MEN det er viktig å rydde tid både i hverdagen til familietid, og til ferier.

Barna forstår hvis det er unntakene når foreldrene jobber ekstra mye. Hvos det er mer regelen, kan det jo skape avstand og savn - tror jeg.

[Gjest Sint i dag]

Det er klart at du er fullt ut kvalifisert som foreldre dersom du en gang i mellom jobber 12 timers dager! Det har da min mann gjort i lange perioder - men ikke nå i høst. Jeg har også lange dager innimellom - da jobber jeg kanskje fra 9-17 - og deretter 21-24 - prøver å skjerme ettermiddagen, men når ungene er i seng jobber jeg mye hjemmefra. Jeg reiser også en del med jobben - og er da borte 2-4 dager noen ganger i året, og da jobber jeg MYE, for så å kunne avspasere f.eks. i ferier eller på planleggingsdager, eller ha kortere dager.

Vi har hatt det slik at jeg har jobbet 70% og mannen min (i teorien) 100% (men med enormt mange ekstratimer som han egentlig skal avspasere, men aldri har tid til).

Vi prøver oss nå med at jeg jobber 80%, og mannen min 60% (han er sykemeldt 40% nå i høst) - og på sikt vil kanskje han redusere sin stilling til 80%.

Det er viktig at foreldrene trives med sin jobb - det tror jeg barna også ser og opplever som positivt - MEN det er viktig å rydde tid både i hverdagen til familietid, og til ferier.

Barna forstår hvis det er unntakene når foreldrene jobber ekstra mye. Hvos det er mer regelen, kan det jo skape avstand og savn - tror jeg.

Enig med deg i mye. Jeg jobber også gjerne hjemmefra. Men kan ikke jobbe så ofte etter at ungene har lagt seg - for da legger jeg meg selv. Må legge meg mellom 21 og 22 for å få nok søvn har jeg funnet ut.

Og nei - jeg kan ikke venne meg til mindre søvn. Har prøvd og da bare såvidt eksisterer jeg...

Trenger ca 9 timer for å være uthvilt. Selvfølgelig blir det mindre av og til hvis jeg feks er i forening el - og da her resten av uka ødelagt...

Trøsten er at jeg bare trenger å sove ut i helgene hvis vi skal ut på noe i helgen....

[Gjest Gulla Wiltersen]

Det var jeg som sa at vi ikke visste m det kanskje var kona til julenissen. Med det mente jeg på ingen måte å antyde at det er noe problem å jobbe fullt og oppdra barn. Jeg jobber i overkant av full stilling selv jeg - med barn og full pakke. Går helt fint.

Jeg håper du ikke følte at jeg kritiserte deg - poenget mitt var at det ikke var Tårnfrid, ikke at det kun er fru nisse som har lov til å måtte jobbe mye i jula fordi hun er på deltid ellers :-)

[Gjest Sint i dag]

Det var jeg som sa at vi ikke visste m det kanskje var kona til julenissen. Med det mente jeg på ingen måte å antyde at det er noe problem å jobbe fullt og oppdra barn. Jeg jobber i overkant av full stilling selv jeg - med barn og full pakke. Går helt fint.

Jeg håper du ikke følte at jeg kritiserte deg - poenget mitt var at det ikke var Tårnfrid, ikke at det kun er fru nisse som har lov til å måtte jobbe mye i jula fordi hun er på deltid ellers :-)

Nei jeg siktet ikke til deg :-)

Men har bare den "utilstrekkelige" følelsen i dag. Føler at jeg i årevis har balansert på grensen til hva jeg orker. Gjør så godt jeg kan på alle områder - men det virker som om det alltid er noen som må kritisere.

Kanskje folk ikke tåler at noen klarer "alt"? Da MÅ det liksom være noe å "ta oss" på?? Jeg mener - de som jobber deltid eller ikke jobber skal ta de fulltidsarbeidende. Svigermor skal "ta" om jeg har det strøkent nok - eller har nok sorter julekaker. Det samme gjelder resten av svigerfamilien. Man opplever et press om å trene og se "vakker" ut. Ungene skal gå på mange forskjellige fritidsaktiviteter og man skal stille opp på dugnader og kakebaking og helst være trener eller oppmann el. Man skal overta jobben til lærerne på kveldstid. Skolen lager lekseplaner som ofte framstår som gåter for oss ikke innvidde. Dermed må vi ringe rundt for å få forklaring hva som menes. Alt for å stresse oss enda mer opp?

Jeg bryr meg egentlig ikke vanligvis altså - men syns folk burde tenke seg litt om før de kom med sånne kommentarer.

Slike ting som det med SFO er så irriterende - det gjør det bare enda mer travelt.. Har vært frustrert over dette i dagevis - men nå skal jeg snart slutte å være frustrert :-) lover...

[Gjest Gulla Wiltersen]

Nei jeg siktet ikke til deg :-)

Men har bare den "utilstrekkelige" følelsen i dag. Føler at jeg i årevis har balansert på grensen til hva jeg orker. Gjør så godt jeg kan på alle områder - men det virker som om det alltid er noen som må kritisere.

Kanskje folk ikke tåler at noen klarer "alt"? Da MÅ det liksom være noe å "ta oss" på?? Jeg mener - de som jobber deltid eller ikke jobber skal ta de fulltidsarbeidende. Svigermor skal "ta" om jeg har det strøkent nok - eller har nok sorter julekaker. Det samme gjelder resten av svigerfamilien. Man opplever et press om å trene og se "vakker" ut. Ungene skal gå på mange forskjellige fritidsaktiviteter og man skal stille opp på dugnader og kakebaking og helst være trener eller oppmann el. Man skal overta jobben til lærerne på kveldstid. Skolen lager lekseplaner som ofte framstår som gåter for oss ikke innvidde. Dermed må vi ringe rundt for å få forklaring hva som menes. Alt for å stresse oss enda mer opp?

Jeg bryr meg egentlig ikke vanligvis altså - men syns folk burde tenke seg litt om før de kom med sånne kommentarer.

Slike ting som det med SFO er så irriterende - det gjør det bare enda mer travelt.. Har vært frustrert over dette i dagevis - men nå skal jeg snart slutte å være frustrert :-) lover...

Jeg har skilt meg fra en voldelig bølle, jeg har slanket meg nesten femti kilo, jeg tjener godt og har et hus jeg selv synes er fint og en bil som er helt i orden. Jeg forsøker å være grei med andre mennesker og bidra med noe positivt der jeg kan.

Hva tror du er de vanligste tilbakemeldingene - spes her inne?

Jeg har fremdeles et behov for å slanke meg siden jeg bruker 44 i bukser (tør ikke å si at det hender jeg bruker 46 også), jeg tror alle menn er voldelige bare fordi jeg har vært gift med en, jeg tar ikke vare på ungene mine fordi jeg sitter på dol, sånne som meg som jobber fullt tar jo ikke stort vare på ungene sine uansett osv osv osv.

Det bare er sånn. Noen har så mye magesyre i magen sin at det popper opp overalt. Hev deg over det og tenk at de sikkert sliter fælt med en emosjonell halsbrann når det blir sånn.

Du fikk masse sympati også - ta med deg det isteden. Vi er mange som godt skjønner at dette er et veldig leit problem - jeg er i høyeste grad blant dem.

[Gjest Sint i dag]

Jeg har skilt meg fra en voldelig bølle, jeg har slanket meg nesten femti kilo, jeg tjener godt og har et hus jeg selv synes er fint og en bil som er helt i orden. Jeg forsøker å være grei med andre mennesker og bidra med noe positivt der jeg kan.

Hva tror du er de vanligste tilbakemeldingene - spes her inne?

Jeg har fremdeles et behov for å slanke meg siden jeg bruker 44 i bukser (tør ikke å si at det hender jeg bruker 46 også), jeg tror alle menn er voldelige bare fordi jeg har vært gift med en, jeg tar ikke vare på ungene mine fordi jeg sitter på dol, sånne som meg som jobber fullt tar jo ikke stort vare på ungene sine uansett osv osv osv.

Det bare er sånn. Noen har så mye magesyre i magen sin at det popper opp overalt. Hev deg over det og tenk at de sikkert sliter fælt med en emosjonell halsbrann når det blir sånn.

Du fikk masse sympati også - ta med deg det isteden. Vi er mange som godt skjønner at dette er et veldig leit problem - jeg er i høyeste grad blant dem.

Takk - ja jeg vet jeg fikk masse sympati - ikke at det var det jeg var ute etter da. Jeg hadde kanskje håpet at noen kunne slått i bordet med et lovverk...

... nå tror jeg at jeg også kjente deg igjen forresten :-) bare kjekt det! Håper det går bra med dere.

[pusi]

Nei jeg siktet ikke til deg :-)

Men har bare den "utilstrekkelige" følelsen i dag. Føler at jeg i årevis har balansert på grensen til hva jeg orker. Gjør så godt jeg kan på alle områder - men det virker som om det alltid er noen som må kritisere.

Kanskje folk ikke tåler at noen klarer "alt"? Da MÅ det liksom være noe å "ta oss" på?? Jeg mener - de som jobber deltid eller ikke jobber skal ta de fulltidsarbeidende. Svigermor skal "ta" om jeg har det strøkent nok - eller har nok sorter julekaker. Det samme gjelder resten av svigerfamilien. Man opplever et press om å trene og se "vakker" ut. Ungene skal gå på mange forskjellige fritidsaktiviteter og man skal stille opp på dugnader og kakebaking og helst være trener eller oppmann el. Man skal overta jobben til lærerne på kveldstid. Skolen lager lekseplaner som ofte framstår som gåter for oss ikke innvidde. Dermed må vi ringe rundt for å få forklaring hva som menes. Alt for å stresse oss enda mer opp?

Jeg bryr meg egentlig ikke vanligvis altså - men syns folk burde tenke seg litt om før de kom med sånne kommentarer.

Slike ting som det med SFO er så irriterende - det gjør det bare enda mer travelt.. Har vært frustrert over dette i dagevis - men nå skal jeg snart slutte å være frustrert :-) lover...

Du må snarest kvitte deg med den utilstrekkelige følelsen.

Ungene blir ikke syke om det ikke er nyvasket hus hver uke.

Svigermor har aldri vært i deres sted (min mor finner også lett på å nevne ting vi ikke har gjort), og uttalelser fra henne kan man ikke ta hensyn til.

Man kan fint ta med kjøpeboller, en pose sjokolade eller litt frukt (helst druer som man slipper å skrelle) til skoleavslutningen.

Julaften kommer selv om man ikke har vasket vegger og tak.

Jeg har blitt flinkere til å ta hensyn til meg selv i det siste, og unner alle andre den samme gleden.

Jeg ville også blitt sur om min SFO hadde gjort det samme som din. Heldigvis så ordner det seg for snille jenter ;o))

[Gjest Gulla Wiltersen]

Takk - ja jeg vet jeg fikk masse sympati - ikke at det var det jeg var ute etter da. Jeg hadde kanskje håpet at noen kunne slått i bordet med et lovverk...

... nå tror jeg at jeg også kjente deg igjen forresten :-) bare kjekt det! Håper det går bra med dere.

Det høres sånn ut - ja, det går veldig fint :-)

[Gjest mora2]

Og kanskje man skulle senke kravene litt også.. ;0)

[Mrs. Wallace]

Nei jeg siktet ikke til deg :-)

Men har bare den "utilstrekkelige" følelsen i dag. Føler at jeg i årevis har balansert på grensen til hva jeg orker. Gjør så godt jeg kan på alle områder - men det virker som om det alltid er noen som må kritisere.

Kanskje folk ikke tåler at noen klarer "alt"? Da MÅ det liksom være noe å "ta oss" på?? Jeg mener - de som jobber deltid eller ikke jobber skal ta de fulltidsarbeidende. Svigermor skal "ta" om jeg har det strøkent nok - eller har nok sorter julekaker. Det samme gjelder resten av svigerfamilien. Man opplever et press om å trene og se "vakker" ut. Ungene skal gå på mange forskjellige fritidsaktiviteter og man skal stille opp på dugnader og kakebaking og helst være trener eller oppmann el. Man skal overta jobben til lærerne på kveldstid. Skolen lager lekseplaner som ofte framstår som gåter for oss ikke innvidde. Dermed må vi ringe rundt for å få forklaring hva som menes. Alt for å stresse oss enda mer opp?

Jeg bryr meg egentlig ikke vanligvis altså - men syns folk burde tenke seg litt om før de kom med sånne kommentarer.

Slike ting som det med SFO er så irriterende - det gjør det bare enda mer travelt.. Har vært frustrert over dette i dagevis - men nå skal jeg snart slutte å være frustrert :-) lover...

Nøkkelen til et lykkelig liv er å legge lista lavt for de tingene som _ikke_ er viktige for akkurat deg.

Jeg nekter å forholde meg til hva andre måtte mene om vinduspussen eller gulvvasken min. De får riste på hodet så mye de vil. Det er ikke viktig nok for meg, og dermed kommer det et godt stykke ned på prioriteringslista når ting er travle.

Sett deg ned og tenk over hva som gjør deg glad, hva som bare er et ork og hva som er viktigst for at hverdagen din skal føles grei. Så prioriterer du deretter. Er det feks viktig for din egen, personlige lykke å ha masse julekaker, fortsetter du med det. Men dersom det bare er pga av et uttalt eller uutallt press fra andre, gir du blanke og kjøper ferdigkaker.

Hvis man strekker seg i alle retninger, blir man utslitt - og enda mer sårbar for kritikk. Pass på deg selv, pass på ungene dine, gjør jobben din og ta valgene dine - så kan alle andre passe sine. Sånn cirka. )

[fyrlykt]

Jeg tror ikke det er fordømming, og du blir kanskje opprørt fordi det tross alt pirrer i din samvittighet.

Det er så lett å glemme at barneårene går fort, og tapt tid med barna kan aldri tas igjen. Barna har vi her og nå, i morgen er de voksne.

[Gjest prust]

Nøkkelen til et lykkelig liv er å legge lista lavt for de tingene som _ikke_ er viktige for akkurat deg.

Jeg nekter å forholde meg til hva andre måtte mene om vinduspussen eller gulvvasken min. De får riste på hodet så mye de vil. Det er ikke viktig nok for meg, og dermed kommer det et godt stykke ned på prioriteringslista når ting er travle.

Sett deg ned og tenk over hva som gjør deg glad, hva som bare er et ork og hva som er viktigst for at hverdagen din skal føles grei. Så prioriterer du deretter. Er det feks viktig for din egen, personlige lykke å ha masse julekaker, fortsetter du med det. Men dersom det bare er pga av et uttalt eller uutallt press fra andre, gir du blanke og kjøper ferdigkaker.

Hvis man strekker seg i alle retninger, blir man utslitt - og enda mer sårbar for kritikk. Pass på deg selv, pass på ungene dine, gjør jobben din og ta valgene dine - så kan alle andre passe sine. Sånn cirka. )

Dette var et klokt innlegg!!!

''Jeg nekter å forholde meg til hva andre måtte mene om vinduspussen eller gulvvasken min. De får riste på hodet så mye de vil. Det er ikke viktig nok for meg, og dermed kommer det et godt stykke ned på prioriteringslista når ting er travle.''

Sånn har jeg prøvd å tenke, men kanskje ikke så bevisst. Jeg er ingen super-husmor, men jeg er likevel en god mamma, og vi har et godt hjem. Vi har det ikke så ryddig og rent, men rent nok, og nesten ryddig nok. jeg er vokst opp med en god mamma, men hun er forferdelig rotete, og vi var ofte flaue for å ha folk med hjem - og det ønsker jeg ikke for mine barn.

Det med julekakene var et godt eksempel. Jeg liker å bake, og synes det er koselig å ha ungene med på det. Og jeg prioriterer det helt klart fremfor vindusvask og stryking! I adventstida vil jeg heller ha gode opplevelser sammen med ungene (teater og konserter) fremfor å bruke tid på nedvask.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Nøkkelen til et lykkelig liv er å legge lista lavt for de tingene som _ikke_ er viktige for akkurat deg.

Jeg nekter å forholde meg til hva andre måtte mene om vinduspussen eller gulvvasken min. De får riste på hodet så mye de vil. Det er ikke viktig nok for meg, og dermed kommer det et godt stykke ned på prioriteringslista når ting er travle.

Sett deg ned og tenk over hva som gjør deg glad, hva som bare er et ork og hva som er viktigst for at hverdagen din skal føles grei. Så prioriterer du deretter. Er det feks viktig for din egen, personlige lykke å ha masse julekaker, fortsetter du med det. Men dersom det bare er pga av et uttalt eller uutallt press fra andre, gir du blanke og kjøper ferdigkaker.

Hvis man strekker seg i alle retninger, blir man utslitt - og enda mer sårbar for kritikk. Pass på deg selv, pass på ungene dine, gjør jobben din og ta valgene dine - så kan alle andre passe sine. Sånn cirka. )

Enig!!!

Det blir som om jeg skulle insistere at _alle_ barn _må_ gå i kor. For det gjør mitt barn og det er veldig vellykket - så da må alle barn gå i kor.

Så kan mødrene gå i hylekor :-)

Noen er slik som meg - jeg ville vært et veldig lite ok menneske om jeg ikke jobbet. Men vi kan være _virkelig_ gode mødre vi også. Ikke at jeg personlig alltid er det, men det er ikke jobben min som er problemet da...

Noen mødre er hjemmeværende pillespisere og fungerer ikke som mødre selvom de ikke jobber.

De aller fleste mødre former livet sitt slik det passer for dem - og trives med det. Og vi er alle forskjellige - ergo forskjellige løsninger :-)

[Gjest Elextra]

Jeg tenkte som deg da jeg leste kommentarene dine, og som jeg også spurte en av dem om; Ville hun stilt det samme spørsmålet til en mann som av og til eller kanskje ofte jobbet 12 timer? Hun påstod ja, men jeg tror mange mener nei.

[Gjest prust]

Enig!!!

Det blir som om jeg skulle insistere at _alle_ barn _må_ gå i kor. For det gjør mitt barn og det er veldig vellykket - så da må alle barn gå i kor.

Så kan mødrene gå i hylekor :-)

Noen er slik som meg - jeg ville vært et veldig lite ok menneske om jeg ikke jobbet. Men vi kan være _virkelig_ gode mødre vi også. Ikke at jeg personlig alltid er det, men det er ikke jobben min som er problemet da...

Noen mødre er hjemmeværende pillespisere og fungerer ikke som mødre selvom de ikke jobber.

De aller fleste mødre former livet sitt slik det passer for dem - og trives med det. Og vi er alle forskjellige - ergo forskjellige løsninger :-)

Du skriver stort sett veldig mye klokt, Gulla, men akkurat denne setningen var vel litt stigmatiserende:

''Noen mødre er hjemmeværende pillespisere og fungerer ikke som mødre selvom de ikke jobber.''

Høres ut som om du mener at en pillespisende hjemmeværende mamma ikke kan være noen god mamma...

fra den ene ytterlighet til den andre....

Tror dette bare var en overivrig slengbemerkning?!

[Gjest Gulla Wiltersen]

Du skriver stort sett veldig mye klokt, Gulla, men akkurat denne setningen var vel litt stigmatiserende:

''Noen mødre er hjemmeværende pillespisere og fungerer ikke som mødre selvom de ikke jobber.''

Høres ut som om du mener at en pillespisende hjemmeværende mamma ikke kan være noen god mamma...

fra den ene ytterlighet til den andre....

Tror dette bare var en overivrig slengbemerkning?!

Det var _akkurat_ det det var :-)

Det var en påminnelse om at det kan være mye rart galt som gjør en til en dårlig forelder - eller en god en. Det er ikke slik at jobbende mødre ikke duger mens alle hjemmeværende duger.

Noen virker ikke av én grunn, andre virker ikke av en annen, men de fleste virker - heldigvis :-)

Og jeg tenkte ikke på de som bruker medisiner og blir friske - jeg mente mer de som går hjemme og pjaller vin _og_ spiser valium. (det er her det burde skint mer gjennom at jeg har en mor som er rusmisbruker som ikke jobbet....)

[Gjest prust]

Det var _akkurat_ det det var :-)

Det var en påminnelse om at det kan være mye rart galt som gjør en til en dårlig forelder - eller en god en. Det er ikke slik at jobbende mødre ikke duger mens alle hjemmeværende duger.

Noen virker ikke av én grunn, andre virker ikke av en annen, men de fleste virker - heldigvis :-)

Og jeg tenkte ikke på de som bruker medisiner og blir friske - jeg mente mer de som går hjemme og pjaller vin _og_ spiser valium. (det er her det burde skint mer gjennom at jeg har en mor som er rusmisbruker som ikke jobbet....)

Jeg kjenner jo bakgrunnen din - men tenkte faktisk ikke på den da du skrev.

Er selvsagt enig med deg når du presiserer slik du gjør nå - det er stor forskjell på de som spiser piller og ønsker å bli frisk, og som er hjemme pga sykdom i kortere og lenger periode - og de som er i større eller mindre grad som din mor....

Har nemlig en mann som denne høsten har vært syk pga panikkangst - han "spiser piller", og har vært mye mer hjemme denne høsten enn noen gang før (først helt sykemeldt i 3 uker, så jobb 20% i 2 uker, så jobb 40% i 2 uker, og nå 60% jobb i 3 uker) - og han er en ypperlig pappa selv om han spiser piller og er hjemme :-)

Vi er nok helt enige :-D

[trollemor;o)]

Nei jeg siktet ikke til deg :-)

Men har bare den "utilstrekkelige" følelsen i dag. Føler at jeg i årevis har balansert på grensen til hva jeg orker. Gjør så godt jeg kan på alle områder - men det virker som om det alltid er noen som må kritisere.

Kanskje folk ikke tåler at noen klarer "alt"? Da MÅ det liksom være noe å "ta oss" på?? Jeg mener - de som jobber deltid eller ikke jobber skal ta de fulltidsarbeidende. Svigermor skal "ta" om jeg har det strøkent nok - eller har nok sorter julekaker. Det samme gjelder resten av svigerfamilien. Man opplever et press om å trene og se "vakker" ut. Ungene skal gå på mange forskjellige fritidsaktiviteter og man skal stille opp på dugnader og kakebaking og helst være trener eller oppmann el. Man skal overta jobben til lærerne på kveldstid. Skolen lager lekseplaner som ofte framstår som gåter for oss ikke innvidde. Dermed må vi ringe rundt for å få forklaring hva som menes. Alt for å stresse oss enda mer opp?

Jeg bryr meg egentlig ikke vanligvis altså - men syns folk burde tenke seg litt om før de kom med sånne kommentarer.

Slike ting som det med SFO er så irriterende - det gjør det bare enda mer travelt.. Har vært frustrert over dette i dagevis - men nå skal jeg snart slutte å være frustrert :-) lover...

Vet du, jeg tror rett og slett at du stiller altfor store krav til deg selv.

Jeg har en mor som ikke syns jeg har det rent og ryddg nok, men jeg lever mitt liv og prioriterer andre ting enn hun gjorde da vi var små. jeg har en svigermor som aldri helt kommer til å synes at jeg er god nok for hennes sønn, men han er veldig fornøyd, så jeg driter i henne.

Ungene er med på det de har tid og lyst til og det samme er vi. Vi må ikke la oss styre av alle "kravene" vi tror andre stiller til oss.Det er vi selv som stiller disse kravene og ingen andre. Det er bare noe vi tror. Nei, kjære "sint i dag" du er mer enn god nok på alle områder og du må heller ikke la deg pirre av andres meninger her inne. Ingen kjenner deg her inne, så du får svar og mininger utifra et lite innlegg om SFO.

Slapp av og senk krvaene til deg selv drastisk!!

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jeg kjenner jo bakgrunnen din - men tenkte faktisk ikke på den da du skrev.

Er selvsagt enig med deg når du presiserer slik du gjør nå - det er stor forskjell på de som spiser piller og ønsker å bli frisk, og som er hjemme pga sykdom i kortere og lenger periode - og de som er i større eller mindre grad som din mor....

Har nemlig en mann som denne høsten har vært syk pga panikkangst - han "spiser piller", og har vært mye mer hjemme denne høsten enn noen gang før (først helt sykemeldt i 3 uker, så jobb 20% i 2 uker, så jobb 40% i 2 uker, og nå 60% jobb i 3 uker) - og han er en ypperlig pappa selv om han spiser piller og er hjemme :-)

Vi er nok helt enige :-D

Og jeg tenkte ikke på mannen din heller - da ble jo det jeg skrev rmleig teit ja :-)

Det går bedre hos dere håper jeg? Jeg har hatt angst - det er verre enn noe annet - inklusive fødsler.