Farsdag

[Gjest mora2]

Vi gjør ingenting.

Barnas far døde for noen år siden.

Men så lenge vi hadde ham med oss, markerte vi dagen...

Trist..Slike dager blir aldtid savnet større...

Men det går jo ann å markere dagen litt likevel, tenne et lys og minnes pappa. Kanskje ungene hadde satt pris på det?

:0)

[Gjest firfislen]

Trist..Slike dager blir aldtid savnet større...

Men det går jo ann å markere dagen litt likevel, tenne et lys og minnes pappa. Kanskje ungene hadde satt pris på det?

:0)

Å miste sin far er komplisert og en lang prosess å bli "dus" med. I år er det ikke aktuelt med markering av farsdagen hos oss.

Men takk for dine gode tanker

[Gjest Gulla Wiltersen]

Vi lister oss forbi den og later som ingenting her i huset i år. Men vi skal ha god middag da. Fordi det er husket å ta opp fra fryseren i tide for en gang skyld - ikke fordi det er farsdag.

[Gjest mora2]

Å miste sin far er komplisert og en lang prosess å bli "dus" med. I år er det ikke aktuelt med markering av farsdagen hos oss.

Men takk for dine gode tanker

Har vært igjennom den prosessen selv, derfor jeg skrev det jeg skrev. Men man må så klart gjøre det som er best for seg selv og sine.

:0)

*klem*

[Gjest Villniss]

Barna lager kort. Fra meg får han tre pakker marsipanpølser fra Nidar. :-)

[black wealch]

Babyen og jeg skal ut og kjøpe farsdagspresang nå straks:-) Men den gjeveste gaven er nok likevel at jeg står opp med babyen mens han får sove videre;-) Det pleier nemlig å være hans jobb i helgene.

Også blir det rundstykker på senga da selvfølgelig!

Stedatteren min er også her i helga, men jeg veit egentlig ikke om hun veit at det er farsdag i morgen engang jeg... I så fall tegner hun nok noe til ham tenker jeg. Hun er 11.

Synes du eksluderer stedatteren veldig. Gjennspeiler seg i mange innlegg. Du har liksom alltid en litt sur eller nedlatende kommentar om henne. Vet ikke om du er klar over det selv...

Du bør prøve å snu på innstillingen din. Du har valgt en mann med et barn fra tidligere og dette må du ikke glemme.

Synes det er så trist å lese. Føler med hvordan stedatteren din må føle seg utenfor det du ønsker skal være en kjernefam av deg, pappa og babyen.

[Gjest togli]

Babyen og jeg skal ut og kjøpe farsdagspresang nå straks:-) Men den gjeveste gaven er nok likevel at jeg står opp med babyen mens han får sove videre;-) Det pleier nemlig å være hans jobb i helgene.

Også blir det rundstykker på senga da selvfølgelig!

Stedatteren min er også her i helga, men jeg veit egentlig ikke om hun veit at det er farsdag i morgen engang jeg... I så fall tegner hun nok noe til ham tenker jeg. Hun er 11.

Min eldste datter er også 11 år gammel. Hun ville blitt veldig lei seg hvis hun bare hadde en tegning å gi når de andre søskenene hadde butikkjøpt gave :-(

Ta med storesøsteren til barnet ditt og kjøp gave som er fra begge pappas barn. Det hadde størstejenta helt sikkert satt stor pris på

Vi har kjøpt en gave fra oss alle til pappaen og i tillegg har jentene tegna farsdagskort

[Speak]

Han fikk en kopp kaffe + 3 boxershort + 5 kilo kaffe og en blomsterbukett.

9-åringen fikset alt og var veldig fornøyd med seg selv.

Så inviterte vi hele familien på middag så vi fikk feiret alle fedrene.

[Gjest Gulla Wiltersen]

Han fikk en kopp kaffe + 3 boxershort + 5 kilo kaffe og en blomsterbukett.

9-åringen fikset alt og var veldig fornøyd med seg selv.

Så inviterte vi hele familien på middag så vi fikk feiret alle fedrene.

FEM KILO KAFFE???

Wow - du må ha dol-rekord i våken mann? *s*

[Glimtipper]

Pappaen til sønnen min fikk en telefon. Jeg hjalp sønnen min med å si gratulerer med farsdagen.

"Stepappa" fikk også en gratulasjon.

Min egen pappa fikk en tekstmelding.

Vi gjorde altså lite ut av denne dagen, men ingen ble glemt

[Gjest ViViola]

Far i huset er sterk motstander av slike handelstandsdager, sier han, så det blir ikke feiret. Jentene vekket han med å hoppe i senga og rope "Gratulerer med dagen", og det var det.

Jeg var ikke hjemme, da, men jeg hadde sikkert latt meg rive med om jeg hadde vært det. He-he. Jeg _elsker_ nemlig morsdag.

:-)

[Speak]

FEM KILO KAFFE???

Wow - du må ha dol-rekord i våken mann? *s*

Høres kanskje værre ut enn det var. Han vil ha en bestemt type kaffebønner. Disse bestiller jeg samtidig som jeg bestiller kaffe på jobben. Og så kom dette på fredag...

[Anonym 82]

Min eldste datter er også 11 år gammel. Hun ville blitt veldig lei seg hvis hun bare hadde en tegning å gi når de andre søskenene hadde butikkjøpt gave :-(

Ta med storesøsteren til barnet ditt og kjøp gave som er fra begge pappas barn. Det hadde størstejenta helt sikkert satt stor pris på

Vi har kjøpt en gave fra oss alle til pappaen og i tillegg har jentene tegna farsdagskort

Vi var ikke sammen i det hele tatt på farsdagen, så pakken ville ikke blitt gitt med begge barna tilstede uansett... Jeg snakket med henne dagen før, og hun ville (som jeg regnet med) heller tegne et kort til ham. Brydde seg ikke om å være med på den gaven som hun ikke fikk vært tilstede når han fikk likevel... Så alle parter var fornøyde, og hun var sammen med pappaen aleine nesten hele farsdagen:-)

[Anonym 82]

Synes du eksluderer stedatteren veldig. Gjennspeiler seg i mange innlegg. Du har liksom alltid en litt sur eller nedlatende kommentar om henne. Vet ikke om du er klar over det selv...

Du bør prøve å snu på innstillingen din. Du har valgt en mann med et barn fra tidligere og dette må du ikke glemme.

Synes det er så trist å lese. Føler med hvordan stedatteren din må føle seg utenfor det du ønsker skal være en kjernefam av deg, pappa og babyen.

Vi lever nok mer delt enn de fleste familier med dine, mine og våre. Vi har det fint det lille vi har av tid sammen, men er ikke mye samlet når hun er her. Dette kommer hovedsaklig av hennes ønsker for disse helgene, og da får hun velge det slik...

Det er veldig tydelig at hun er hans barn - ikke vårt, dette er måten vi har valgt å legge opp vår familie på. Jeg tror ikke hun lider under dette, det er bare et litt annerledes system. Hun er sammen med pappaen sin disse helgene - jeg og babyen bare er der innimellom, og har ikke så mye mer med henne å gjøre.

Ting har vært annerledes før, da hun ikke drev med så mye og var så mye opptatt i helgene, og før babyen kom. Da var vi mer ute og gjorde ting sammen, og var mer sammensveiset hele gjengen. Nå er vi "aldri" sammen som en familie, derfor ser jeg heller ikke sånn på det. Ikke hun heller, for den saks skyld...

Jeg bryr meg om henne slik man bryr seg om et barn man har kjent i flere år, men jeg har ingen morsfølelse for henne nei. Jeg gleder meg når hun har det fint eller får til noe bra. Jeg bekymrer meg når jeg tror hun ikke har det ok. Men jeg har ingen direkte følelse av slektskap...

Oppdragelsen hennes er veldig forskjellig fra den jeg ville gitt mine egne unger, og det kan faktisk bli innmari vanskelig når man skal bo under samme tak. Derfor blir det ofte noen gnisninger de gangene vi faktisk tilbringer litt tid sammen, men det betyr heller ikke at jeg misliker henne! Hadde vi hatt henne på heltid, er jeg sikker på at ting ville vært veldig annerledes, og sikkert også lettere enn det ofte er nå!

Jeg forstår at dette forholdet virker underlig på en del av dere, fordi det ikke er slik det "skal" være. Men det er slik det er for oss, og det er ikke noe stedatteren lider av. Hun blir ikke ekskludert fra vår familie når hun er her, det er heller slik at vi deler oss. At jeg og babyen ikke har mye med henne å gjøre, gir henne heller mer aleinetid med pappa, og det er jo det hun er her for!

[tonie]

Vi lever nok mer delt enn de fleste familier med dine, mine og våre. Vi har det fint det lille vi har av tid sammen, men er ikke mye samlet når hun er her. Dette kommer hovedsaklig av hennes ønsker for disse helgene, og da får hun velge det slik...

Det er veldig tydelig at hun er hans barn - ikke vårt, dette er måten vi har valgt å legge opp vår familie på. Jeg tror ikke hun lider under dette, det er bare et litt annerledes system. Hun er sammen med pappaen sin disse helgene - jeg og babyen bare er der innimellom, og har ikke så mye mer med henne å gjøre.

Ting har vært annerledes før, da hun ikke drev med så mye og var så mye opptatt i helgene, og før babyen kom. Da var vi mer ute og gjorde ting sammen, og var mer sammensveiset hele gjengen. Nå er vi "aldri" sammen som en familie, derfor ser jeg heller ikke sånn på det. Ikke hun heller, for den saks skyld...

Jeg bryr meg om henne slik man bryr seg om et barn man har kjent i flere år, men jeg har ingen morsfølelse for henne nei. Jeg gleder meg når hun har det fint eller får til noe bra. Jeg bekymrer meg når jeg tror hun ikke har det ok. Men jeg har ingen direkte følelse av slektskap...

Oppdragelsen hennes er veldig forskjellig fra den jeg ville gitt mine egne unger, og det kan faktisk bli innmari vanskelig når man skal bo under samme tak. Derfor blir det ofte noen gnisninger de gangene vi faktisk tilbringer litt tid sammen, men det betyr heller ikke at jeg misliker henne! Hadde vi hatt henne på heltid, er jeg sikker på at ting ville vært veldig annerledes, og sikkert også lettere enn det ofte er nå!

Jeg forstår at dette forholdet virker underlig på en del av dere, fordi det ikke er slik det "skal" være. Men det er slik det er for oss, og det er ikke noe stedatteren lider av. Hun blir ikke ekskludert fra vår familie når hun er her, det er heller slik at vi deler oss. At jeg og babyen ikke har mye med henne å gjøre, gir henne heller mer aleinetid med pappa, og det er jo det hun er her for!

''At jeg og babyen ikke har mye med henne å gjøre, gir henne heller mer aleinetid med pappa, og det er jo det hun er her for!''

Babyen er hennes søsken, så jeg synes så absolutt det er viktig å få være sammen med den også. Hvis det en gang skulle ende med skilsmisse mellom deg og mannen din, hva ville du ment om at navnet på ungen din ikke var med på gaven han fikk på farsdagen? På at hans nye mente at ungen din fikk vel lage et kort eller noe? Og at ungen din ikke var et fullverdig medlem av familien, og at den nye familien ikke hadde så mye med den å gjøre? Jeg synes dette her høres helt merkelig ut jeg, og jeg synes det er rart at mannen din godtar det.

[Gjest Ikke gjør forskjell på jentene da.]

Vi lever nok mer delt enn de fleste familier med dine, mine og våre. Vi har det fint det lille vi har av tid sammen, men er ikke mye samlet når hun er her. Dette kommer hovedsaklig av hennes ønsker for disse helgene, og da får hun velge det slik...

Det er veldig tydelig at hun er hans barn - ikke vårt, dette er måten vi har valgt å legge opp vår familie på. Jeg tror ikke hun lider under dette, det er bare et litt annerledes system. Hun er sammen med pappaen sin disse helgene - jeg og babyen bare er der innimellom, og har ikke så mye mer med henne å gjøre.

Ting har vært annerledes før, da hun ikke drev med så mye og var så mye opptatt i helgene, og før babyen kom. Da var vi mer ute og gjorde ting sammen, og var mer sammensveiset hele gjengen. Nå er vi "aldri" sammen som en familie, derfor ser jeg heller ikke sånn på det. Ikke hun heller, for den saks skyld...

Jeg bryr meg om henne slik man bryr seg om et barn man har kjent i flere år, men jeg har ingen morsfølelse for henne nei. Jeg gleder meg når hun har det fint eller får til noe bra. Jeg bekymrer meg når jeg tror hun ikke har det ok. Men jeg har ingen direkte følelse av slektskap...

Oppdragelsen hennes er veldig forskjellig fra den jeg ville gitt mine egne unger, og det kan faktisk bli innmari vanskelig når man skal bo under samme tak. Derfor blir det ofte noen gnisninger de gangene vi faktisk tilbringer litt tid sammen, men det betyr heller ikke at jeg misliker henne! Hadde vi hatt henne på heltid, er jeg sikker på at ting ville vært veldig annerledes, og sikkert også lettere enn det ofte er nå!

Jeg forstår at dette forholdet virker underlig på en del av dere, fordi det ikke er slik det "skal" være. Men det er slik det er for oss, og det er ikke noe stedatteren lider av. Hun blir ikke ekskludert fra vår familie når hun er her, det er heller slik at vi deler oss. At jeg og babyen ikke har mye med henne å gjøre, gir henne heller mer aleinetid med pappa, og det er jo det hun er her for!

Må si jeg synes det virker veldig underlig ja, helt fjernt fra det jeg ville gjort.

Angående pakke så hadde jeg ikke spurt 11-åringen om hun ville være med på gave, men hadde tatt det som en selvfølge, hadde jeg blitt spurt om å være med på søsterens gave til mor eller far på morsdagen hadde jeg blitt direkte lei meg, kanskje ikke der og da men når jeg hadde vært voksen nok til å forstå!

Jeg synes absolutt du bør engasjere deg deg mer jeg, når 11-åringen er på besøk er det nesten en selvfølge at du behandler henne og babyen likt. 11-åringen må jo også få se at faren hennes engasjerer seg i den babyen, hørest jo ut som om hun knapt opplever tid sammen med dere.

Jentene er jo søsken, og det er kjempeviktig for de å knytte bånd, gjør du forskjell nå kan det være det forplanter seg til den dagen begge jentene deres får egne barn, kanskje gjør du forskjell på barnebarna og, at din jentes barn er de du føler ekte mormorfølelse for og din manns jente har noen barn som partneren din må ta seg av, for du er jo ikke bestemoren deres!

Får vondt av jentungen jeg, du sier hun er bekvem med det, men jeg tror at hun mener noe annet når hun en dag vokser opp og ser helheten i ting, kanskje hun selv får seg en partner med barn fra før.

Forøvrig har du en veldig snill mann, hadde jeg hatt en partner som ikke brydde seg mere om mine barn fra første forhold hadde det vært på hue å ræva ut!

[Anonym 82]

''At jeg og babyen ikke har mye med henne å gjøre, gir henne heller mer aleinetid med pappa, og det er jo det hun er her for!''

Babyen er hennes søsken, så jeg synes så absolutt det er viktig å få være sammen med den også. Hvis det en gang skulle ende med skilsmisse mellom deg og mannen din, hva ville du ment om at navnet på ungen din ikke var med på gaven han fikk på farsdagen? På at hans nye mente at ungen din fikk vel lage et kort eller noe? Og at ungen din ikke var et fullverdig medlem av familien, og at den nye familien ikke hadde så mye med den å gjøre? Jeg synes dette her høres helt merkelig ut jeg, og jeg synes det er rart at mannen din godtar det.

Det var da ikke slik at hun ikke "fikk" være med på gaven. Heller ikke slik at jeg mente at hun "fikk lage et kort eller noe". Jeg snakket med henne, og hun ville lage noe selv. Noe personlig fra seg selv til pappaen sin!

Den tiden vi er sammen (vi prøver å spise middag sammen), passer vi på at hun får leke litt med babyen - nettopp fordi det er søsteren hennes. Ofte er jeg og babyen med når vi kjører stedatteren noe sted, eller henter henne. Slik at de får den tiden sammen. Ellers er det rett og slett ikke tid, hovedsaklig fordi stedatteren selv har mye å gjøre disse helgene.

Hadde pappaen fått annen familie, og hatt babyen vår annenhver helg, ville jeg vært veldig glad om han tilbrakte så mye tid med henne som han gjør med stedatteren min nå! Om hun ikke hadde noe forhold til hans nye samboer og evt andre barn, ville ikke spilt så stor rolle nei...

Jeg forstår ikke hva pappaen skulle reagere på ved måten ting er på nå? De to er sammen nesten hele dagene de helgene hun er her, og jeg ser ikke hva som skulle være bedre...!

[Anonym 82]

Må si jeg synes det virker veldig underlig ja, helt fjernt fra det jeg ville gjort.

Angående pakke så hadde jeg ikke spurt 11-åringen om hun ville være med på gave, men hadde tatt det som en selvfølge, hadde jeg blitt spurt om å være med på søsterens gave til mor eller far på morsdagen hadde jeg blitt direkte lei meg, kanskje ikke der og da men når jeg hadde vært voksen nok til å forstå!

Jeg synes absolutt du bør engasjere deg deg mer jeg, når 11-åringen er på besøk er det nesten en selvfølge at du behandler henne og babyen likt. 11-åringen må jo også få se at faren hennes engasjerer seg i den babyen, hørest jo ut som om hun knapt opplever tid sammen med dere.

Jentene er jo søsken, og det er kjempeviktig for de å knytte bånd, gjør du forskjell nå kan det være det forplanter seg til den dagen begge jentene deres får egne barn, kanskje gjør du forskjell på barnebarna og, at din jentes barn er de du føler ekte mormorfølelse for og din manns jente har noen barn som partneren din må ta seg av, for du er jo ikke bestemoren deres!

Får vondt av jentungen jeg, du sier hun er bekvem med det, men jeg tror at hun mener noe annet når hun en dag vokser opp og ser helheten i ting, kanskje hun selv får seg en partner med barn fra før.

Forøvrig har du en veldig snill mann, hadde jeg hatt en partner som ikke brydde seg mere om mine barn fra første forhold hadde det vært på hue å ræva ut!

Saken med denne gaven blei nå veldig spesiell da... Jeg leverte ikke noe kort til, så det var ikke slik at det stod spesiellt fra babyen, og ikke stedatteren. Dessuten blei gaven levert lenge før stedatteren stod opp, og vi var ikke mer sammen den dagen. Derfor snakket jeg med henne, og hun hadde mer lyst til å lage noe selv. Hun liker å tegne, og ville gjerne tegne et kort med en spesiell hilsen fra henne på den. Hadde jeg skrevet et kort til gaven, ville jeg nok ha satt hennes navn på også, men det gjorde jeg altså ikke...

Jeg veit ikke hva du mener med at jeg ikke engasjerer meg... Jeg sier jeg bryr meg om henne, og jeg tar del i gleder og sorger, men har lite tid sammen med henne. Dette er på grunn av hennes aktiviteter i helgene. Dersom det er viktigere å skape et familieforhold, er jo dette noe pappaen må bestemme, det har ikke jeg noe med!

Pappaen og jeg snakker derimot mye om henne ellers, og det er vel slik han ser at jeg bryr meg om henne da... Jeg spør hvordan konkurranser gikk, hva hun driver med på skolen, hvilke venner hun har og hva de driver med. Jeg titter i lokalavisen etter "happeninger" jeg tenker hun kunne ha moro av å være med på, og ber samboeren sende henne en melding om dette. Jeg snakker med ham om hvordan hun har det, og hva hun tenker på og bryr seg om for tiden. Dette er ting det ville vært naturlig å ta med henne, dersom det var tid til det. Men slik er det altså ikke, og det er ikke noe jeg kan styre...

[Bookworm]

Det var da ikke slik at hun ikke "fikk" være med på gaven. Heller ikke slik at jeg mente at hun "fikk lage et kort eller noe". Jeg snakket med henne, og hun ville lage noe selv. Noe personlig fra seg selv til pappaen sin!

Den tiden vi er sammen (vi prøver å spise middag sammen), passer vi på at hun får leke litt med babyen - nettopp fordi det er søsteren hennes. Ofte er jeg og babyen med når vi kjører stedatteren noe sted, eller henter henne. Slik at de får den tiden sammen. Ellers er det rett og slett ikke tid, hovedsaklig fordi stedatteren selv har mye å gjøre disse helgene.

Hadde pappaen fått annen familie, og hatt babyen vår annenhver helg, ville jeg vært veldig glad om han tilbrakte så mye tid med henne som han gjør med stedatteren min nå! Om hun ikke hadde noe forhold til hans nye samboer og evt andre barn, ville ikke spilt så stor rolle nei...

Jeg forstår ikke hva pappaen skulle reagere på ved måten ting er på nå? De to er sammen nesten hele dagene de helgene hun er her, og jeg ser ikke hva som skulle være bedre...!

''Om hun ikke hadde noe forhold til hans nye samboer og evt andre barn, ville ikke spilt så stor rolle nei...''

Nei, ny samboer og evt andre barn nei, men SØSKEN!

Dette er ikke bare din og din manns baby, og det første barnet til mannen din (11-åringen) - de er søsken!

[Anonym 82]

''Om hun ikke hadde noe forhold til hans nye samboer og evt andre barn, ville ikke spilt så stor rolle nei...''

Nei, ny samboer og evt andre barn nei, men SØSKEN!

Dette er ikke bare din og din manns baby, og det første barnet til mannen din (11-åringen) - de er søsken!

Ja, og vi prøver å se til at de får tid sammen når vi faktisk er i samme hus. Men dette er ikke ofte, og det er det ikke jeg som bestemmer...