Melde fra til barnevernet

[Gjest dårlig nabo?]

Hos våre naboer går det høgg og belegg. Ikke alltid barna kommer seg på skolen, de er ofte alene hjemme, skitne osv. Så vidt vi vet er det ikke noe vold i hjemmet, utad er alt såre vel med fine jobber osv. Foreldrene møter alltid på møter og arrangemnter med skolen osv. Men det er stadig småsaker som gjør at vi i nabolaget har vondt av barna. Hva kan man gjøre? Enkelte ting har vært tatt opp med foreldrene uten at det ser ut til å ha noen virkning.

Vi er nå redde for at dette er sånne barn som om 10- 20 år vil stå frem i media og si at de er lei for at ingen grep inn.

Kan man melde en bekymringsmelding anonymt til barnevernet?

[Gjest Elextra]

Selvfølgelig kan du det. Jeg synes ikke man trenger å være så veldig redd for å gjøre det - Barnevernet går tross alt ikke til aksjon uten først å undersøke nærmere.

[Spirello]

Vet du årsaken til at de ikke kommer seg på skolen da? Kan de ha en sykdom eller andre plager som gjør at de blir hjemme? Hva annet er det som er "feil"? At de er skitne? Alle barn er vel skitne til tider.. I hvert fall etter barnehage og skole. Synes man bør undersøke litt nærmere før man melder fra om dårlige forhold til barnevernet..

Kan gå en kule varmt hos oss også.. Når poden slår seg vrang og hyler som om jeg har banka ungen (selv om jeg ikke har rørt han). Han kan også se ut som om han har bada i leire etter barnehagen, men da er det rett i badebalja når vi kommer inn. Om naboen min skulle melde fra til barnevernet på dette grunnlaget, uten å vite mer - så hadde jeg blitt fly forbanna. Nå sier du ikke mer enn at de er skitne, hjemme alene, og ikke alltid kommer seg på skolen.. Men det kan jo selvsagt være andre grunner til at du bekymrer deg. For all del, er det bra at folk tør å bry seg, men det er leit om det blir meldt fra uten grunn også. Ville følt meg etterforska og at folk ikke hadde tro på at jeg klarte å fylle morsrollen. Ville blitt sint og lei meg.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Ja, du kan melde anonymt. Du vil bli tatt vesentlig mer seriøst om du sier hvem du er tror jeg.

Men om ungene er skitne iblant så er ikke det så uvanlig. Og om de er mye borte fra skolen så sender nok skolen en bekymring hvis de mener at det er grunn til det - det har de ihvertfall plikt til.

Alene hjemme - kommer jo an på hvor gamle de er da.

[Mirabell]

Jeg kjenner ikke uttrykket "høgg og belegg", betyr det over stokk og stein? I prinsippet syns jeg man bør melde fra hvis man mener at barna ikke blir tatt vare på. Men det du skriver:

''Ikke alltid barna kommer seg på skolen, de er ofte alene hjemme, skitne osv. Så vidt vi vet er det ikke noe vold i hjemmet, utad er alt såre vel med fine jobber osv. Foreldrene møter alltid på møter og arrangemnter med skolen osv.''

Syns jeg vel kanskje ikke var så graverende. Hvis ikke det ligger mer enn dette bak din bekymring, syns jeg du bryr det litt i overkant. Selv lar jeg fra tid til annen barna gå en ekstra dag med favorittbuksa, selv om den er litt skitten. Og skolebarn kan da være alene hjemme fra tid til annen, hvis de er trygge og fornuftige.

[Lillemus]

Jeg var veldig nære ved å kontakte barnevernet ang. et barn en gang. Hun gikk veldig ofte i klær som var 2 nr. for små, hun var stort sett småskitten og ustelt, var overvektig og var veldig ofte utendørs uten nok klær på seg etter vær og årstid. Mor var noe tafatt. Det var liksom ikke en stor ting, men mange små som gjorde at jeg (og flere med meg) reagerte på forholdene rundt barnet.

Barnet flyttet imidlertid før jeg kom så langt og ettersom jeg nå ikke har kontakt med barnet lengre så har jeg ikke gjort noe mer med saken. Men jeg lurer ofte på hvordan det går med henne og på om det er jeg som overreagerer eller om det er på sin plass med en bekymringsmelding.

[Gjest bedre å gjøre noe]

Slike ting må jo gå litt på din "magefølelse", det er vanskelig å beskrive med få ord forskjellen på skitne barn som er skitne fordi de leker aktivt, / foreldrene har andre verdier enn å ha helt rene barn osv, og ustelthet som vitner om mangel på omsorg.

Med mindre man har noe å "tjene" på å sende inn en usann melding (man hører jo om de som lyver til barnevernet for å endre utfallet av barefordeligssaker, eller man ønsker å sverte foreldrene), så synes jeg ikke man skal kvie seg for å sende en bekymringsmelding.

Du behøver jo ikke å tolke noe / si noe mer enn det du har observert når du snakker med barnevernet, bare si at du opplever at barna innimellom ikke får den oppfølgingen de bør ha, og spør om de har muligheten til å undersøke dette på en bedre måte enn du selv har.

Det er grusomt hvis menneskene rundt føler de må ha konkrete bevis før de gir en bekymringsmelding, det er barnevernets oppgave å gå inn og se om det er noe som bør rettes på, men det er vår oppgave å gi dem opplysninger om en familie hvor det _kan_ være behov for hjelp.

For hver melding som er "grunnløs" er det veldig mange meldinger som ikke blir sendt, og som kunne avdekket omsorgssvikt.

Tør du å oppgi navnet ditt, er det best, tør du ikke det, er det bedre enn ingenting at du ringer og sier det du tenker på, så kan denne meldingen eventuelt komme i tillegg til melding fra skolen om høyt fravær uten grunn osv.

[Noraførr]

Barnevernet har taushetsplikt, så du trenger ikke være redd for at de skal gå ut med hvem som har kontaktet dem.

Ring BV. Si at du er usikker på om dette er noe "sak", men at du vil lufte problemstillingen med dem. Si at dette er noe du har tenkt på en stund. Si at det snakkes i nabolaget. Fortell om episoder, slik at BV kan gjøre en selvstendig vurdering på dette. Vær så konkret som mulig.

Jeg mener at det er bedre å si fra én gang for mye enn én gang for lite. I alle fall om man har barnet/barna i fokus.

BV vil på bakgrunn av dine opplysninger og egne vurderinger gjennomføre en undersøkelse av forholdet.

Lykke til!

[Gjest Gulla Wiltersen]

Barnevernet har taushetsplikt, så du trenger ikke være redd for at de skal gå ut med hvem som har kontaktet dem.

Ring BV. Si at du er usikker på om dette er noe "sak", men at du vil lufte problemstillingen med dem. Si at dette er noe du har tenkt på en stund. Si at det snakkes i nabolaget. Fortell om episoder, slik at BV kan gjøre en selvstendig vurdering på dette. Vær så konkret som mulig.

Jeg mener at det er bedre å si fra én gang for mye enn én gang for lite. I alle fall om man har barnet/barna i fokus.

BV vil på bakgrunn av dine opplysninger og egne vurderinger gjennomføre en undersøkelse av forholdet.

Lykke til!

Foreldrene har innsynsrett i saken, så barnevernet kan _ikke_ skjule hvem som har ringt.

Men man bør kunne stå for det man gjør uansett. Er det skikkelig ille og man har forsøkt å snakke til foreldrene uten resultat så burde det ikke være noe problem å stå for at man har kontaktet barnevernet. Det kan skje verre ting i verden enn at en nabo blir sur.

[Lillemus]

Foreldrene har innsynsrett i saken, så barnevernet kan _ikke_ skjule hvem som har ringt.

Men man bør kunne stå for det man gjør uansett. Er det skikkelig ille og man har forsøkt å snakke til foreldrene uten resultat så burde det ikke være noe problem å stå for at man har kontaktet barnevernet. Det kan skje verre ting i verden enn at en nabo blir sur.

''Foreldrene har innsynsrett i saken, så barnevernet kan _ikke_ skjule hvem som har ringt.''

Jeg vet om tilfeller der foreldrene ikke har fått vite hvem som har ringt.

[Gjest Gulla Wiltersen]

''Foreldrene har innsynsrett i saken, så barnevernet kan _ikke_ skjule hvem som har ringt.''

Jeg vet om tilfeller der foreldrene ikke har fått vite hvem som har ringt.

Jeg tror ikke man kan gå ut fra at det er noen regel. I utgangspunktet har foreldrene fullt innsyn.

[Lillemus]

Jeg tror ikke man kan gå ut fra at det er noen regel. I utgangspunktet har foreldrene fullt innsyn.

Det skulle jo egentlig bare mangle, men det er klart det fører til at en del kvier seg for å ringe eller kontakte barnevernet. På den annen side ville kanskje terskelen blitt for lav om man kunne være anonym.

[Gjest Elextra]

Jeg kjenner ikke uttrykket "høgg og belegg", betyr det over stokk og stein? I prinsippet syns jeg man bør melde fra hvis man mener at barna ikke blir tatt vare på. Men det du skriver:

''Ikke alltid barna kommer seg på skolen, de er ofte alene hjemme, skitne osv. Så vidt vi vet er det ikke noe vold i hjemmet, utad er alt såre vel med fine jobber osv. Foreldrene møter alltid på møter og arrangemnter med skolen osv.''

Syns jeg vel kanskje ikke var så graverende. Hvis ikke det ligger mer enn dette bak din bekymring, syns jeg du bryr det litt i overkant. Selv lar jeg fra tid til annen barna gå en ekstra dag med favorittbuksa, selv om den er litt skitten. Og skolebarn kan da være alene hjemme fra tid til annen, hvis de er trygge og fornuftige.

''Jeg kjenner ikke uttrykket "høgg og belegg", betyr det over stokk og stein? ''

Lurte jeg også på

[Gjest mallet]

Foreldrene har innsynsrett i saken, så barnevernet kan _ikke_ skjule hvem som har ringt.

Men man bør kunne stå for det man gjør uansett. Er det skikkelig ille og man har forsøkt å snakke til foreldrene uten resultat så burde det ikke være noe problem å stå for at man har kontaktet barnevernet. Det kan skje verre ting i verden enn at en nabo blir sur.

Man kan ringe og lufte problemstillingen uten å gi navnet sitt. På bakgrunn av den informasjonen kan barnevernet selv velge å opprette en offisiell bekymringsmelding, og undersøke saken videre. Det er også mulig å levere en anonym bekymringsmelding.

I første omgang ville jeg tatt en anonym telefon til barnevernet og forhørt meg om hva de mente jeg burde gjøre.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Man kan ringe og lufte problemstillingen uten å gi navnet sitt. På bakgrunn av den informasjonen kan barnevernet selv velge å opprette en offisiell bekymringsmelding, og undersøke saken videre. Det er også mulig å levere en anonym bekymringsmelding.

I første omgang ville jeg tatt en anonym telefon til barnevernet og forhørt meg om hva de mente jeg burde gjøre.

Ja, det går fint an. Men har en først gått ut med navnet sitt så er en ikke garantert å få være anonym overfor foreldrene.

[Luska]

Det går også an å nevne saken for sosiallærer eller helsesøster på den skolen barna går. Dersom de på skolen fra før av har fått med seg at noe skurrer med disse barna, kan din henvendelse gjøre at de får nok til at de kan gå videre med det. Skoler sender ofte bekymringsmeldinger til barnevernet der de syns det er på sin plass.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Det skulle jo egentlig bare mangle, men det er klart det fører til at en del kvier seg for å ringe eller kontakte barnevernet. På den annen side ville kanskje terskelen blitt for lav om man kunne være anonym.

Ja, jeg tror at man skal stå for det man sier og gjør her i verden. Det tror jeg er viktig i alle sammenhenger.

Kanskje spesielt i slike saker som dette. Unntak kan kanskje være hvis det er sannsynlig med represalier, vold, trusler osv, men også da bør det være politiet sin jobb å rydde opp.

I forhold til at barnevernet kan gripe ganske sterkt inn i familier så er det greit at de ihvertfall får vite hvem som har varslet - og kan forklare seg.

Det hender at folk ringer barnevernet fordi de ikke liker folk også - uten at det er noe annet galt med omsorgen som gis barna enn at den er annerledes enn de løsningene de selv har valgt.

Eller det kan hende de ikke se hele bildet.

Feks vil jeg tro at et adhd barn kan se ganske ille stelt ut for en uvitende nabo iblant enda det kan godt være foreldre bak som gjør mer enn man kan forvente for barnet sitt.

[Dorthe]

Hvorfor gjøre det anonymt, jeg synes det er litt feigt. Jeg tror også barnevernet tar en anmeldelse som ikke er anonym mer alvorlig.

[Gjest togli]

Hvorfor gjøre det anonymt, jeg synes det er litt feigt. Jeg tror også barnevernet tar en anmeldelse som ikke er anonym mer alvorlig.

Hvorfor er det feigt? Jeg tror det er viktig at man faktisk kan kontakte barnevernet anonymt. I motsatt fall er det nok svært mange barn som vil lide.... Tror du ikke?

Hadde en av mine naboer hatt barn jeg var bekymret for, så hadde jeg meldt fra anonymt. Det hadde jo vært en mulighet for at jeg tok feil, og naboskapet hadde vært ødelagt for alltid...

Men her er det helt sikkert stor forskjell på om du bor i en stor by eller på landet ;-)

[Gjest dårlig nabo?]

Takk for alle svar. Grunnen til at jeg ville melde annonymt var faren for at naboen skal få vite hvem som har meldt. Vi har tenkt å bli boende her uten for mye fuzz.

Som en svarer, så er det ikke bare skitten fordi de leker aktivt osv. Det er en grunnleggende mangel på oppfølging av barna innad. Utad kommer en av foreldrene på foreldresamling på kveldstid, noe alle ser. Men, barna på 2- 8 er alene hjemme til 22.00. De er MYE alene, har ingen nøkkel når de kommer hjem fra skolen, må tiss og bæsje i hagen dersom ingen naboer har fått med seg at de er hjemme alene uten nøkkel igjen. Barna ønsker seg middag sånn som vi andre har. De ønsker seg et ryddig hus, de ønsker seg kontakt med voksne osv.

Vi og to andre naboer som har barn på skolen i to forskjellige klasser sammen med disse barna har bestemt at vi følger med til over jul.

Vi leser stadig i media om de som tilsynelatende kommer fra gode hjem men er utsatt for fullstendig omsorgssvikt. Disse barna har mat, klær og tak over hodet. To foreldre i fine jobber osv.