Julegave til behandler

[cathlin]

Uff, jeg har aldri gitt gave til behandlere. Jeg tør ikke. Men har gitt til div miljøpersonale som har kommet nærmere inn på hverdagen min.

[Gjest gff]

Får du gaver av din behandler? Tror ikke det. Da gir jo svaret seg selv. Hvorfor skal en gi gaver til behandlere? Vil nå tro at et julekort er mer enn nok.

[rose23]

Jeg brente en CD med sanger til psykologen min :-) 2 kr.

Han takket så pent og hadde satt på cd-en julekvelden.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja det lurer jeg også på. Vet ikke hva som er passende, men ville gi hn en oppmerksomhet som takk for god hjelp. Hva tror Nhd om dette?

En positiv tilbakemelding på at behandlingen har hjulpet er alltid hyggelig. Det er det som er det viktige.

[Gjest lurer jeg meg på]

En positiv tilbakemelding på at behandlingen har hjulpet er alltid hyggelig. Det er det som er det viktige.

Okey ;o) Får nøye meg med noe enkelt tenker jeg. Takk for svar!

[Gjest lurer jeg meg på]

Du kan jo spørre deg selv om hvorfor du ønsker å gi en gave. Det vil gi deg svar på hva som er passende og ikke.

Som jeg tidligere har skrevet så er det av takknemlighet. Er det passende nok?

[Gjest fortjent]

Som jeg tidligere har skrevet så er det av takknemlighet. Er det passende nok?

Jeg tenker at det ofte ligger noe usunt bak den voldsomme takknemligheten mange av oss pasienter har/har hatt i forhold til behandlere, og da spesielt terapeuter. Det er stort å bli sett og å bli tatt på alvor og å få hjekp når en har slitt lenge, men det er som om vi ikke føler oss skikkelig fortjent til det. Og dermed må uttrykk en takknemlighet tilbake til noen som bare gjør jobben sin.

Derfor ser jeg på det som et sunnhetstegn hos meg selv at jeg ikke vurderer å gi terapeuten julegave.

[Gjest Gulla Wiltersen]

For å si det sånn...

Vurderer du å gi julegave til fastlegen din også? Isåfall go ahead. Hvis ikke høres det ut som ønsket tilbake er anerkjennelse?

Jeg tror den beste gaven du kan gi behandleren din til jul er å se deg selv iinn i speilet og slutte å være så takknemlig - behandleren har vært et verktøy for deg, men du gjør jobben med å bli frisk sjøl.

[Bookworm]

For å si det på den måten, jeg tror ingen behandler forventer å få gaver fra pasientene sine, og ingen behandler vil føle seg glemt når h*n ikke får.

Jeg ser ingen grunn til å gi noen julegave til behandler, fastlege, fysioterapeuter eller andre.

Gaver er til familie og venner.

[Orio]

Jeg har ikke gitt gaver til behandlere i psykiatrien, men ved et par anledninger har jeg gitt gave/kort til folk som har behandlet meg utenom psykiatrien.

Den ene gangen var etter at jeg var ferdig med første behandlingsrunde hos en ny tannlege. Jeg har ekstrem tannlegeskrekk, gikk med tannverk i flere måneder heller enn å komme meg til tannlegen. Da kjøpte jeg et kort jeg syntes passet og skrev inni, helt konkret, hva tannlegen hadde gjort som førte til at jeg klarte å gjennomføre behandlingen, og takket for det. Det kortet sendte jeg i posten, klarte ikke overlevere det personlig.

En annen gang var etter en lang tid ut og inn av sykehuset. Det var også forbundet med mye angst, men etter hvert var jeg så heldig at samme lege fulgte meg opp hele tiden. (Ellers er det gjerne en ny lege hver dag.) Jeg fant en billig bok som jeg syntes passet akkurat for den legen, og skrev på innsiden noe av det samme som jeg hadde skrevet i kortet til tannlegen. (Konkret hva som hadde gjort den tiden mindre vanskelig for meg, og takket for bla, tålmodigheten.)

En annen gang lagde jeg et slags "diplom" hvor jeg berømmet de positive egenskapene til en jeg hadde fått behandling hos, da med mye humor og ironi, i tråd med den måten vi kommuniserte på.

[Orio]

For å si det sånn...

Vurderer du å gi julegave til fastlegen din også? Isåfall go ahead. Hvis ikke høres det ut som ønsket tilbake er anerkjennelse?

Jeg tror den beste gaven du kan gi behandleren din til jul er å se deg selv iinn i speilet og slutte å være så takknemlig - behandleren har vært et verktøy for deg, men du gjør jobben med å bli frisk sjøl.

Hvor ofte er du hos fastlegen? Jeg vil nå si det er mer "naturlig" å gi gave til en behandler du ser hver uke over tid, enn til en fastlege du kanskje ser en gang eller to i året.

[Gjest lurer jeg meg på]

Jeg tenker at det ofte ligger noe usunt bak den voldsomme takknemligheten mange av oss pasienter har/har hatt i forhold til behandlere, og da spesielt terapeuter. Det er stort å bli sett og å bli tatt på alvor og å få hjekp når en har slitt lenge, men det er som om vi ikke føler oss skikkelig fortjent til det. Og dermed må uttrykk en takknemlighet tilbake til noen som bare gjør jobben sin.

Derfor ser jeg på det som et sunnhetstegn hos meg selv at jeg ikke vurderer å gi terapeuten julegave.

Det der kjenner jeg meg ikke igjen i. Hvorfor må man ha et så komplisert forhold til det med takknemlighet? Jeg føler ikke at jeg ikke er verdt det som du tror. Og jeg ser ikke noe usundt i reaksjonene mine. Selv om det kan hende er mange som føler slik som du skriver nå. Men vi er forskjellige

[Gjest lurer jeg meg på]

Jeg har ikke gitt gaver til behandlere i psykiatrien, men ved et par anledninger har jeg gitt gave/kort til folk som har behandlet meg utenom psykiatrien.

Den ene gangen var etter at jeg var ferdig med første behandlingsrunde hos en ny tannlege. Jeg har ekstrem tannlegeskrekk, gikk med tannverk i flere måneder heller enn å komme meg til tannlegen. Da kjøpte jeg et kort jeg syntes passet og skrev inni, helt konkret, hva tannlegen hadde gjort som førte til at jeg klarte å gjennomføre behandlingen, og takket for det. Det kortet sendte jeg i posten, klarte ikke overlevere det personlig.

En annen gang var etter en lang tid ut og inn av sykehuset. Det var også forbundet med mye angst, men etter hvert var jeg så heldig at samme lege fulgte meg opp hele tiden. (Ellers er det gjerne en ny lege hver dag.) Jeg fant en billig bok som jeg syntes passet akkurat for den legen, og skrev på innsiden noe av det samme som jeg hadde skrevet i kortet til tannlegen. (Konkret hva som hadde gjort den tiden mindre vanskelig for meg, og takket for bla, tålmodigheten.)

En annen gang lagde jeg et slags "diplom" hvor jeg berømmet de positive egenskapene til en jeg hadde fått behandling hos, da med mye humor og ironi, i tråd med den måten vi kommuniserte på.

Hei ;o)

Syntes det med diplomet var ganske tøft. Er sikkert kjekt å få en humoristisk gave. Jeg er ikke særlig kreativ når det kommer til gaver egentlig. Men de gangene jeg har vært det, så har folk blitt glade for det. Det behøver jo ikke være noe dyrt. Men noe artig har jeg inntrykk av mange liker.

[Gjest lurer jeg meg på]

Hvor ofte er du hos fastlegen? Jeg vil nå si det er mer "naturlig" å gi gave til en behandler du ser hver uke over tid, enn til en fastlege du kanskje ser en gang eller to i året.

Ja jeg er enig med Orio. Litt rart så mange er i mot å gi en liten gave. Er ikke fordi jeg føler jeg står i gjeld. Synes bare det er litt kjekt å gi en oppmerksomhet. Er ikke mer komplisert enn som så

[Gjest Gulla Wiltersen]

Ja jeg er enig med Orio. Litt rart så mange er i mot å gi en liten gave. Er ikke fordi jeg føler jeg står i gjeld. Synes bare det er litt kjekt å gi en oppmerksomhet. Er ikke mer komplisert enn som så

Nei - jeg ser jo treneren min på helsestudioet flere ganger i uka - gir ikke gaver der feks. Men hvis det er like naturlig så hvorfor ikke?

[Gjest lurer jeg meg på]

Nei - jeg ser jo treneren min på helsestudioet flere ganger i uka - gir ikke gaver der feks. Men hvis det er like naturlig så hvorfor ikke?

Har du samme forhold til treneren på helsestudioet som til behandleren din altså? Jammen ikke verst gitt

[Gjest Gulla Wiltersen]

Har du samme forhold til treneren på helsestudioet som til behandleren din altså? Jammen ikke verst gitt

Jeg har ikke noen behandler jeg - det har jeg absolutt ikke sagt heller.

Det er ikke viktig for meg om de som har det gir disse gaver eller ikke heller. Jeg svarte kun ut fra at fra behandleren sitt synspunkt så er det kanskje ikke like naturlig med en gave som det er fra pasienten. Og responsen på gaven kan bli noe annet enn det pasienten forventer slik at denne kan bli skuffet. Det er jo viktig å skille mellom en behandler og en venn sånn sett, selvom man blir glad i behandleren sin.

Men for all del - jeg har ikke noen kampanje mot å gi behandlere gaver. (Ikke vil jeg ha nhd på nakken fordi jeg bidrar til å kutte i pakkelasset hans heller *s*)