3 klasse og lesing

[Gjest 85 ord]

var på konferansetime med vår datter som går i 3 klasse i dag..

Hun er en alltid like blid jente heldigvis....Hun har alltid vært flink i norsk og lesing. De hadde test før samtalen og hun fikk 0 feil og leste 85 ord i minutte... Er dette bra eller gjennomsnittet for en 3 klassing. glemte vel og spørre læreren...

[Åsemor]

"Kravet" i 5.klasse er 80 ord per minutt, har jeg lest. Lurer på om det var 70 eller 75 på 3.trinn kanskje.

[Lillemus]

"Kravet" i 5.klasse er 80 ord per minutt, har jeg lest. Lurer på om det var 70 eller 75 på 3.trinn kanskje.

Jeg mener det var 65 ord/min i fjerde klasse nå i vår?

[Gjest nei til testing]

Det er svært bra. Men husk og ikke skryt så masse av dette. Det finnes barn som sliter, leser og leser beinhardt for så og klare kanskje toppen 20 ord i minuttet.

Jeg synes dette lesehastighetsgreiene som skolen driver nå med er ganske å farlig. Før så var det aldri noe snakk om hvem som las fortest. I dag lager det sånnt stress og press på ungene at de kan bli helt ødelagte psykisk av det.

Nei, bort med hele lesehastighetsgreia. Har opplevd mødre som er så skrytende fordi barna deres leser så fort og som lurer på hvor mange ord mine barn greier. Jeg svarer aldri på det fordi min sønn sliter så med å få opp hastigheten. Har ikke dysleksi men greier ikke dette lesetempoet som mases så mye om. Er så redd han skal føle seg dum og som en taper p.g.a dette. Derfor like jeg ikke desse lesehastighetsprøvene som skolen driver med. Skaper bare unødig stress og dårlig selvbilde for de som strever.

[Gjest Elextra]

Det er svært bra. Men husk og ikke skryt så masse av dette. Det finnes barn som sliter, leser og leser beinhardt for så og klare kanskje toppen 20 ord i minuttet.

Jeg synes dette lesehastighetsgreiene som skolen driver nå med er ganske å farlig. Før så var det aldri noe snakk om hvem som las fortest. I dag lager det sånnt stress og press på ungene at de kan bli helt ødelagte psykisk av det.

Nei, bort med hele lesehastighetsgreia. Har opplevd mødre som er så skrytende fordi barna deres leser så fort og som lurer på hvor mange ord mine barn greier. Jeg svarer aldri på det fordi min sønn sliter så med å få opp hastigheten. Har ikke dysleksi men greier ikke dette lesetempoet som mases så mye om. Er så redd han skal føle seg dum og som en taper p.g.a dette. Derfor like jeg ikke desse lesehastighetsprøvene som skolen driver med. Skaper bare unødig stress og dårlig selvbilde for de som strever.

En bør vel heller lære opp foreldre til ikke å fokusere sånn på det?

Ved at man tester lesehastigheten får man mulighet til å sette inn ressurser på de som sakker bakut. Det blir helt feil å la være å teste og derved kanskje ikke vite om noen eller hvem som henger etter, av slike grunner av slike grunner du nevner. Du kan si at lærerne bør fange det opp på andre måter, men med så mange elever det er i klassene, er det ikke lett.

[Gjest nei til testing]

En bør vel heller lære opp foreldre til ikke å fokusere sånn på det?

Ved at man tester lesehastigheten får man mulighet til å sette inn ressurser på de som sakker bakut. Det blir helt feil å la være å teste og derved kanskje ikke vite om noen eller hvem som henger etter, av slike grunner av slike grunner du nevner. Du kan si at lærerne bør fange det opp på andre måter, men med så mange elever det er i klassene, er det ikke lett.

Min erfarin er at skolen hjelper kun de alller, aller svakeste. For oss som har barn som jobber beinhardt og oppnår 24 ord (min tredjeklassing) så er det ingen hjelp å få. Det er desse barna som får det tøffest. Vi har fått beskjed fra ppt at de kan ikke hjelpe vår sønn ettersom de har andre barn som strever mye mere som må prioriteres.

For oss har desse testene kun vært til skade kan jeg påstå. Skal de ha slike tester får de også hjelpe de som ikke sliter aller, aller mest. I dag får barn med høy inteligens mye mere hjelp enn et barn som mitt fordi de ikke må kjede seg stakkar.

[Gjest Elextra]

Min erfarin er at skolen hjelper kun de alller, aller svakeste. For oss som har barn som jobber beinhardt og oppnår 24 ord (min tredjeklassing) så er det ingen hjelp å få. Det er desse barna som får det tøffest. Vi har fått beskjed fra ppt at de kan ikke hjelpe vår sønn ettersom de har andre barn som strever mye mere som må prioriteres.

For oss har desse testene kun vært til skade kan jeg påstå. Skal de ha slike tester får de også hjelpe de som ikke sliter aller, aller mest. I dag får barn med høy inteligens mye mere hjelp enn et barn som mitt fordi de ikke må kjede seg stakkar.

Huff, det burde ikke være sånn.

Da jeg gikk på skolen fikk de litt svakere elever ekstratimer. Det virket kanskje ørlite stigmatiserende, men ikke veldig - kjenner til mange flinke folk som en gang hadde ekstratimer i et fag.

Trodde i det minste ambisjonene i dag var at elevene skulle få tilpasset undervisning.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Min erfarin er at skolen hjelper kun de alller, aller svakeste. For oss som har barn som jobber beinhardt og oppnår 24 ord (min tredjeklassing) så er det ingen hjelp å få. Det er desse barna som får det tøffest. Vi har fått beskjed fra ppt at de kan ikke hjelpe vår sønn ettersom de har andre barn som strever mye mere som må prioriteres.

For oss har desse testene kun vært til skade kan jeg påstå. Skal de ha slike tester får de også hjelpe de som ikke sliter aller, aller mest. I dag får barn med høy inteligens mye mere hjelp enn et barn som mitt fordi de ikke må kjede seg stakkar.

Det er ikke slik at de som ligger langt fremme får mye mer hjelp så de ikke skal kjede seg.

Jeg har et slikt barn - læreren bruker maks fem minutter på han i uka - og det er nok. Da får han bøker som passer til seg og en lekseplan som gjelder for en måned av gangen med oppsett på hva han kan gjøre per dag i tillegg til de andre leksene sine.

Mer ressurser enn det er det ikke å hente til ham, og mer enn det trenger han ikke heller - heldigvis.

Men å sette frustrasjonen over at ditt barn ikke får den hjelpen det trenger og har krav på opp mot at et annet barn faktisk får den tilrettelagte undervisningen det barnet også skal ha - som det kan få med minimal innsats - blir feil.

Og for ordens skyld har jeg et barn som har hatt det akkurat slik du beskriver også - så jeg er ikke fremmed for de problemstillingene du beskriver. Jeg er helt enig i dem - bortsett fra inntrykket om at det er de flinke barna som stikker av med ressursene.

[Lillemus]

Min erfarin er at skolen hjelper kun de alller, aller svakeste. For oss som har barn som jobber beinhardt og oppnår 24 ord (min tredjeklassing) så er det ingen hjelp å få. Det er desse barna som får det tøffest. Vi har fått beskjed fra ppt at de kan ikke hjelpe vår sønn ettersom de har andre barn som strever mye mere som må prioriteres.

For oss har desse testene kun vært til skade kan jeg påstå. Skal de ha slike tester får de også hjelpe de som ikke sliter aller, aller mest. I dag får barn med høy inteligens mye mere hjelp enn et barn som mitt fordi de ikke må kjede seg stakkar.

Jeg skjønner godt at du er fortvilet fordi ungen din ikke får den hjelpen du mener han trenger, men ikke gjør narr av de ungene som er flinke og kjeder seg fordi de ikke får nok utfordringer av den grunn da!

Min pode er i egen gruppe i matte fordi han har så gode evner i den retning, men det betyr bare at de er mer overlatt til seg selv og det faller mer ansvar på elevene selv - ikke at de har mer lærertid.

[Gjest nei til testing]

Huff, det burde ikke være sånn.

Da jeg gikk på skolen fikk de litt svakere elever ekstratimer. Det virket kanskje ørlite stigmatiserende, men ikke veldig - kjenner til mange flinke folk som en gang hadde ekstratimer i et fag.

Trodde i det minste ambisjonene i dag var at elevene skulle få tilpasset undervisning.

Det med individuell tilpasset undervisning ser jeg ikke noe av. Gruppene er setter barna i bås.De blir delt inn i to grupper. Den ene gruppa for de flinkeste og den andre gruppa for de dårligste. På ukeplanene står det klart og tydelig hva gruppe 1 skal gjøre og hva gruppe 2 skal gjøre. Alle kan se tydelig at gruppe 2 får vanskeligere og mere oppgaver enn gruppe 2. Ofte er det desse barna som får til idrett best også.Min sønn har alltid værn andre gruppent på gruppe 1..

Mye jobb og strev er heller ikke nok for å komme seg opp blant de. Da er det ikke så lett og holde motet oppe.

[Gjest nei til testing]

Det er ikke slik at de som ligger langt fremme får mye mer hjelp så de ikke skal kjede seg.

Jeg har et slikt barn - læreren bruker maks fem minutter på han i uka - og det er nok. Da får han bøker som passer til seg og en lekseplan som gjelder for en måned av gangen med oppsett på hva han kan gjøre per dag i tillegg til de andre leksene sine.

Mer ressurser enn det er det ikke å hente til ham, og mer enn det trenger han ikke heller - heldigvis.

Men å sette frustrasjonen over at ditt barn ikke får den hjelpen det trenger og har krav på opp mot at et annet barn faktisk får den tilrettelagte undervisningen det barnet også skal ha - som det kan få med minimal innsats - blir feil.

Og for ordens skyld har jeg et barn som har hatt det akkurat slik du beskriver også - så jeg er ikke fremmed for de problemstillingene du beskriver. Jeg er helt enig i dem - bortsett fra inntrykket om at det er de flinke barna som stikker av med ressursene.

Jo. Jeg har snakket med andre foreldre som skryter læreren oppi skyene fordi barna deres er så langt fremme. Læreren bruker helt klart mere tid på desse enn på en slik sliter som mitt barn. Barna er så fornøyde og stortrives med læreren som ser så opp til de. De barna i klassen som strever liker ikke læreren så godt.Læreren bruker også ekstra fritid på desse med å lete frem god litteratur og utfordrende oppgaver for de. Slik hjelp har aldri vi fått.

Det trenger selvsagt ikke være slik overalt. Men jeg tror det fokuseres mye mere på høyt inteligente barn i dag fremfor en stakkars sliter. Det er i såfall min erfaring.

[Gjest Elextra]

Det med individuell tilpasset undervisning ser jeg ikke noe av. Gruppene er setter barna i bås.De blir delt inn i to grupper. Den ene gruppa for de flinkeste og den andre gruppa for de dårligste. På ukeplanene står det klart og tydelig hva gruppe 1 skal gjøre og hva gruppe 2 skal gjøre. Alle kan se tydelig at gruppe 2 får vanskeligere og mere oppgaver enn gruppe 2. Ofte er det desse barna som får til idrett best også.Min sønn har alltid værn andre gruppent på gruppe 1..

Mye jobb og strev er heller ikke nok for å komme seg opp blant de. Da er det ikke så lett og holde motet oppe.

På vår skole gjøres det helt annerledes.

I basisfagene er det to-tre ulike nivågrupper på tvers av klasser, men knapt andre enn læreren vet hvem som hører til i de ulike gruppene, og hvilke som representere det sterkeste nivået. I stor grad er det ulike elever som er på sterkeste nivået i f.eks. matte og lesing/skriving.

Barna er i stor grad ikke helt klar over selv hvilket nivå gruppen deres representerer, og det synes jeg er helt greit.

Tror de fleste hos oss synes det fungerer bra.

[Gjest nei til testing]

Jeg skjønner godt at du er fortvilet fordi ungen din ikke får den hjelpen du mener han trenger, men ikke gjør narr av de ungene som er flinke og kjeder seg fordi de ikke får nok utfordringer av den grunn da!

Min pode er i egen gruppe i matte fordi han har så gode evner i den retning, men det betyr bare at de er mer overlatt til seg selv og det faller mer ansvar på elevene selv - ikke at de har mer lærertid.

Jeg tror nok at det er visse forskjeller her. Men det er noe som skurrer i meg når overinteligente barn som lærer lett får mere hjelp enn et barn som strever hardt og slik er det på vår skole. Jeg kjenner veldig mange foreldre på den skolen, derfor er jeg overbevist om det.

[Gjest nei til testing]

På vår skole gjøres det helt annerledes.

I basisfagene er det to-tre ulike nivågrupper på tvers av klasser, men knapt andre enn læreren vet hvem som hører til i de ulike gruppene, og hvilke som representere det sterkeste nivået. I stor grad er det ulike elever som er på sterkeste nivået i f.eks. matte og lesing/skriving.

Barna er i stor grad ikke helt klar over selv hvilket nivå gruppen deres representerer, og det synes jeg er helt greit.

Tror de fleste hos oss synes det fungerer bra.

Ja hadde det vært slik ville det vært helt greit. Men på vår skole så er det tydeligjort forskjellene ved å vise det på ukeplanene.

[Glimtipper]

Jo. Jeg har snakket med andre foreldre som skryter læreren oppi skyene fordi barna deres er så langt fremme. Læreren bruker helt klart mere tid på desse enn på en slik sliter som mitt barn. Barna er så fornøyde og stortrives med læreren som ser så opp til de. De barna i klassen som strever liker ikke læreren så godt.Læreren bruker også ekstra fritid på desse med å lete frem god litteratur og utfordrende oppgaver for de. Slik hjelp har aldri vi fått.

Det trenger selvsagt ikke være slik overalt. Men jeg tror det fokuseres mye mere på høyt inteligente barn i dag fremfor en stakkars sliter. Det er i såfall min erfaring.

Jeg tror ikke dette stemmer på generelt basis. Jeg forstår situasjonen og frustrasjonen din, men vanligvis er det dessverre motsatt. Det burde vært rom for alle, men det er det ikke.

Min skolegang ble ødelagt på grunn av manglende oppfølging, selv om jeg i utgangspunktet lå milevis foran de andre. De fleste smiler litt når jeg sier det - de har vel en idé om at "intelligente" barn klarer seg godt i forhold til utdannelse uansett.

Jeg har ikke inntrykk av at denne holdningen har endret seg stort de siste 15 årene.

[Glimtipper]

Jeg tror nok at det er visse forskjeller her. Men det er noe som skurrer i meg når overinteligente barn som lærer lett får mere hjelp enn et barn som strever hardt og slik er det på vår skole. Jeg kjenner veldig mange foreldre på den skolen, derfor er jeg overbevist om det.

Hvorfor er det noe som skurrer? De barna trenger like mye hjelp som de som ligger etter. Hvorfor? Fordi mane "intelligente" barn vil ende opp med dårlige læringsvaner, lav motivasjon, uinnfridde forventninger til skolen og lav utdannelse uten ekstra støtte. Akkurat de samme konsekvensene som rammer barn som strever akademisk.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jo. Jeg har snakket med andre foreldre som skryter læreren oppi skyene fordi barna deres er så langt fremme. Læreren bruker helt klart mere tid på desse enn på en slik sliter som mitt barn. Barna er så fornøyde og stortrives med læreren som ser så opp til de. De barna i klassen som strever liker ikke læreren så godt.Læreren bruker også ekstra fritid på desse med å lete frem god litteratur og utfordrende oppgaver for de. Slik hjelp har aldri vi fått.

Det trenger selvsagt ikke være slik overalt. Men jeg tror det fokuseres mye mere på høyt inteligente barn i dag fremfor en stakkars sliter. Det er i såfall min erfaring.

Jeg tror du skal skille mellom "overalt" og "hos deg" - jeg håper iallefall det ikke er like ille overalt.

Det er ikke lett hvis læreren tillater seg å prioritere tid etter elever hun liker eller ikke liker å jobbe med og ikke etter hvem som har behov.

Og jeg går ut fra at det ikke er sjans om å ta det opp heller.

Du må jobbe masse med ungen hjemme, og for all del styrke selvtilliten på alle mulige måter hele veien. Sålenge den ikke går istykker så er det utrolig hva som kan bli bedre når dere får en lærer som virker ordentlig.

[Gjest nei til teting]

Hvorfor er det noe som skurrer? De barna trenger like mye hjelp som de som ligger etter. Hvorfor? Fordi mane "intelligente" barn vil ende opp med dårlige læringsvaner, lav motivasjon, uinnfridde forventninger til skolen og lav utdannelse uten ekstra støtte. Akkurat de samme konsekvensene som rammer barn som strever akademisk.

Hadde jeg hatt et barn som lærte lett så ville det vært lett for meg som mor å hjelpe. Bokhandlere har massevis av flotte lærebøker for barn. Jeg kunne også funnet masevis av utfordrende oppgaver på nettet. Mange lærere glemmer også foreldrene til sterveren. Foreldre til barn som strever tror jeg også må hjelpe barna mye mere enn et barn som lærer lett. Gir mann kritikk til skolen så risikerer du bare enda mindre hjelp. Kun den som kjemper en hard kamp med skolen kan greie å oppnå bedre hjelp. Jeg har som sagt snakket med foreldre til de flinkeste barna. De trenger nesten aldri hjelpe ungene med lekser en gang. Når man da attpåtil som meg opplever at det blir lagt større fokus på de som lærer lett enn de som strever så skurrer det hos meg. Dette er min erfaring men jeg skal selvsagt ikke si at det er slik på generell basis. Jeg trodde bare at alt dette pratet for tiden om at barn som lærer lett må få mere hjelpstyret de fleste skaoler. Selv ble jeg så sliten av dette skolestyret at jeg ble nødt til å gå ned i stilling på jobben. Skal jeg greie å kjempe for det jeg mener vi har krav på må jeg vel slutte helt å jobbe for at jeg ikke skal bryte sammen. Jeg er som andre mødre bekymret for fremtiden til mitt barn.

[Gjest nei til testing]

Jeg tror du skal skille mellom "overalt" og "hos deg" - jeg håper iallefall det ikke er like ille overalt.

Det er ikke lett hvis læreren tillater seg å prioritere tid etter elever hun liker eller ikke liker å jobbe med og ikke etter hvem som har behov.

Og jeg går ut fra at det ikke er sjans om å ta det opp heller.

Du må jobbe masse med ungen hjemme, og for all del styrke selvtilliten på alle mulige måter hele veien. Sålenge den ikke går istykker så er det utrolig hva som kan bli bedre når dere får en lærer som virker ordentlig.

Takk for gode ord.

[Glimtipper]

Hadde jeg hatt et barn som lærte lett så ville det vært lett for meg som mor å hjelpe. Bokhandlere har massevis av flotte lærebøker for barn. Jeg kunne også funnet masevis av utfordrende oppgaver på nettet. Mange lærere glemmer også foreldrene til sterveren. Foreldre til barn som strever tror jeg også må hjelpe barna mye mere enn et barn som lærer lett. Gir mann kritikk til skolen så risikerer du bare enda mindre hjelp. Kun den som kjemper en hard kamp med skolen kan greie å oppnå bedre hjelp. Jeg har som sagt snakket med foreldre til de flinkeste barna. De trenger nesten aldri hjelpe ungene med lekser en gang. Når man da attpåtil som meg opplever at det blir lagt større fokus på de som lærer lett enn de som strever så skurrer det hos meg. Dette er min erfaring men jeg skal selvsagt ikke si at det er slik på generell basis. Jeg trodde bare at alt dette pratet for tiden om at barn som lærer lett må få mere hjelpstyret de fleste skaoler. Selv ble jeg så sliten av dette skolestyret at jeg ble nødt til å gå ned i stilling på jobben. Skal jeg greie å kjempe for det jeg mener vi har krav på må jeg vel slutte helt å jobbe for at jeg ikke skal bryte sammen. Jeg er som andre mødre bekymret for fremtiden til mitt barn.

Det er ikke alle "intelligente" barn som har ressurssterke foreldre som gir utfordringer og hjelper utviklingen.

Mitt poeng er at ingen må glemmes. Hverken de som trenger utfordringer og de som trenger støtte.