Orker ikke tanken på barnehage

[Gjest mallet]

De blir tatt vare på , men dessverre ikke ekstra godt som du skriver. Nærheten som de trenger under året får de ikke på samme måte som hos mor eller far eller besteforeldre. Ansatte har hendene fulle med ALLE barna og alle barna blir satt fokus på så langt det går.

Det er ikke mer enn en generasjon eller to siden mødre var hjemme med alle barna og de minste babyene måtte dele oppmerksomheten med både to og tre og kanskje flere søsken, helt fra fødselen av. Jeg nekter å tro at det er SÅ fælt for et barn rundt året å måtte vente noen minutter før det får full oppmerksomhet. Kanskje heller tvert imot...?

[Atene]

Det er ikke mer enn en generasjon eller to siden mødre var hjemme med alle barna og de minste babyene måtte dele oppmerksomheten med både to og tre og kanskje flere søsken, helt fra fødselen av. Jeg nekter å tro at det er SÅ fælt for et barn rundt året å måtte vente noen minutter før det får full oppmerksomhet. Kanskje heller tvert imot...?

For ikke å snakke om at de måtte dele oppmerksomheten med husarbeid, arbeid på gården og lignende.

Barn har vel aldri fått så mye voksenoppmerksomhet som de får idag. Likevel har vi dårlig samvittighet, av en eller annen grunn.

[Gjest mallet]

Barnehagen koster omtrent det samme som jeg får i stipend, så økonomisk gjør det ingen forskjell.

I lengden vil det jo gjøre en forskjell, i og med at du kommer ut i jobb et halvår senere og dermed "mister" et halvt års inntekt noen år fram i tid. Men det er mye i livet som er viktigere enn penger

[Glimtipper]

Heldigvis er ikke alle barnehager sånn. Der minsten går ser jeg at alle barna blir godt ivaretatt og stortrives, uansett når på dagen jeg kommer for å hente. Men det er klart det er stor kvalitetsforskjell mellom barnehager (og mellom ansatte!), og det er noe man må ta med i betraktningen når man velger løsning for sitt barn.

Ja, her må jeg også bryte inn. Helt enig med deg, mallet.

Det er ingen småbarn som blir plassert i en stol utenom måltidene de barnehagene jeg har jobbet i (og det er en del). De aller minste -blir- ekstra godt tatt vare på, spesielt i begynnelsen. Spesielt i utetiden passer man godt på de rundt året, på grunn av at de sitter mye ro og ikke kan underholde seg selv. De legges som oftest først, fordi de er trøttest etter lunsj.

I den forrige barnehagen jeg jobbet hadde vi ni barn og tre voksne. En voksen hadde alltid hovedansvaret for å ivareta de to minste (1 år) på avdelingen. Da hadde vi spesielle aktiviteter som passet de, satt mye på fanget, lekte sammen på gulvet osv.

Det er godt mulig ett-åringer ikke får så mye -ut- av å gå i barnehage, men med riktig barnehage og ansatte lider de ingen nød. Det er fordeler og ulemper med det meste.

[Mirabell]

For ikke å snakke om at de måtte dele oppmerksomheten med husarbeid, arbeid på gården og lignende.

Barn har vel aldri fått så mye voksenoppmerksomhet som de får idag. Likevel har vi dårlig samvittighet, av en eller annen grunn.

''For ikke å snakke om at de måtte dele oppmerksomheten med husarbeid, arbeid på gården og lignende.

Barn har vel aldri fått så mye voksenoppmerksomhet som de får idag. Likevel har vi dårlig samvittighet, av en eller annen grunn.''

Der tror jeg du har helt rett. Det var vel egentlig bare en kort periode i byene på 50- og 60- tallet at man hadde hjemmeværende husmødre som bodde i lettstelte leiligheter med vaskemaskin og varmtvann i springen... Før det, var det nok mange barn som ble overlatt til seg selv i vogga eller til eldre søsken store deler av dagen. Mens mor jobbet og slet...

[Lillemus]

For ikke å snakke om at de måtte dele oppmerksomheten med husarbeid, arbeid på gården og lignende.

Barn har vel aldri fått så mye voksenoppmerksomhet som de får idag. Likevel har vi dårlig samvittighet, av en eller annen grunn.

''Barn har vel aldri fått så mye voksenoppmerksomhet som de får idag. Likevel har vi dårlig samvittighet, av en eller annen grunn.''

Nemlig. Selv om de fleste (?) mødrene var hjemmeværende da vi som har rundet 40 var bittesmå så hadde de neppe den samme oppmerksomheten mot oss som vi har mot våre barn.

Den tiden var det ikke mange unger som gikk i barnehage så ungene ble nok sendt ut etter frokost og lekte med andre ungene i gata, alt fra de var ganske små. De kom inn for å spise og kanskje gå på do, ellers var de ute og underholdt seg selv for det meste tror jeg. Den hjemmeværende moren syslet med husarbeide og slikt, som fremdeles tok en del tid selv om mye var blitt modernisert.

Jeg vet at jeg var ute uten voksne med et søskenbarn som var 3-4 år eldre alt da jeg var 2 år gammel i alle fall, dette var i byen, ikke på landet. Man kan jo spørre seg hvor forsvarlig dette var, men jeg tror ikke det var uvanlig.

[Sofline]

Ja, her må jeg også bryte inn. Helt enig med deg, mallet.

Det er ingen småbarn som blir plassert i en stol utenom måltidene de barnehagene jeg har jobbet i (og det er en del). De aller minste -blir- ekstra godt tatt vare på, spesielt i begynnelsen. Spesielt i utetiden passer man godt på de rundt året, på grunn av at de sitter mye ro og ikke kan underholde seg selv. De legges som oftest først, fordi de er trøttest etter lunsj.

I den forrige barnehagen jeg jobbet hadde vi ni barn og tre voksne. En voksen hadde alltid hovedansvaret for å ivareta de to minste (1 år) på avdelingen. Da hadde vi spesielle aktiviteter som passet de, satt mye på fanget, lekte sammen på gulvet osv.

Det er godt mulig ett-åringer ikke får så mye -ut- av å gå i barnehage, men med riktig barnehage og ansatte lider de ingen nød. Det er fordeler og ulemper med det meste.

Godt å høre at ikke alle barnehager er sånn, selv om jeg jo egentlig vet det. Men de barenhagene sønnen min har mulighet for å få plass kritiseres for å være sånne barnehager på grunn av personalemangel, og jeg er da veldig redd for at han rett og slett kan bli litt oversett fordi han fint klarer å underholde seg selv.

[Sofline]

''Et voksent menneske skal ha ansvar for ca. 4 stk barn i forhold til loven. ''

Ifølge loven skal det være én voksen pr. tre barn under tre år.

Det er naturlig at de minste, altså ettåringene, får aller mest oppmerksomhet, ergo blir det mer enn 1/4 voksen pr. ettåringene til enhver tid.

Jeg har hørt tre voksne på ti barn. Da jeg hentet en liten jente i barnehagen en gang, var det en voksen på ti barn....

[Sofline]

Det er ikke mer enn en generasjon eller to siden mødre var hjemme med alle barna og de minste babyene måtte dele oppmerksomheten med både to og tre og kanskje flere søsken, helt fra fødselen av. Jeg nekter å tro at det er SÅ fælt for et barn rundt året å måtte vente noen minutter før det får full oppmerksomhet. Kanskje heller tvert imot...?

Det var vel de færreste som hadde tre ettåringer på en gang. :-)

[mil1365380270]

Det var vel de færreste som hadde tre ettåringer på en gang. :-)

Den som sitter stille får ikke oppmerksomhet når klær skal av og på, noen slår, faller, maser.....og når de litt større snakker, svarer de som jobber der disse i stedet for å kommunisere med de minste som er stille, det gjør man automatisk.

Man kan godt si det var verre da mor gikk hjemme med 6 unger og småbruk, men det bortforklarer ikke at det er bedre å være hjemme med barn under ett år, enn å ha de i barnehagen. Mener jeg :-)

[Sofline]

Den som sitter stille får ikke oppmerksomhet når klær skal av og på, noen slår, faller, maser.....og når de litt større snakker, svarer de som jobber der disse i stedet for å kommunisere med de minste som er stille, det gjør man automatisk.

Man kan godt si det var verre da mor gikk hjemme med 6 unger og småbruk, men det bortforklarer ikke at det er bedre å være hjemme med barn under ett år, enn å ha de i barnehagen. Mener jeg :-)

Enig med det.

Gutten min kan jo fortsatt forandre seg før barnehagestart er aktuelt, men sånn som han er nå så blir han liggende og underholde seg selv i lekegrinda til jeg kommer og henter ham igjen. Han skriker aldri etter oppmerksomhet, bare når han er sulten, trøtt eller lignende.

[mil1365380270]

Enig med det.

Gutten min kan jo fortsatt forandre seg før barnehagestart er aktuelt, men sånn som han er nå så blir han liggende og underholde seg selv i lekegrinda til jeg kommer og henter ham igjen. Han skriker aldri etter oppmerksomhet, bare når han er sulten, trøtt eller lignende.

Ikke mye erfaring med barnehage, men har sett litt. Virker som det blir litt mye for de minste. De blir stille av seg. Passive? Vet ikke om skyldes bråket, at det skjer så mye, eller hva. De med erfaring får rette på meg, om de mener jeg er helt på jordet :-)

[Sofline]

Ikke mye erfaring med barnehage, men har sett litt. Virker som det blir litt mye for de minste. De blir stille av seg. Passive? Vet ikke om skyldes bråket, at det skjer så mye, eller hva. De med erfaring får rette på meg, om de mener jeg er helt på jordet :-)

Jeg har heller ikke så mye erfaring med barnehager at det gjør noe. Men en småbarnsavdeling jeg har hentet en jente i noen ganger hadde deler av dagen bare en ansatt på jobb, med ti barn hvor de eldste så vidt var fyllt to år. Det var heldigvis ingen helt små barn der.

Jeg var i barselsgruppe med en som sendte babyen i barnehagen da han var fem måneder....

[mil1365380270]

Jeg har heller ikke så mye erfaring med barnehager at det gjør noe. Men en småbarnsavdeling jeg har hentet en jente i noen ganger hadde deler av dagen bare en ansatt på jobb, med ti barn hvor de eldste så vidt var fyllt to år. Det var heldigvis ingen helt små barn der.

Jeg var i barselsgruppe med en som sendte babyen i barnehagen da han var fem måneder....

Jeg har forståelse for og medfølelse med de som må sende bittesmå barn i barnehagen. Men jeg mener det er uansvarlig å si det er helt greit fordi man ikke vil såre foreldre. Klart det blir flotte, trygge unger av de også hvis resten av livet deres er på g, men det er ikke det aller beste man kan tilby de minste.

Jeg har sett noe av det samme du har sett. Og ufaglærte som etterlyser veiledning i hvordan ta seg av de små....

Dessverre tror jeg det forekommer at tilstanden i barnehagen fortoner seg noe annerledes (uten at det skjer noe skadelig) ved levering og henting, enn resten av dagen når foreldrene ikke er der.

[Gjest Elextra]

Ja, nå er han da bare blid og smilende. Om ni måneder er han nok ikke ti å ha i hus. :-)

Jeg må innrømme at jeg ikke tenkte så mye utover babytiden før jeg fikk barn. Nå har jeg skjønt at han ikke vil være baby for alltid og at han neppe blir lettere å ha med å gjøre enn nå...

''Nå har jeg skjønt at han ikke vil være baby for alltid og at han neppe blir lettere å ha med å gjøre enn nå...''

Joda, femåringer er nydelige! Og ikke har de lekser og særlig med fritidsaktiviteter heller.

Riktignok har de stadige raserianfall og de begynner å kalle moren sin for dumming og verre ting, men i stor grad er de selvhjulpne, filosofiske og til å spise opp! *S*

[Sofline]

''Nå har jeg skjønt at han ikke vil være baby for alltid og at han neppe blir lettere å ha med å gjøre enn nå...''

Joda, femåringer er nydelige! Og ikke har de lekser og særlig med fritidsaktiviteter heller.

Riktignok har de stadige raserianfall og de begynner å kalle moren sin for dumming og verre ting, men i stor grad er de selvhjulpne, filosofiske og til å spise opp! *S*

Godt å høre. :-)

[Sofline]

Jeg har forståelse for og medfølelse med de som må sende bittesmå barn i barnehagen. Men jeg mener det er uansvarlig å si det er helt greit fordi man ikke vil såre foreldre. Klart det blir flotte, trygge unger av de også hvis resten av livet deres er på g, men det er ikke det aller beste man kan tilby de minste.

Jeg har sett noe av det samme du har sett. Og ufaglærte som etterlyser veiledning i hvordan ta seg av de små....

Dessverre tror jeg det forekommer at tilstanden i barnehagen fortoner seg noe annerledes (uten at det skjer noe skadelig) ved levering og henting, enn resten av dagen når foreldrene ikke er der.

''Dessverre tror jeg det forekommer at tilstanden i barnehagen fortoner seg noe annerledes (uten at det skjer noe skadelig) ved levering og henting, enn resten av dagen når foreldrene ikke er der.''

Det har du sikkert helt rett i.

[Gjest mora2]

Gosh, må snart lære meg å lese innleggene ordentlig før jeg svarer.

Beroliget nå! :-)

Hehe, måkke lese så fort vett du ;0)

[filiokus81]

''har jeg mer lyst til å levere ham i barnehagen i august mon tro''

Det hadde ihvertfall jeg. Da min eldste ble født var permisjonen bare på seks måneder, og jeg klarte ikke på noen måte å begynne å jobbe igjen da. Et halvt år senere var det bare deilig.

Nå har det sikkert litt å gjøre med at jeg synes seks måneder gamle barn er veldig enkle å ha med å gjøre, mens året mellom ett og to er det verste av alt. Man løper etter dem hele dagen, de skjønner ikke ett ord av hva man sier til dem, og de sover nesten ikke på dagtid mer.

Der kjente jeg meg igjen, hehe.

*gleder seg til minsta på 16 mnd runder to*

(....og hun går til og med i barnehagen...)

)

[jubalong70]

Ny graviditet nå er ikke akkurat aktuelt allerede nå, men det høres deilig ut å gå fra permisjon til permisjon. :-)

Ja, det var veldig kjekt!!!