Barnerommene - hva med "søppel"?

[morsan]

''Noen måneder etterpå spurte han etter den, og da tok jeg en "den er sikkert på rommet ditt - du får lete litt mer."

Siden hørte jeg ikke ett ord om saken:-)''

Hehe, da hadde det nok blitt tyst på guttungen også. Han er ikke mye til leter.

Moren min kaller det "å lete kar" (="å lete som en kar") når man er dårlig til å lete.....;-)

[morsan]

Jeg gjør som de andre, kaster når han ikke ser det, det fungerer bra!

Men jeg kjenner beskrivelsen av tomflasker, papirbiter, tape osv, min har også en tendens til å plukke opp alt han finner på sin vei, skruer, ståldigsser, plastikkbiter, steiner, pinner, brukte lodd og kontantkort, stort sett alt han kommer over, hadde han fått lov hadde han hatt rommet fullt av veistikker tror jeg.

Det som er litt ekkelt er når han overværer en gave til meg, f.eks fikk jeg innmaten i et kinderegg med tre nøtter i som han hadde funnet her en gang, så søt da vet du, men hva skulle jeg med det?

Og ikke minst, hvor skal jeg gjøre av det? Jeg endte opp med å slenge det i alt mulig kassen med den slags rot, det tok to dager før han sto med den i hånda å spurte om jeg ikke var glad for gaven, måtte jo si jeg var det da!

Etter en stund havnet den i søpla på kjøkkenet, og jammen fant han den ikke der å, jeg sa det ikke var meninga å kaste den, så slang den rundt en stund igjen, før den havnet i søpla ute, nå er jeg kvitt den, og han lever i god tro om at jeg har den.

Hadde det vært en ting hadde det jo gått greit, men overrekkingen av hjemmesnekrede gaver tok virkelig overhånd en periode, han kom til og med inn med hyller og diverse møbler han snekret til meg, og det lå det jo faktisk mye arbeid i, men å ha sånt på stua er ikke så gøy da...

''min har også en tendens til å plukke opp alt han finner på sin vei, skruer, ståldigsser, plastikkbiter, steiner, pinner, brukte lodd og kontantkort, stort sett alt han kommer over, ''

Jeg innførte en regel om at dette var "uteleker". Han fikk en boks med lokk som sto på trappa, og så havnet disse tingene oppi der.

[morsan]

He he he:-) Kan tro de har hatt det moro med å fiske opp doruller av søpla gett! Og gått forventningsfullt på do tre ganger i timen når rullen begynte å bli tynn;-)

Helt utrolig hva barn kan samle på altså! Husker jeg og venninna mi fikk satt sammen da vi fikk sitte to og to på skolen. Foran på pultene var det ei renne til å legge blyanter o.l. i. Den fylte vi til randen av en langt viskelærpuss! Altså, vi pusset slik at det blei en lang strek av bøsset. Så føyet vi den sammen med en til og en til og en til. Den blei lagt frem og tilbake i denne renna over flere uker, vi pusset så fort vi fikk sjansen! Så plutselig en dag var hele greia borte...! Vaskedama hadde vel sett seg lei på den lange tarmen som datt ut hver gang hun flyttet på pultene da. Årets største skuffelse!!!

*he he*

Jeg husker hvor utrolig glad jeg ble da jeg under litt snø fant en liten bit fra et bremselys. Rødt og skinnende, og med smeltevann på seg så den ut som den vakreste rubin! Hvor den ble av, aner jeg ikke.

Men jeg husker godt noe annet som jeg gjerne ville spare på, og som min mor lot meg få gjøre - til tross for advarsler om mugg:

Jeg var vel ca 5 år og skulle spise en appelsin . Da jeg åpnet den, viste det seg at den hadde en "mini-appelisn" inni midten. Å, for en fantastisk skatt!! Hvilken sjeldenhet!!

Jeg rigget opp en eske av gjennomsiktig plast, la stoff i bunnen og plasserte mini-appelsinen oppå som om det skulle være Koh-i-Noor-diamanten, og så plastlokket oppå der.

Skuffelsen var stor da jeg en dag oppdaget at hele appelsinen var dekket av grønt mugg.... Så fikk mor rett - nok en gang.... Sukk.... ;-)

[morsan]

"Pent på plass der det passer"... Det er jo relativt da! Hun synes nok gjerne den tomme dorullen passer fint på nattbordet sammen med den flotte tomflasken med en papirbit på...! Og jo, hun hadde giddet! Skulle jeg fjernet noe, måtte det nok blitt uten å si noe.

Merkelig unge det der se! Vi ba henne gå gjennom lekene sine for et år eller to siden, og hive ut alt det hun ikke trengte lenger. Hun hadde fortsatt leker fra hun var 4 år liggende fremme...

Jeg regnet ikke med stor suksess, og blei virkelig overrasket da jeg kom opp og fikk se haugen hun hadde skjøvet ut på kontoret! Helt til jeg gikk igjennom den... Hun hadde kastet alt av gamle bøker! Fine sangbøker og eventyrbøker, og også bøker som var for hennes alder. Hun syntes nemlig ikke det var noe særlig å lese utenom skolen, så bøker trengte hun ikke. Inne på rommet stod de tomme dorullene på rekke og rad...! Bummer:-/

''"Pent på plass der det passer"... Det er jo relativt da! Hun synes nok gjerne den tomme dorullen passer fint på nattbordet sammen med den flotte tomflasken med en papirbit på...! ''

He he, ikke en umulighet det der, nei.

[morsan]

Ganske mange år? Åhh, si du har mange barn æ! Har baby nå, og orker ikke å se for meg at vi skal gjennom _mange år_ med doruller og tomflasker og papirbretter...!

Det er kanskje ikke så mange år med doruller, men når du legger dorullårene sammen med pinneårene, kongleårene, å-for-en-fin-gråstein-årene, rusten-ølkapsel-årene, all-muligslags-papir-man-finner-årene osv osv, så blir det mange år med samling;-)

[Anonym 82]

*he he*

Jeg husker hvor utrolig glad jeg ble da jeg under litt snø fant en liten bit fra et bremselys. Rødt og skinnende, og med smeltevann på seg så den ut som den vakreste rubin! Hvor den ble av, aner jeg ikke.

Men jeg husker godt noe annet som jeg gjerne ville spare på, og som min mor lot meg få gjøre - til tross for advarsler om mugg:

Jeg var vel ca 5 år og skulle spise en appelsin . Da jeg åpnet den, viste det seg at den hadde en "mini-appelisn" inni midten. Å, for en fantastisk skatt!! Hvilken sjeldenhet!!

Jeg rigget opp en eske av gjennomsiktig plast, la stoff i bunnen og plasserte mini-appelsinen oppå som om det skulle være Koh-i-Noor-diamanten, og så plastlokket oppå der.

Skuffelsen var stor da jeg en dag oppdaget at hele appelsinen var dekket av grønt mugg.... Så fikk mor rett - nok en gang.... Sukk.... ;-)

He he he:-) Små barn - store gleder! Det er så innmari sant:-)

[Anonym 82]

Det er kanskje ikke så mange år med doruller, men når du legger dorullårene sammen med pinneårene, kongleårene, å-for-en-fin-gråstein-årene, rusten-ølkapsel-årene, all-muligslags-papir-man-finner-årene osv osv, så blir det mange år med samling;-)

Å huff og gru:-/ Er ALLE barn sånn altså, eller kan jeg fortsatt håpe?

[morsan]

Å huff og gru:-/ Er ALLE barn sånn altså, eller kan jeg fortsatt håpe?

Jeg har kun erfaring fra én! :-)

Men det hjalp godt ved at vi innførte en pen eske med lokk som sto på trappa, klar til å ta imot "skatter" funnet utendørs....;-)

[Gjest Tatjana]

He he, så herlig:-) Jeg har tenkt på det også, hva når tegnetiden til minstemor begynner... Hva gjør man med alle de tusenvis av tegningene? Jeg har fått noen av stedatteren oppgjennom også, men det er ikke så vanskelig å kaste noe når hun ikke er her hele tiden. Hun får ikke med seg om jeg har forandret noe på kontoret siden sist.

Men når babyen blir eldre blir det vel andre boller ja:-) Det er jo innmari søtt, men jeg vil jo sikkert ikke henge dem opp som kunst liksom... Ikke i stua i hvert fall:-)

Hjemmesnekrede hyller får du henge på soverommet en stund;-) Jammen ikke lett nei...

Tegninger sorteres med hard hånd her i huset. Først henges de på kjøkkenet en stund - det kan være fra et par timer til et par uker, litt etter tegningenes kvalitet. Deretter settes de beste i en perm, mens hoveddelen går i søpla. Nå har vi egen sekk som vi resirkulerer papir i, så da hiver jeg dem direkte dit.

Det har hendt et par ganger at de har etterlyst tegninger jeg har fått, men det har alltid vært dem de har lagt mye arbeid i. Og da har jeg henvist til permen. Jeg har en perm for hvert barn.