Stress eller Angst?... eller noe annet...

[Gjest aphex]

Hei. Kan ta det fra begynnelsen Like før påske i år begynte det. Jeg må påpeke at under denne perioden fant jeg ut at jeg og kjæresten skulle ha barn (den første). I tilleg fikk jeg oppleve et relativt traumatisk øyeblikk med en hund som angrep meg Først merket jeg selv at energien min var unormal høy. Jeg var svært rastløs. Etter en ukes tid begynnte jeg å kjenne "stikking" der hjertet befinner seg, å deretter fikk jeg innsovningsproblemer og var småurolig for at det skulle være noe feil med meg. Jeg våknet ofte av at det kjentes ut som jeg ikke pustet. Etterhvert fikk jeg panikkanfall av dette. Jeg gikk til fastlegen min som utførte EKG og diverse men fant ingenting feil med meg... Denne perioden gikk over av seg selv uten legemidler eller annen hjelp. Så kom vår lille jente den første dagen på jobb etter pappapermisjonen gikk flott. Men på kvelden gikk det ikke så bra lenger. Det var som et slag i ansiktet, plutselig fikk jeg panikkanfall. Tror det må være det graftigste jeg har opplevd så langt. Litt vanskelig å forklare det, men det startet med at jeg pustet uten å kjenne luft komme inn, det var bare et drag men nok til å utløse anfall. Etter det fikk jeg følelsen av at jeg ble kvalt, ikke med tanke på pusten, men på blodtrykket i hodet. Jeg ringe legevakten for å forhøre meg litt, hun jeg snakket med der sa det var mest sannsynelig det samme som jeg opplevde tidligere. Nå har jeg et problem... på kvelden blir jeg stresset i kroppen... jeg får ikke den til å slappe av. Selv om jeg er kjempetrøtt (unormalt trøtt) er kroppen min fryktelig urolig. Jeg blir oppmerksom på alt som skjer med kroppen i tilleg. Føler meg nesten som en hypokonder. Tror alt feiler meg... det er kun om kvelden vel og merke. Symptomene kan være frysninger under hårfestet, stikkende hodeverk i små perioder, stikkende smerte i brystet, stikkende smerte i handleddene, følelsen av å ikke få til å tenke og sist men ikke minst.. stressingen i selv. Mye av det samme som sist periode. Jeg er en glad gutt, glad i livet, utrolig glad i kjæresten min, ungen min, familien min, jobben min, hobbiene mine... Jeg har heller ikke økonomiske problemer. Jeg bruker ikke dop, drikker sjeldent, spiser halv-sunt og er ikke overvektig eller har lavt selvbilde. Jeg trodde først det var angst som plaget meg... men hvordan kan det være det når jeg ikke engster meg for noe? Ikke noe annet en overnevnte iallefall og at dette skal være en slags kronisk lidelse. Jeg bruker fortiden hypericum (johannesurt) tabeletter for å kunne roe meg ned da det blir på det værste, men da kun 1 om dagen selvfølgelig. Syns forøvrig det kun hjelper i et par timer. Hva kan feile meg? Hva skal jeg gjøre? Kan det være kronisk? Håper du kan gi meg et svar... Jeg tror jeg trenger litt hjelp for å komme meg ut av denne.

[Gjest bangen]

Meget trolig angst uten at jeg kan utelukke andre ting selvsagt. Det bør evnt gjøres av lege. Men alt du beskriver er i hvertfall typiske angstsymptomer.

Kognitiv terapi kan være løsningen for deg. I mellomtiden kan du ha god hjelp av å lære deg noen pusteteknikker (evnt meditasjon) for å hjelpe deg selv under disse "kveldsanfallene".