Orker ikke tanken på barnehage

[Sofline]

Jeg er hjemme på barselspermisjon med sønnen min på et halvt år. Jeg er student, så jeg må begynne på skolen igjen allerede i januar, og da er han bare ni måneder. Jeg må si det det stikker i hjertet av tanken på å skulle levere ham i barnehagen, og jeg har ikke lyst til i det hele tatt å gjenoppta studiene. Samboeren min mener jeg like gjerne kan bli hjemme et halvt år til, for barnehagen koster omtrent like mye som jeg får i stipend, men har jeg mer lyst til å levere ham i barnehagen i august mon tro?

Har alle det sånn, eller er det bare meg som er snål som trives så godt med å være hjemme? Blir det bedre, dere eventuelt andre som også har hatt det sånn?

[mil1365380270]

Jeg forstår deg godt. Hvis det var meg, ville jeg blitt hjemme. I august er det sikkert lettere å levere han i barnehagen, føles bedre når de er litt større og litt bedre rustet.

[Gjest høstløv]

Ta den tiden du trenger sammen med barnet ditt, utviklingen i den alderen går så fort, og de er så søte, at jeg ville valgt å være hjemme med barnet og oppleve denne utviklingen, så lenge som du har mulighet til.

[Gjest skrangle]

Du er nok ikke snål

Om det blir bedre i august vet jeg ikke, men jeg synes du skal handle ut i fra hvordan du føler nå jeg.

[tonie]

Jeg var i samme situasjon, og skulle egentlig gjenopptatt studiene i januar. Da var gutten min et halvt år. Det føles _veldig_ mye bedre å begynne i barnehagen da han var fylt året! Da var han så stor at han likte å utforske verden og hadde glede av å være sammen med andre. Et halvt år tidligere ville han helst bare kose seg hjemme med mammaen sin, og han hadde et enormt behov for kroppskontakt og kos.

Det gikk helt strålende med ettåring i barnehagen. Han likte seg fra dag én:)

Gjør det som føles mest riktig, du. Da blir det best.

[Atene]

''har jeg mer lyst til å levere ham i barnehagen i august mon tro''

Det hadde ihvertfall jeg. Da min eldste ble født var permisjonen bare på seks måneder, og jeg klarte ikke på noen måte å begynne å jobbe igjen da. Et halvt år senere var det bare deilig.

Nå har det sikkert litt å gjøre med at jeg synes seks måneder gamle barn er veldig enkle å ha med å gjøre, mens året mellom ett og to er det verste av alt. Man løper etter dem hele dagen, de skjønner ikke ett ord av hva man sier til dem, og de sover nesten ikke på dagtid mer.

[AneM1365380603]

Jeg har også hatt det sånn med mine. De har begynt i barnehagen om høsten det året de er blitt 3 år, og da har både jeg og barna vært klar for det.

Vi har hatt mulighet til det i og med at jeg arbeidet ettermiddager/kvelder i åresvis. I perioder var jeg også dagmamma slik at de fikk bryne seg på andre enn søsken.

Jeg vet likevel om veldig mange barn som stortrives i barnehagen selv om de bare er rundt året. Det går som regel langt bedre enn hva mor frykter

Dere får tenke dere godt om og vurdere fordeler og ulemper opp mot hverandre.

[Gjest GA]

Jeg hadde nok ventet til i august hvis jeg hadde mulighet.

Begge mine unger begynte i bhg da de var ca ett år hhv 12 og 14 mndr gamle, og det fungerte helt fint både for dem og meg.

[laban]

Jeg deler Atenes syn på babyer og ettåringer, så jeg tror du vil være mye mer klar til høsten.

[Gjest Elextra]

Tror jeg ville hatt lignende tanker da barna mine var ni måneder. Når barnet passerer året blir det langt mer aktivt og nysgjerrig på omverdenen, og tanken på å overlate barnet i en annens varetekt er ikke fullt så fjern.

Mine begynte i barnehage da de var 14 måneder, og det føltes helt greit, selv om jeg selvfølgelig var spent i begynnelsen.

Når det gjelder finansieringen, skjønner jeg ikke helt hva du mener:

''Samboeren min mener jeg like gjerne kan bli hjemme et halvt år til, for barnehagen koster omtrent like mye som jeg får i stipend, ''

Kjenner ikke reglene i detalj, men om du har tenkt å ha studielån og vanlig stipend mens du er hjemme med barnet, høres ikke det særlig lurt ut, med tanke på videre studier senere.

[Lillemus]

Da poden var 7 mnd gråt hjertet mitt ved tanken på barnehage.

Da han var 13 mnd og begynte i barnehagen var jeg veldig moden for det. ) Men det er like normalt å ville være hjemme så lenge som mulig altså!

[Gjest mallet]

Det er stor forskjell på et barn på ni måneder og en ettåring. Jeg tipper både du og barnet er mer klar for barnehage i august. Hvis dere har økonomi til det og du har lyst å være hjemme en stund til synes jeg dere kan vente

Minstemor her begynte i barnehage da hun var ganske nøyaktig ett år. Jeg som mor syntes jo det var fryktelig tidlig, hun var jo så bitteliten! Men jeg så jo raskt hvordan hun trivdes og utviklet seg i barnehagen, så jeg har aldri angret. Hun får stimuli der som jeg ikke hadde klart å tilby henne, og jeg ser at hun "strekker seg" etter de eldre barna.

[pekkaline]

Jeg var hjemme med mine til de var ett år. Et halvt år , da er han jo så liten enda. Jeg forstår deg på at det er vanskelig. Utsett et halvt år, da blir ting annerledes. Utdannelse er greit å ha, så den lysten kommer nok tilbake skal du se.

(La inn på meldinger til deg just, så ikke dette innlegget før )

[Gjest togli]

Jeg har tre barn som alle har gått/går i barnehage. Det var like grusomt alle tre gangene de skulle begynne i barnehagen :-(

Det var heldigvis bare jeg som syntes dette var fælt, for ungene storkoste seg fra første stund ;-)

[jubalong70]

Jeg husker da vår eldste var et halvt år gammel, og jeg måtte begynne å tenke på hvordan vi skulle gjøre det når permisjonen min var over.

Hele meg strittet i mot det å skulle overlate ansvaret for henne til noen andre.

Jeg klarte ikke å legge noen konstruktive planer for hva eller hvordan vi skulle gjøre det.

Når hun var 7 mnd fant jeg ut at jeg var gravid igjen. Og etter at det første sjokket hadde lagt seg, så var det kjempekjekt. Da kunne jeg jo bare gå fra permisjon til permisjon

Jeg er veldig glad for det i dag. Jeg var hjemme med begge de to til de var 1,5 og 2,5 år gamle - og det var perfekt for meg. Da var jeg litt lei av å være hjemme, og syntes det var greit å begynne å jobbe. At vi i tillegg fikk verdens beste dagmamma gjorde også det hele veldig greit

Stol på magefølelsen din. Tiden med barna får vi aldri igjen.

[Gjest mora2]

Jeg har vært hjemme med mine. Og stor trives :0)

Jeg hadde aldri klart levere så små unger i barnehagen...

Men folk er forskjellige, og kanskje du ombestemmer deg.

Jeg har hvertfall ikke angret på våre valg.

:0)

[Mrs. Wallace]

Jeg skjønner deg godt, jeg; 9 mnd er ikke mye. Når du føler det sånn og har mulighet til å drøye barnehagestarten litt, synes jeg ikke du skal lure så mye på det - bli hjemme litt til.

Det er slett ikke utenkelig at det føles helt annerledes når du kommer til august, det er mye som skjer med barna i den perioden.

[Sofline]

Jeg skjønner deg godt, jeg; 9 mnd er ikke mye. Når du føler det sånn og har mulighet til å drøye barnehagestarten litt, synes jeg ikke du skal lure så mye på det - bli hjemme litt til.

Det er slett ikke utenkelig at det føles helt annerledes når du kommer til august, det er mye som skjer med barna i den perioden.

''Det er slett ikke utenkelig at det føles helt annerledes når du kommer til august, det er mye som skjer med barna i den perioden.''

Jeg håper det. Det er ikke akkurat aktuelt å være hjemmeværende. Da må vi bli boende i knøttliten leilighet....

[Sofline]

Jeg har vært hjemme med mine. Og stor trives :0)

Jeg hadde aldri klart levere så små unger i barnehagen...

Men folk er forskjellige, og kanskje du ombestemmer deg.

Jeg har hvertfall ikke angret på våre valg.

:0)

Hvor lenge var du hjemme?

[Sofline]

Jeg husker da vår eldste var et halvt år gammel, og jeg måtte begynne å tenke på hvordan vi skulle gjøre det når permisjonen min var over.

Hele meg strittet i mot det å skulle overlate ansvaret for henne til noen andre.

Jeg klarte ikke å legge noen konstruktive planer for hva eller hvordan vi skulle gjøre det.

Når hun var 7 mnd fant jeg ut at jeg var gravid igjen. Og etter at det første sjokket hadde lagt seg, så var det kjempekjekt. Da kunne jeg jo bare gå fra permisjon til permisjon

Jeg er veldig glad for det i dag. Jeg var hjemme med begge de to til de var 1,5 og 2,5 år gamle - og det var perfekt for meg. Da var jeg litt lei av å være hjemme, og syntes det var greit å begynne å jobbe. At vi i tillegg fikk verdens beste dagmamma gjorde også det hele veldig greit

Stol på magefølelsen din. Tiden med barna får vi aldri igjen.

Ny graviditet nå er ikke akkurat aktuelt allerede nå, men det høres deilig ut å gå fra permisjon til permisjon. :-)