Bedre selvbilde

[Gjest Pinlig med stillhet]

hvordan får man det??? Jeg er en oppegående dame, men blir noen ganger så nervøs når jeg må forholde meg til andre, selv folk jeg kjenner.

Er vi flere sammen og det blir stille, skravle jeg i vei og tar på meg ansvaret for at samtalen skal holdes i gang.

Det jeg sier da blir ofte bare tullete, sliter litt med å finne ut av hva jeg skal snakke med folk om - selv venner.

Jeg føler ofte at jeg ikke er god nok/interesant nok for andre.

Dette ble litt rotete, men kanskje noen har noen tips til hvordan en roer seg ned og ikke blir så nervøs?

[cathlin]

Det hjelper å få feedback på seg selv. Hva med å spørre de andre hvordan de ser på deg?

[cathlin]

Det hjelper å få feedback på seg selv. Hva med å spørre de andre hvordan de ser på deg?

Dette er et veldig godt råd faktisk.

[også en mor]

Kjenner meg godt igjen i det du beskriver; men kanskje i en light-utgave. Jeg forsøker å trøste meg med at de fleste er like selvopptatte som du og jeg, og derfor sikkert har mest fokus på seg selv, og ikke på hva vi sier eller ikke sier.

[Gjest Tatjana]

Det første du må gjøre er å innse at det er ikke _bare_ ditt ansvar å holde samtalen i gang. Det er like mye de andres ansvar, faktisk.

Så kan det være lurt å forberede seg. Jeg har hatt samme problem, men har funnet ut at det hjelper godt å tenke gjennom noen mulige samtaler hjemme før du treffer folk. Tenk ut minst tre ting du kan prate med folk om, men hold deg til forholdsvis nøytrale emner. Noen forslag:

Aktuelle nyhetssaker.

Været.

Jobben (men ikke bryt taushetsplikt eller noe, selvfølgelig).

Spørsmål om andre pleier alltid å slå an. Kommer du da opp med replikker av typen: Nei, men, så interessant! Kan du fortelle meg mer om det? får som regel folk til å skravle i vei.

De aller fleste mennesker liker å prate om seg selv, på et eller annet vis, så det er en sikker "isbryter".

[Gjest Pinlig med stillhet]

Det første du må gjøre er å innse at det er ikke _bare_ ditt ansvar å holde samtalen i gang. Det er like mye de andres ansvar, faktisk.

Så kan det være lurt å forberede seg. Jeg har hatt samme problem, men har funnet ut at det hjelper godt å tenke gjennom noen mulige samtaler hjemme før du treffer folk. Tenk ut minst tre ting du kan prate med folk om, men hold deg til forholdsvis nøytrale emner. Noen forslag:

Aktuelle nyhetssaker.

Været.

Jobben (men ikke bryt taushetsplikt eller noe, selvfølgelig).

Spørsmål om andre pleier alltid å slå an. Kommer du da opp med replikker av typen: Nei, men, så interessant! Kan du fortelle meg mer om det? får som regel folk til å skravle i vei.

De aller fleste mennesker liker å prate om seg selv, på et eller annet vis, så det er en sikker "isbryter".

Tusen takk for gode svar alle sammen. Har det heldigvis ikke alltid sånn, men i perioder sliter jeg litt med dette.

Jeg skal da prøve dette med å forberede meg litt i forkant når jeg har mulighet til det. Det vil sikkert hjelpe meg

[Gjest Pass deg for enveisskommunikasjon]

Så på Pulp Fiction, Uma Thurman sa noe om at du vet du virkelig kommer overens med en person når dere kan sitte der og bare nyte stillheten sammen! Man MÅ ikke prate hele tiden, at det er stille noen minutter trenger ikke være en pinlig pause.

Bare slapp av, smil og se litt rundt i rommet. Hvis ingen sier noe så kan du kanskje spørre om de har sett noen spennende filmer i det siste, om de har noen å anbefale... eller bare å prate om alt og ingenting... det man sier trenger ikke være så fornuftig. Men du MÅ ikke si noe hele tiden. Av og til er det deilig å bare nyte stillheten. Jeg syns det er forferdelig travelt med folk som prater hele tiden. Vi har ei påjobb, vi sitter og har pause sammen.. jeg er litt sjenert av meg og redd for å avbryte, og må liksom finne et naturlig sted i samtalen der jeg kommer med mine kommentarer osv.. men hun jabber jo i et sett, og sier jeg noe, så kommer hun med den utgreiingen hele tiden, føler hun dominerer hele samtalen, dette tror jeg de andre fpler også... hun tror sikkert hun er SÅ sosial og spennende å prate med, men det er faktisk kjedelig å bare sitte og høre...

En god samtale er en samtale der alle deltar... ser du noen som faller utenfor, prøv å dra dem med, spør dem om noe - og gi dem positiv respons på det de sier,

da vil de få mer lyst til å delta i samtalen.

Enveissamale er ikke noe særlig i alle fall... jeg faller lett ut av samtalen da.

[Sofline]

Jeg vet godt hvordan du har det, men jeg har funnet ut at man er sin egen verste kritiker. Andre tenker kanskje ikke over det i det hele tatt.

[fillolin]

Ja, dette går det an å kjenne seg igjen i Det kan være en idé å bestemme seg på forhånd for at "idag er det ikke mitt ansvar at noe blir sagt". Konsentrer deg om andre ting; legg merke til HVA de andre sier (ikke bare OM de sier noe), legg merke til din egen pust, lytt etter andre lyder (det er sjelden stille selv om ingen prater) - kort sagt: finn ut hva som skjer hvis du ikke tar ansvar for samtalen eller hvis du prater mindre enn du pleier. Jeg kan forsikre deg om at det er en meget interessant opplevelse. Og hvis du blir for stressa får du heller unnskylde deg med at du må ut en liten tur. Eller ta en STOR slurk av kaffekoppen