Langt og vanskelig, er det hjelp å få?

[yester me]

Jeg er en ung kvinne på 34 år som har et sinneproblem overfor min mann. Når jeg føler meg presset eksploderer jeg og mister kontrollen over følelser og handlinger, jeg knuser, kaster, raser og kan hamre løs på mannen min, klore, bite, osv.

Jeg ønsker hjelp til å sortere hendelser fra min barndom og fortid som jeg forstår har preget meg, slik at jeg kan få det bedre med meg selv og at ekteskapet skal kunne fortsette. Min barndom er preget av en ustabil mor med et voldsomt og plutselig sinne, hun var lettprovosert og noen ganger voldelig. Jeg var meget stille og sjenert som barn og hadde det ikke så greit på skolen. Var riktignok skoleflink, men drømmende, og livredd for å åpne munnen.

Å være meg nå, som voksen, er utmattende store deler av tiden. Hodet jobber hele tiden, jeg har perioder med "tellemani" og har kun fri i hodet når jeg trener noe som krever mye koordinasjon. P.g.a jobben har det blitt lite og ingen trening det siste året, og jeg tror det kan være litt av grunnen til at det topper seg jevnlig nå med mitt sterke sinne.

Faren min har jeg ikke sett siden jeg var 12 år, han bare forsvant. Det er vanskelig for meg å tenke på at han lever i beste velgående og er lærer for barn som er på samme sårbare alder som jeg var da han droppet meg. (Jeg vet dette fordi han var utdannet adjunkt og jeg har søkt på navnet hans og vet at han jobber i skolen.) Å ta kontakt med ham er helt utenkelig, jeg kan aldri tilgi. Forholdet til moren min ble også verre da jeg kom i tenårene, hun ble enda mer fjern for meg. Å være hjemme var et mareritt så jeg gikk mye rundt ute, men jeg har aldri vært "borti noe", jeg bare gikk og tenkte for meg selv og drømte meg bort.

Jeg blir ofte trist av å tenke på at jeg aldri har hatt noen "på mitt lag". Jeg har alltid kun hatt meg selv å stole på, og det har jeg en slags sorg over. Samtidig avskyr jeg alt som føler av selvmedlidenhet, jeg vil riste det av meg så fort som mulig. Litt får man tåle, mange har da opplevd langt verre ting, osv, det er slike tanker jeg får når selvmedlidenheten kommer krypende. "Selvmedlidenhet er en synd" som Jokke synger.

I det siste har jeg stadig kommet borti stoff om ADHD og voksne, og jeg føler at mye av dette beskriver mine følelser og det å være meg. Spesielt har jeg tenkt på dette sitatet fra en brosjyre om et foredrag med Per Isdal: "...hvordan en utrygg oppvekst kan føre til endringer i hjernen til barn og at dette kan gi symptomer som kan ligne ADHD." Jeg har konstant en uro, "motordur", i hodet og kroppen, og tanken på at dette kanskje kan være noe som kan "slås av" er herlig.

Er det noen som har noen råd om hvordan jeg kan gå frem med alt dette - og helst en alternativ vei for jeg har ingen tiltro til vanlige allmennleger. Jeg vil ikke til fastlege og gjennom en kvern av repetisjoner og dveling med feil person - jeg vil treffe noen som har skikkelig kunnskap og omtanke og som kan pushe meg til å få en endring i tankemønster og -handlinger. Jeg trenger sikkert dype og langvarige samtaler, jeg vet ikke. Gruppeterapi er antakelig ikke noe for meg. Er det noen som har kjennskap til behandling for kvinner i organisasjonen "Alternativ til Vold"?

[Gjest dette kan være noe]

http://www.gestaltterapeut.no/omgestaltterapi.html

[yester me]

http://www.gestaltterapeut.no/omgestaltterapi.html

Takk for det. Dessverre har jeg ikke nødvendig tillit til den type terapi, jeg trenger nok en tilnærming jeg kan respektere med hele meg. Altså helst en form for terapi som er godt fundert innen medisin (psykiatri) eller psykologi. Jeg trenger kanskje utredning for ADHD og medisiner, f.eks. (Og som jeg hater å være negativ overfor et forslag som kun er ment å hjelpe, men nå er jeg ihvertfall ærlig..)

Når det er sagt så tror jeg Gestaltterapi kan være fint for mange andre.

[cabbage]

Takk for det. Dessverre har jeg ikke nødvendig tillit til den type terapi, jeg trenger nok en tilnærming jeg kan respektere med hele meg. Altså helst en form for terapi som er godt fundert innen medisin (psykiatri) eller psykologi. Jeg trenger kanskje utredning for ADHD og medisiner, f.eks. (Og som jeg hater å være negativ overfor et forslag som kun er ment å hjelpe, men nå er jeg ihvertfall ærlig..)

Når det er sagt så tror jeg Gestaltterapi kan være fint for mange andre.

største resurssen for hjelp er henvisning fra fastlegen. Du kan da bli henvist til videre utredning for å få et tilbud.

Alternativt kan du gå rett til en privatpraktiserenede psykolog/psykiater og jobbe med aggresjonsmestring osv.

Har du forsøkt meditasjonsøvelser, eller yoga, tai chi lignende øvelser. Det kan være et steg som kan hjelpe på den utagerende aggresjonsen du kan begynne med allerede nå, mens du venter på videre hjelp.

[Gjest huldrine]

http://www.gestaltterapeut.no/omgestaltterapi.html

Denne typen terapi fikk jeg og jeg ble mye verre. Ikke alt trenger komme fra barndommen nei. Tror mere om kognitiv terapi.

[yester me]

største resurssen for hjelp er henvisning fra fastlegen. Du kan da bli henvist til videre utredning for å få et tilbud.

Alternativt kan du gå rett til en privatpraktiserenede psykolog/psykiater og jobbe med aggresjonsmestring osv.

Har du forsøkt meditasjonsøvelser, eller yoga, tai chi lignende øvelser. Det kan være et steg som kan hjelpe på den utagerende aggresjonsen du kan begynne med allerede nå, mens du venter på videre hjelp.

Ja, jeg er kjent med yoga og avspenningsteknikker. Men jeg har for stor uro til at dette hjelper meg utenfor timen. Jeg har riktignok ikke gjort yoga på noen år nå.

Jeg har tenkt til å ta kontakt med behandlingen ved Alternativ til Vold som retter seg mot kvinner, der kan man komme direkte til samtale.

Jeg setter pris på alle tilbakemeldinger uansett, tusen takk.

[cabbage]

Ja, jeg er kjent med yoga og avspenningsteknikker. Men jeg har for stor uro til at dette hjelper meg utenfor timen. Jeg har riktignok ikke gjort yoga på noen år nå.

Jeg har tenkt til å ta kontakt med behandlingen ved Alternativ til Vold som retter seg mot kvinner, der kan man komme direkte til samtale.

Jeg setter pris på alle tilbakemeldinger uansett, tusen takk.

alterntiv til vold er sikkert et egnet tilbud,kjener ikke så mye til det selv. Da jeg foreslo meditasjon og yoga var det ment som en daglig aktivtet for å samle tankene og minske stress og uro. For meg hjelper det ihvertfall når jeg gjør det hver dag. En gang i uka på kurs o.l er ikke nok, da blir det bare en engangsgreie, det er klart.

Uansett, lykke til med å søke hjelp. Håper du finner den hjelpen du er ute etter.