skrekkmareritt fra ca 2 årsalder, er nå 7 år.

[Gjest skrekkmamma]

hei jeg er 5 barnsmor så jeg føler meg ikke som nybegynner, har også skole som bh assistent og psykologi var en av mine favoritter.

men med min nest minste har jeg ikke svar på hans skrekkmareritter.

jeg skjønte det vel ikke før han ble noen år eldre at det gjaldt skrekkmareritt.

det kan utløses av hoste på natten, at jeg flytter han når han sover fra feks sofaen eller bilen.

så jeg snakker til ham rolig når jeg skal til å flytte ham, sier det er bare mamma som legger deg i sengen.

dette er ikke ofte nå lenger, når han så stor, men det skjer han sovner i sofaen en gang i mellom.

når dette skjer, sitter eller står han i sengen eller gulvet, skriker hysterisk og øynene er vid åpne og han sier kanskje hysj til meg, så ikke det han er redd hører meg.

han kan si hvorfor gjør du sånn, akurat som han ser noen er slemme mot noen, og man kan se hans ansikt skriker av smerter, redsel osv.

det er utrolig skremmende, jeg får ikke kontakt med ham på kanskje 2-5 min.

i dag sa jeg se mamma er tøffere, se jeg tar det du er redd og kaster den ut, NÅ.

da kom han til seg selv igjen.

han sovnet uten problem igjen.utslitt

han spenner hele kroppen stakkarn.

jeg har prøvd kald klut, klype forsiktig osv, men vet det er farlig å vekke drømmende, men hva skal man gjøre, han ser meg ikke, kan like godt tro jeg er den han er redd.

først i dag jeg kom på å KASTE det han var redd.

håper noen har hørt om lignende, han har det ikke så ofte nå som før, men dertil mere skremmende

[Gjest prust]

Hun mellomste vår hadde noen episoder med sånn nattskrekk - tipper det var i 4-5 års alderen (hun er 7 nå).

Vi måtte ta henne med inn i stua, holde rundt henne, og la henne våkne helt fra drømmen, så roe henn ehelt ned igjen, og legge henne igjen når hun liksom var løst fra drømmen.

Fælt mens det stod på, men det var ikke så mange ganger det skjedde.

[Gjest trdms]

Hun mellomste vår hadde noen episoder med sånn nattskrekk - tipper det var i 4-5 års alderen (hun er 7 nå).

Vi måtte ta henne med inn i stua, holde rundt henne, og la henne våkne helt fra drømmen, så roe henn ehelt ned igjen, og legge henne igjen når hun liksom var løst fra drømmen.

Fælt mens det stod på, men det var ikke så mange ganger det skjedde.

hei godt og høre andre opplever noe lignende.

at jeg ikke er alene

jeg leste et sted at det ofte kom ved at de var overtrette og det stemmer, han var veldig sliten i dag, siste dag på skolen og lek etterpå.

han sover skjeldent hele natten i sengen sin, kommer til meg som regel midt i natta.

det også er litt slitsomt, da vi har ei på 3.5 også, men hun våkner mere skjeldent.

[Gjest prust]

hei godt og høre andre opplever noe lignende.

at jeg ikke er alene

jeg leste et sted at det ofte kom ved at de var overtrette og det stemmer, han var veldig sliten i dag, siste dag på skolen og lek etterpå.

han sover skjeldent hele natten i sengen sin, kommer til meg som regel midt i natta.

det også er litt slitsomt, da vi har ei på 3.5 også, men hun våkner mere skjeldent.

Vi hadde også besøk om natta jevnlig i mange år - men nå er det sjelden de kommer (de er 4, 7 og 9 år nå).

På vårt barn gikk det altså over av seg selv - jeg husker ikke om det kom når hun var ekstra sliten eller det var noe spesielt.

For henne var det i alle fall viktig å bli vekket helt opp fra drømmen, slik at den slapp. Det samme gjelder for meg, hvis jeg har mareritt (det er sjelden nå, men jeg hadde det en del som barn), så kunne jeg risikere å forstsette på den vonde drømmen hvis jeg bare våknet litt - jeg måtte våkne helt, og så sovne igjen.