Å kvalifisere som foreldre

[Gjest prust]

Og jeg tenkte ikke på mannen din heller - da ble jo det jeg skrev rmleig teit ja :-)

Det går bedre hos dere håper jeg? Jeg har hatt angst - det er verre enn noe annet - inklusive fødsler.

Ja, det går bedre, men han har fått flere anfall de siste par ukene (3-4 tror jeg). Det varierer hva som utløser dem - en gang var det dårlig luft på soverommet en natt det var kaldt og vi hadde vinduet lukket - en annen gang var det stress for å levere en artikkel han skulle skrive, en annen gang kom det uten synlig årsak.

Han er flink til å takle det når det kommer, og han "rømmer" aldri fra situasjonen. I dag er han på Østlandet (første langtur etter dette skjedde), og det gikk fint å kjøre dit i morges. Han strever litt med å begrense jobbingen til 60%, og klarer ikke helt å fylle de to dagene han ikke skal jobbe med noe foruftig.

men han har utrolig mye mer overskudd til familien, og interesserer seg for ungene på en ny måte - lekser, aktiviteter, venner osv - fordi han nå har krefter og overskudd. Så som familie har vi det veldig fint!

Nå må bare jeg passe meg, at ikke jeg lar jobben ta overhånd hjemme.... Blir litt for mye mailskriving med pc'en på fanget i stua - også mens ungene er der :-(

[Gjest Gulla Wiltersen]

Ja, det går bedre, men han har fått flere anfall de siste par ukene (3-4 tror jeg). Det varierer hva som utløser dem - en gang var det dårlig luft på soverommet en natt det var kaldt og vi hadde vinduet lukket - en annen gang var det stress for å levere en artikkel han skulle skrive, en annen gang kom det uten synlig årsak.

Han er flink til å takle det når det kommer, og han "rømmer" aldri fra situasjonen. I dag er han på Østlandet (første langtur etter dette skjedde), og det gikk fint å kjøre dit i morges. Han strever litt med å begrense jobbingen til 60%, og klarer ikke helt å fylle de to dagene han ikke skal jobbe med noe foruftig.

men han har utrolig mye mer overskudd til familien, og interesserer seg for ungene på en ny måte - lekser, aktiviteter, venner osv - fordi han nå har krefter og overskudd. Så som familie har vi det veldig fint!

Nå må bare jeg passe meg, at ikke jeg lar jobben ta overhånd hjemme.... Blir litt for mye mailskriving med pc'en på fanget i stua - også mens ungene er der :-(

Det høres veldig bra ut at han ikke lar seg stoppe av angsten. Jeg tror det er det som ofte er fellen - man blir så redd for å få et nytt anfall at det begrenser hva man gjør i livet og etterhvert blir man bare sittende stressa i en stol og grue seg til det bærer løs igjen.

Det som har hatt god effekt på meg har vært å kjenne igjen et anfall tidlig nok. Hvis jeg da greier å si fra at nå er det i ferd med å starte så greier jeg å bryte tankespiralen som setter det hele over styr før den blir for sterk - også slipper jeg unna.

Etterhvert ble det en løsning ser det ut til, for nå er det veldig lenge siden jeg har hatt noen plager. Faktisk så lenge siden at jeg har sluttet å tenke at jeg har angst.

[Gjest prust]

Det høres veldig bra ut at han ikke lar seg stoppe av angsten. Jeg tror det er det som ofte er fellen - man blir så redd for å få et nytt anfall at det begrenser hva man gjør i livet og etterhvert blir man bare sittende stressa i en stol og grue seg til det bærer løs igjen.

Det som har hatt god effekt på meg har vært å kjenne igjen et anfall tidlig nok. Hvis jeg da greier å si fra at nå er det i ferd med å starte så greier jeg å bryte tankespiralen som setter det hele over styr før den blir for sterk - også slipper jeg unna.

Etterhvert ble det en løsning ser det ut til, for nå er det veldig lenge siden jeg har hatt noen plager. Faktisk så lenge siden at jeg har sluttet å tenke at jeg har angst.

Så utrolig flott at du har klart å jobbe deg gjennom det, og finne en metode som fungerer for deg!

På mannen min så er det vel slik at anfallene kommer ekstremt plutselig, uten forvarsel - men som sagt i noen spesielle situasjoner, f.eks. stress-situasjoner. Så det er litt vanskelig å unngå dem... Men han er veldig flink synes jeg til å ta det når det kommer, og også å være åpen med folk rundt oss om situasjonen.

[Gjest Sint i dag]

Jeg tror ikke det er fordømming, og du blir kanskje opprørt fordi det tross alt pirrer i din samvittighet.

Det er så lett å glemme at barneårene går fort, og tapt tid med barna kan aldri tas igjen. Barna har vi her og nå, i morgen er de voksne.

"tapt tid med barna kan ikke tas igjen"

Den kommentaren har jeg aldri forstått helt egentlig.... Man får jo aldri tida som har vært tilbake uansett? Man kan jo ikke sitte pal ved siden av ungen og sette alt annet på vent fordi "hjelp - tenk om barnet vokser og blir større..." Det er jo ikke slik at man ikke er sammen med ungene selv om man er på jobb en del av dagen?

Ikke ment for å provosere deg altså - men jeg har hørt den kommentaren 1000 ganger av hjemmeværende mødre som hører at jeg jobber 100%. Det er vel et mantra de har lært....

[Gjest Sint i dag]

Vet du, jeg tror rett og slett at du stiller altfor store krav til deg selv.

Jeg har en mor som ikke syns jeg har det rent og ryddg nok, men jeg lever mitt liv og prioriterer andre ting enn hun gjorde da vi var små. jeg har en svigermor som aldri helt kommer til å synes at jeg er god nok for hennes sønn, men han er veldig fornøyd, så jeg driter i henne.

Ungene er med på det de har tid og lyst til og det samme er vi. Vi må ikke la oss styre av alle "kravene" vi tror andre stiller til oss.Det er vi selv som stiller disse kravene og ingen andre. Det er bare noe vi tror. Nei, kjære "sint i dag" du er mer enn god nok på alle områder og du må heller ikke la deg pirre av andres meninger her inne. Ingen kjenner deg her inne, så du får svar og mininger utifra et lite innlegg om SFO.

Slapp av og senk krvaene til deg selv drastisk!!

Takk - jeg mener også selv at jeg er mer enn god nok :-)

Jeg klarer det meste - selv om det ikke ALLTID er strøkent hos oss. Men det krever at jeg har kuttet ut mye sosialt og at jeg får nok søvn...

Er ikke så mye jeg kan gjøre for å få det mindre stressende. Da måtte jeg ha valgt en helt annen og utilfredsstillende jobb. Blir jo ikke helt riktig det heller syns jeg.

Og dersom jeg hadde vært i risikosonen for å bli utbrent så hadde jeg nok blitt det for lenge siden tipper jeg. Det blir vel ikke verre nå - bare bedre når ungene blir større (håper jeg)

[Bookworm]

"tapt tid med barna kan ikke tas igjen"

Den kommentaren har jeg aldri forstått helt egentlig.... Man får jo aldri tida som har vært tilbake uansett? Man kan jo ikke sitte pal ved siden av ungen og sette alt annet på vent fordi "hjelp - tenk om barnet vokser og blir større..." Det er jo ikke slik at man ikke er sammen med ungene selv om man er på jobb en del av dagen?

Ikke ment for å provosere deg altså - men jeg har hørt den kommentaren 1000 ganger av hjemmeværende mødre som hører at jeg jobber 100%. Det er vel et mantra de har lært....

Er helt enig med deg. Tapt tid kan ikke tas igjen.

Ettersom jeg er hjemmeværende, så synes jeg det er viktig at jeg finner tid til meg selv, og gjør ting som jeg har lyst til. 30-årene kommer ikke tilbake de heller, selv om jeg kanskje er en veldig god mor:-) Kan ikke bare være mor (ikke hele tiden, i hvert fall)....

[Bookworm]

"tapt tid med barna kan ikke tas igjen"

Den kommentaren har jeg aldri forstått helt egentlig.... Man får jo aldri tida som har vært tilbake uansett? Man kan jo ikke sitte pal ved siden av ungen og sette alt annet på vent fordi "hjelp - tenk om barnet vokser og blir større..." Det er jo ikke slik at man ikke er sammen med ungene selv om man er på jobb en del av dagen?

Ikke ment for å provosere deg altså - men jeg har hørt den kommentaren 1000 ganger av hjemmeværende mødre som hører at jeg jobber 100%. Det er vel et mantra de har lært....

Dessuten - jo mer jeg klarer å ta vare på meg selv, og er fornøyd, jo bedre mor er jeg...

Siden jeg ikke lenger kan stå i arbeidslivet, og føle meg nyttig der, er det viktig for meg å finne andre areaner...

[Gjest Gulla Wiltersen]

Dessuten - jo mer jeg klarer å ta vare på meg selv, og er fornøyd, jo bedre mor er jeg...

Siden jeg ikke lenger kan stå i arbeidslivet, og føle meg nyttig der, er det viktig for meg å finne andre areaner...

Men det er nettopp det - slik fungerer det fint for deg.

For meg er det slik at det er svært viktig for meg å jobbe. Jeg elsker jobben min og trenger å ha den. Slik fungerer det fint for meg.

Jeg tror ikke ungene mine lider noen nød akkurat likevel. Jeg jobber mens de er på skolen, etter at de har lagt seg hvis de trenger meg etter skoletid, og ellers jobber jeg normale dager hvis de likevel er opptatt med sitt. Og det er de gjerne.

[Gjest Sint i dag]

Er helt enig med deg. Tapt tid kan ikke tas igjen.

Ettersom jeg er hjemmeværende, så synes jeg det er viktig at jeg finner tid til meg selv, og gjør ting som jeg har lyst til. 30-årene kommer ikke tilbake de heller, selv om jeg kanskje er en veldig god mor:-) Kan ikke bare være mor (ikke hele tiden, i hvert fall)....

Nei - gamle blir vi uansett :-) (får vi håpe da...)

Tror en kombinasjon av jobb og unger er det beste jeg da. I mitt yrke er 7 år borte fra arbeidslivet også "tapt tid" for utviklingen går så fort.

[Gjest Elextra]

Jeg tror ikke det er fordømming, og du blir kanskje opprørt fordi det tross alt pirrer i din samvittighet.

Det er så lett å glemme at barneårene går fort, og tapt tid med barna kan aldri tas igjen. Barna har vi her og nå, i morgen er de voksne.

''Jeg tror ikke det er fordømming, og du blir kanskje opprørt fordi det tross alt pirrer i din samvittighet.''

Sånt er utrolig ufint å si!

Uansett hva man gjør for sine barn, tror jeg de fleste i mellom har litt dårlig samvittighet fordi man ikke gjør ting annerledes og/eller bedre. Med mindre man er av den helt selvtilfredse typen, da.

Det trenger ikke ha noen ting med antall timer på jobb å gjøre. Barn er i det hele tatt et sårbart tema for de fleste.

[Gjest Sint i dag]

''Jeg tror ikke det er fordømming, og du blir kanskje opprørt fordi det tross alt pirrer i din samvittighet.''

Sånt er utrolig ufint å si!

Uansett hva man gjør for sine barn, tror jeg de fleste i mellom har litt dårlig samvittighet fordi man ikke gjør ting annerledes og/eller bedre. Med mindre man er av den helt selvtilfredse typen, da.

Det trenger ikke ha noen ting med antall timer på jobb å gjøre. Barn er i det hele tatt et sårbart tema for de fleste.

Enig - hvorfor skal jeg ha dårlig samvittighet?

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jeg tror ikke det er fordømming, og du blir kanskje opprørt fordi det tross alt pirrer i din samvittighet.

Det er så lett å glemme at barneårene går fort, og tapt tid med barna kan aldri tas igjen. Barna har vi her og nå, i morgen er de voksne.

Hvis jeg setter en finger hardt i øyet ditt over de valgene du tar i ditt liv og kritiserer deg. Blir du da i forsvarsmodus fordi du har gjort dårlige valg eller fordi du føler deg urettmessig kritisert tro?

Ditt valg fungerer for deg.

Hadde jeg valgt å ikke ha en jobb så ville jeg aldri kunnet tatt andre vesentlige valg i livet som er en betingelse for å gi mine barn et godt liv. Så for meg ville mangel på jobb vært en katastrofe. Vi er ikke like veitu. Ditt valg er ditt valg - ikke fasit.

[Gjest Elextra]

Enig - hvorfor skal jeg ha dårlig samvittighet?

Det virker som mange skal forsvare sine egne valg ved å forsøke å dytte dårlig samvittighet på deg.

[Gjest GA]

Jeg tror ikke det er fordømming, og du blir kanskje opprørt fordi det tross alt pirrer i din samvittighet.

Det er så lett å glemme at barneårene går fort, og tapt tid med barna kan aldri tas igjen. Barna har vi her og nå, i morgen er de voksne.

Hvor mye tid skal man ha med dem da, for at man ikke skal "tape tid"?

Hverken ungene eller jeg har da godt av å holde hverandre i hendene hverandre hele døgnet?

[Gjest Sint i dag]

Det virker som mange skal forsvare sine egne valg ved å forsøke å dytte dårlig samvittighet på deg.

Akkurat - det er det som er poenget mitt med tråden...

Skal man gå rundt med dårlig samvittighet for alt man gjør så blir man ihvertfall utbrent... Jeg mener at jeg gjør så godt jeg kan og er en god nok mor - og husmor - og arbeidstaker - og partner (eller der kunne jeg kanskje vært bedre forresten)

[Mrs. Wallace]

Dette var et klokt innlegg!!!

''Jeg nekter å forholde meg til hva andre måtte mene om vinduspussen eller gulvvasken min. De får riste på hodet så mye de vil. Det er ikke viktig nok for meg, og dermed kommer det et godt stykke ned på prioriteringslista når ting er travle.''

Sånn har jeg prøvd å tenke, men kanskje ikke så bevisst. Jeg er ingen super-husmor, men jeg er likevel en god mamma, og vi har et godt hjem. Vi har det ikke så ryddig og rent, men rent nok, og nesten ryddig nok. jeg er vokst opp med en god mamma, men hun er forferdelig rotete, og vi var ofte flaue for å ha folk med hjem - og det ønsker jeg ikke for mine barn.

Det med julekakene var et godt eksempel. Jeg liker å bake, og synes det er koselig å ha ungene med på det. Og jeg prioriterer det helt klart fremfor vindusvask og stryking! I adventstida vil jeg heller ha gode opplevelser sammen med ungene (teater og konserter) fremfor å bruke tid på nedvask.

Takk for det. )

Jeg liker også å bake, og baker f.eks gjerne brød i hverdagen. Men det går selvsagt på bekostning av andre ting, som å vaske gulv eller luke i hagen. Og det er helt greit for meg. Man kan ikke klare alt, så man må velge litt.

[Mrs. Wallace]

Enig!!!

Det blir som om jeg skulle insistere at _alle_ barn _må_ gå i kor. For det gjør mitt barn og det er veldig vellykket - så da må alle barn gå i kor.

Så kan mødrene gå i hylekor :-)

Noen er slik som meg - jeg ville vært et veldig lite ok menneske om jeg ikke jobbet. Men vi kan være _virkelig_ gode mødre vi også. Ikke at jeg personlig alltid er det, men det er ikke jobben min som er problemet da...

Noen mødre er hjemmeværende pillespisere og fungerer ikke som mødre selvom de ikke jobber.

De aller fleste mødre former livet sitt slik det passer for dem - og trives med det. Og vi er alle forskjellige - ergo forskjellige løsninger :-)

''Det blir som om jeg skulle insistere at _alle_ barn _må_ gå i kor. For det gjør mitt barn og det er veldig vellykket - så da må alle barn gå i kor.

Så kan mødrene gå i hylekor :-)''

Haha! )

[Gjest Gulla Wiltersen]

Takk for det. )

Jeg liker også å bake, og baker f.eks gjerne brød i hverdagen. Men det går selvsagt på bekostning av andre ting, som å vaske gulv eller luke i hagen. Og det er helt greit for meg. Man kan ikke klare alt, så man må velge litt.

Det er ikke mye som er bedre enn lukten av nybakt brød i et hus da :-)

[Mrs. Wallace]

Dette var et klokt innlegg!!!

''Jeg nekter å forholde meg til hva andre måtte mene om vinduspussen eller gulvvasken min. De får riste på hodet så mye de vil. Det er ikke viktig nok for meg, og dermed kommer det et godt stykke ned på prioriteringslista når ting er travle.''

Sånn har jeg prøvd å tenke, men kanskje ikke så bevisst. Jeg er ingen super-husmor, men jeg er likevel en god mamma, og vi har et godt hjem. Vi har det ikke så ryddig og rent, men rent nok, og nesten ryddig nok. jeg er vokst opp med en god mamma, men hun er forferdelig rotete, og vi var ofte flaue for å ha folk med hjem - og det ønsker jeg ikke for mine barn.

Det med julekakene var et godt eksempel. Jeg liker å bake, og synes det er koselig å ha ungene med på det. Og jeg prioriterer det helt klart fremfor vindusvask og stryking! I adventstida vil jeg heller ha gode opplevelser sammen med ungene (teater og konserter) fremfor å bruke tid på nedvask.

Jeg må nesten få tilføye at jeg også mener rent _nok_ og ryddig _nok_, i den forstand at selv om "skikkelige husmødre" nok ville rynket på nesa, er det nok ikke noen akutt fare for at helseltilsynet skal stenge huset.

[Mrs. Wallace]

Det er ikke mye som er bedre enn lukten av nybakt brød i et hus da :-)

Ikke sant? Dessuten er baking nærmest en slags terapi for meg. Det er så meditativt og fint.

Jeg prøver å kutte ned på vanlig brød og denslags, så jeg baker en variant som fungerer godt for meg, med bl.a. speltmel.