6 åring og kraftige raserianfall

[waxo]

Jeg blir så fortvila. Så fort vi sier noe til guttungen nå som går litt imot hans vilje blir han så ufattelig sinna.

Han går til fysisk angrep, så det ender med at jeg må virkelig holde han fast til han roer seg ned.

En typisk situasjon i kveld:

Det var et eller annet han ikke var enig i ved legging i kveld, han trampet avgårde inn i stua mens han svor eder. Jeg gikk ut til han og spurte hva som var galt og dermed tiltet han i vater. Han begynte å rive ting ned fra bord og kaste rundt seg i villt raseri. Jeg tok tak i han og satt han ned, og tilslutt spyttet han meg rett i fjeset.

Nå ligger han i senga og skriker ut og du ser nesten hatet over å bli bestemt over lyse ut av øynene.

Nå er jeg så fortvilet og vet snart ikke hva jeg skal gjøre.

Han er ikke sånn borte eller på skolen, så jeg føler virkelig jeg har gjort et eller annet fryktelig galt med han......

Dette virker jo ikke helt normalt.......

Nå skal det sies at mellom anfallene er han verdens hyggeligste gutt, vi spøker og ler masse også...heldigvis.

Men hvordan takle disse anfallene. Noen gode råd??????Jeg er snart desperat her :-)

[Lotte :o)]

Det går over.... *klem*

[Gjest Geir]

Du må først prøve å komme til bunns i ka som kan være de bakenforliggende årsakene til hans raseri, sjøl om det nok ikkje er lett "i kampens hete".

Bor dere sammen med guttens far?

[waxo]

Du må først prøve å komme til bunns i ka som kan være de bakenforliggende årsakene til hans raseri, sjøl om det nok ikkje er lett "i kampens hete".

Bor dere sammen med guttens far?

Ja vi bor sammen.

De gangene han tilter i vater er da han ikke får viljen sin. Men ikke hver gang da :-)

Det skjer kanskje et par ganger om dagen og gjerne på kvelden, da er nok toleransen hans også noe mindre, da han er sliten etter en lang dag

[fillolin]

Slikt er slitsomt og vondt, ja. Har du evt. noen nær dere som du stoler på og som kjenner dere, som du kan be om råd og som vil svare åpent? Min erfaring er iallefall at det er vanskelig å se seg selv utenfra i slike situasjoner, mens det kan være så altfor lett å se hva som skjer når en bare har litt distanse. Ellers er det kanskje ikke så uvanlig at slikt skjer i den alderen? Har han begynt på skolen i høst? For isåfall er det mange nye krav og forventninger og utfordringer i livet og kanskje blir det bare for mye?

I den konkrete situasjonen du nevner tenker jeg at han kanskje trengte å være for seg selv og at det ikke var så dumt av han å trekke seg litt tilbake. Jeg synes også det kan være lurt når jeg kjenner det begynner å koke... Hvis noen da følger etter, kan det riktignok kjennes godt med oppmerksomheten, men vedkommende kan jo også få høre det... Trenger han rett og slett luft og rom rundt seg i disse situasjonene? Uansett tror jeg at jeg ville forsøkt å snakke med ham om dette en gang dere har det rolig og fint og det ligger til rette for en prat. På et annet forum har jeg lært at det kan være fint å skrive og tegne litt når en prater sammen; hvordan det føles, hva som ikke er så lurt å gjøre og hva en kan gjøre i steden. Jeg er forbløffet over hva tilogmed en 3-åring kan få ut av og bidra med i slike samtaler! Ønsker dere all mulig lykke til!

[waxo]

[quote name=Lotte )' timestamp='1225575552' post='4002652]

Det går over.... *klem*

Tror du det? :-))))) Da ville jeg blitt glad :-)

Dette skjer nok stort sett bare på kvelden når jeg tenker etter. Han tåler virkelig ikke mye. Hver dag skjer det når han skal legge seg, det er han ikke enig i nemlig :-)

I dag var det fordi han syntes boka ble for kort.....

[Gjest Geir]

Ja vi bor sammen.

De gangene han tilter i vater er da han ikke får viljen sin. Men ikke hver gang da :-)

Det skjer kanskje et par ganger om dagen og gjerne på kvelden, da er nok toleransen hans også noe mindre, da han er sliten etter en lang dag

Da er det nok helt normalt, slike perioder kan "alle" ha sjøl om det ikkje kommer ut offentlig. :-)

[waxo]

Slikt er slitsomt og vondt, ja. Har du evt. noen nær dere som du stoler på og som kjenner dere, som du kan be om råd og som vil svare åpent? Min erfaring er iallefall at det er vanskelig å se seg selv utenfra i slike situasjoner, mens det kan være så altfor lett å se hva som skjer når en bare har litt distanse. Ellers er det kanskje ikke så uvanlig at slikt skjer i den alderen? Har han begynt på skolen i høst? For isåfall er det mange nye krav og forventninger og utfordringer i livet og kanskje blir det bare for mye?

I den konkrete situasjonen du nevner tenker jeg at han kanskje trengte å være for seg selv og at det ikke var så dumt av han å trekke seg litt tilbake. Jeg synes også det kan være lurt når jeg kjenner det begynner å koke... Hvis noen da følger etter, kan det riktignok kjennes godt med oppmerksomheten, men vedkommende kan jo også få høre det... Trenger han rett og slett luft og rom rundt seg i disse situasjonene? Uansett tror jeg at jeg ville forsøkt å snakke med ham om dette en gang dere har det rolig og fint og det ligger til rette for en prat. På et annet forum har jeg lært at det kan være fint å skrive og tegne litt når en prater sammen; hvordan det føles, hva som ikke er så lurt å gjøre og hva en kan gjøre i steden. Jeg er forbløffet over hva tilogmed en 3-åring kan få ut av og bidra med i slike samtaler! Ønsker dere all mulig lykke til!

Problemet har jo blitt det til slutt at han ikke kan være alene, det blir så inn i granskogen dyrt...........

Vi snakker om det når han har roet seg og da er han velvilligheten selv :-) Er så enig i alt så :-)

Han begynte på skolen i hørt, men dette har pågått nå et år eller mer. Føler nesten jeg går på minefelt her.

[AneM1365380603]

Jeg tror det er ganske vanlig at barna har en "ufyselig" periode rundt skolestart. 3 av mine har vært gjennom dette. Det trekket jeg husker best er at irettesettelser og kjeft preller av som vann på gåsa. Det virket som om at de ikke brydde seg om det i det hele tatt, men jeg syntes å ane en usikkerhet og sårbarhet langt inni der en plass.

Håper det ikke varer så lenge før godgutten er tilbake langt mer harmonisk )

[waxo]

Da er det nok helt normalt, slike perioder kan "alle" ha sjøl om det ikkje kommer ut offentlig. :-)

Godt å høre at det kan være normalt da :-) Men blir fortvila innimellom ja.....En lang periode da, har vart i et år eller så nå, men ikke like ille hele tiden :-)

[waxo]

Jeg tror det er ganske vanlig at barna har en "ufyselig" periode rundt skolestart. 3 av mine har vært gjennom dette. Det trekket jeg husker best er at irettesettelser og kjeft preller av som vann på gåsa. Det virket som om at de ikke brydde seg om det i det hele tatt, men jeg syntes å ane en usikkerhet og sårbarhet langt inni der en plass.

Håper det ikke varer så lenge før godgutten er tilbake langt mer harmonisk )

Kjefte kan jeg ikke gjøre, da går alle løse deler i huset her i knas er jeg redd. Det reagerer han veldig på, føler seg så urettferdig behandlet :-)

Det holder med å heve stemmen et bitte litte hakk :-)

[Lotte :o)]

Tror du det? :-))))) Da ville jeg blitt glad :-)

Dette skjer nok stort sett bare på kvelden når jeg tenker etter. Han tåler virkelig ikke mye. Hver dag skjer det når han skal legge seg, det er han ikke enig i nemlig :-)

I dag var det fordi han syntes boka ble for kort.....

Hehe. Helt normalt. 8-åringen er over den perioden. Lillebror på 6 år har et sprekt vokabular når ting går i mot ham. Han blir som sinnataggen...

[waxo]

[quote name=Lotte )' timestamp='1225576953' post='4002695]

Hehe. Helt normalt. 8-åringen er over den perioden. Lillebror på 6 år har et sprekt vokabular når ting går i mot ham. Han blir som sinnataggen...

Ja, men det som skremmer meg er at han blir så fysisk. Kanskje jeg skal bli flink til ikke å ta i han???? Men innimellom må jeg jo, når han nesten hiver tv i gulvet eller andre ting. Eller når han går på oss i all hans kraft.

Har to eldre unger, de har da vært sinte de også innimellom, men det er himmelvid forskjell på det og dette.

[Lotte :o)]

Ja, men det som skremmer meg er at han blir så fysisk. Kanskje jeg skal bli flink til ikke å ta i han???? Men innimellom må jeg jo, når han nesten hiver tv i gulvet eller andre ting. Eller når han går på oss i all hans kraft.

Har to eldre unger, de har da vært sinte de også innimellom, men det er himmelvid forskjell på det og dette.

Noen ganger får han bare stampe i vei til rommet sitt. Andre ganger bare holder jeg rundt ham og koser. Han blir rolig på fanget, og trenger sikkert mer nærhet, enn han gir uttrykk for. Tror at han innerst inne er kjempefrustrert. Han føler seg liten, men stor, og mestrer ikke alt som storebror gjør.

[waxo]

[quote name=Lotte )' timestamp='1225577543' post='4002710]

Noen ganger får han bare stampe i vei til rommet sitt. Andre ganger bare holder jeg rundt ham og koser. Han blir rolig på fanget, og trenger sikkert mer nærhet, enn han gir uttrykk for. Tror at han innerst inne er kjempefrustrert. Han føler seg liten, men stor, og mestrer ikke alt som storebror gjør.

Ja, det med å føle seg liten og stor er tanker jeg også har gjort meg med gutten her. Han er så utrolig blid og fornøyd det aller aller meste av tiden heldigvis. Men fy for et sinne når det først sprekker. Er jo nesten til å bli skremt av :-)

Gubben og jeg har snakket litt nå, og har vel kanskje funnet en måte å løse ting på.

Gubben er en alt for snill fyr som gjør tjenester bare unga vifter med fingeren. Han går særlig gutten til hånde for fullt. Vi er vel enig i at det bør det bli slutt på.

Og så langt det lar seg gjøre skal vi prøve å la være å styre for mye når han er sint, han får heller bare sparke ifra seg og så får vi snakke etterpå.

[Lotte :o)]

Ja, det med å føle seg liten og stor er tanker jeg også har gjort meg med gutten her. Han er så utrolig blid og fornøyd det aller aller meste av tiden heldigvis. Men fy for et sinne når det først sprekker. Er jo nesten til å bli skremt av :-)

Gubben og jeg har snakket litt nå, og har vel kanskje funnet en måte å løse ting på.

Gubben er en alt for snill fyr som gjør tjenester bare unga vifter med fingeren. Han går særlig gutten til hånde for fullt. Vi er vel enig i at det bør det bli slutt på.

Og så langt det lar seg gjøre skal vi prøve å la være å styre for mye når han er sint, han får heller bare sparke ifra seg og så får vi snakke etterpå.

Men det er også viktig å sette han på plass når han er villmann og apekatt samtidig. Hender seg at jeg klepper tak i begge armene på'n å er sint i stemmen. Han må oppfatte hva som er uakseptabelt av oppførsel.

[waxo]

[quote name=Lotte )' timestamp='1225578001' post='4002723]

Men det er også viktig å sette han på plass når han er villmann og apekatt samtidig. Hender seg at jeg klepper tak i begge armene på'n å er sint i stemmen. Han må oppfatte hva som er uakseptabelt av oppførsel.

Ja, helt klart. Derfor jeg skrev når det lar seg gjøre :-)

Blir han fysisk eller ødeleggende må jo det tas der og da :-)

[calendula]

Min 5 åring var sånn i en periode på ca 1 år. Han kunne tilte for en bagatell. Han er kjempesterk, og det eneste som hjalp var å sette med ned med ham, uansett om det var midt på butikken, ignorere spyttingen og holde ham fast slik at han ikke skadet meg eller seg selv. Samme reaksjon fra meg uansett hvor vi var eller hva det dreide seg om.

Akkurat som deg har jeg følt meg som verdens værste mor. Men det har faktisk gått over. Før kunne han ha raserianfall flere ganger for dagen, nå er det gjerne en måned eller mer imellom. Altså det går over...

Jenta mi hadde også raserianfall i 5-6års alderen, men de var ikke fullt så voldsomme pga hun ikke var så fysisk sterk som broren er.

[waxo]

Min 5 åring var sånn i en periode på ca 1 år. Han kunne tilte for en bagatell. Han er kjempesterk, og det eneste som hjalp var å sette med ned med ham, uansett om det var midt på butikken, ignorere spyttingen og holde ham fast slik at han ikke skadet meg eller seg selv. Samme reaksjon fra meg uansett hvor vi var eller hva det dreide seg om.

Akkurat som deg har jeg følt meg som verdens værste mor. Men det har faktisk gått over. Før kunne han ha raserianfall flere ganger for dagen, nå er det gjerne en måned eller mer imellom. Altså det går over...

Jenta mi hadde også raserianfall i 5-6års alderen, men de var ikke fullt så voldsomme pga hun ikke var så fysisk sterk som broren er.

Godt å høre :-)

Vi prøver å passe på at han får masse god oppmerksomhet når han er i det gode hjørnet da :-)

[trollemor;o)]

Dette kunne jeg ha skrevet da min var seks år... Det er helt vanvittig for et sinne som skal ut og ja, jeg ble skremt til tider.

Det har roet seg ettersom årene har gått og nå som han er snart 11 er raseriutbruddene svært sjelden.

Jeg er/var slik at jeg MÅTTE snakke og prøve å forklare ham hvor urimelig jeg syns han var/er. Men jeg har funnet ut at det beste er å bare la han være i fred. Han hadde et raseri utbrudd for noen uker siden og da gikk han å la seg i sinne. Dagen etter angret han på at han hadde vært så sint og hadde sagt og gjort så mye dumt...Bla skrevet stygge ting om oss foreldre på bordet sitt, med tusj...