Høflige barn og takknemlighet

[Gjest Sånn føler jeg det]

Her er to eksempler:

Eksempel 1:

Bursdagsbarnet kommer i døren og triver pakken i hendene, river opp papiret med en gang og er helt i ekstase over det som er inni.

Noe takk hører du ikke, men likevel føler du takknemligheten til ungen når du ser hvor glad han ble for pakken.

Noen dager senere kommer du på besøk og ser at vedkommende leker med gaven!

Er ikke dette også takknemlighet selv om vedkommende ikke takket deg i hånden?

Eksempel 2:

Bursdagsbarnet åpner døren, tar høflig imot presangen og sier takk. Legger pakken på gavebordet da han har fått beskjed om å ikke åpne før etter kakespisingen.

Åpner så pakken, ser så vidt på innholdet, tar deg i hånden og sier forsiktig tusen takk. Du ser ikke et fnugg av glede over innholdet i presangen. Selv om vedkommende takket høflig, så føler du ikke at dette var ekte og du får følelsen av at ungen ikke likte innholdet.

Hva syns dere? Er det bedre å vise sin glede over pakken - som tegn på takknemlighet eller å være høflig og takke uten å vise så mye som glede over det vedkommende fikk?

Det beste hadde selvsagt vært både takk og oppriktig glede... men skulle jeg velge mellom de to - så ville jeg valgt nr 1. Et falskt takk føles så halvhjertet at vedkommende like gjerne kunne latt være å takke.

[Lillemus]

Om bursdagsbarnet hadde møtt meg i døra og revet fra meg gaven hadde jeg nok stusset litt på oppdragelsen i heimen...

Utover det er jeg i grunnen enig med deg, men det er koselig med et lite takk også da. )

[Luska]

En mellomting av disse to, ville jeg ha foretrukket.

Skrekkeksemplet jeg kan komme med, er 4-åringen som kom springende ut i gården i det bursdagsgjestene kom kjørende, sto utenfor bildøra og sa "GAVE"! når bildøra åpna seg. Rev med seg gava, sprang inn, åpna gava, slang den fra seg. Fikk så øye på noen nye gjester som sto i døra. Uten å hilse på gjestene eller noe, løp hun bort og dro gaven ut av hendene på gjestene, og pakket opp denne også i vill fart.

Mora var opptatt på kjøkkenet og var derfor ikke vitne til oppførselen. Akkurat i dette tilfellet er jeg ikke sikker på om ungen hadde kommet til å bli irettesatt, heller...

[Gjest Gulla Wiltersen]

Jeg ville nok ikke sett så stor forskjell på disse variantene utover at barn 1 ikke har lært "konvensjonell opptreden ved mottak av gaver" mens barn 2 tydeligvis har det.

Jeg ville blitt glad hvis de ble glade for gaven uansett og presisert at den kan byttes hvis det ikke så ut til at den falt helt i smak.

Og gledet meg til de blir så storw at man kan gi penger ;-)

[Gjest enig med deg]

Jeg er enig, og mye av det samme gjelder når barn spiser. Et barn som tydelig viser at maten faller i smak, smiler og prater ved bordet, men kanskje ikke venter til alle har forsynt seg, ikke er superflink til riktig bruk av kniv og gaffel og som søler litt på duken og ber om å gå fra bordet før alle de voksne er ferdige å spise. VS et barn som sitter pent, bruker bestikket riktig, men pirker i maten, er mutt under hele måltidet, men sitter til bords til alle er ferdige med måltidet..

Det beste er jo en kombinasjon, og at de etterhvert som de blir større, klarer å kombinere entusiasmen og gleden med enkle høflighetsfraser og vaner.

På norsk er jo mye av høfligheten basert på å vise glede og innlevelse, sier du noe med et smil og entusiasme "kan du sende meg et til av de fantastiske rundstykkene, de var så utrolig gode" så er du mer høflig en om du med stiv og kald stemme sier "kan du være så snill å sende meg rundstykkene"?

På engelsk, for eksempel, vil også den første versjonen nødvendigvis inneholde et "please".

[Gjest GA]

Jeg føler ofte at det er takk nok å se gleden over gaven eller opplevelsen. Ihvertfall hos små barn. Jeg liker ikke at sjenerte unger blir presset til å være høflige når det tydelig er ubehagelig for dem.

-men ungene skal jo sosialiseres også, og de bør etterhvert klare å si takk midt oppi ekstasen over å ha bursdag.

[Spirello]

Ville foretrukket eks. 1. men jeg synes det er frekt om ungen kommer og tar gaven fra meg før jeg får gitt den... Det ville jeg ikke likt. Selvfølgelig vil jeg heller at ungen blir iverig og kanskje glemmer å takke fordi han/hun er opptatt med gaven, enn at han/hun takker pent, men driter i gaven egentlig..

Så en mellomtting er helt klart min favoritt. Poden min blir veldig iverig når han skjønner han skal få gave, men han venter alltid til han får den, tar den ikke selv. Så sier han høyt takk med en gang han får den 8litt komisk, men søtt) så river hanav papiret, og så lenge det er en leke så leker han med en gang med gaven, og da kanskje glemmer å takke, men da har han allerede takka mener han vel da.. hehe.. men da minner jeg han på å si takk, så får de han har fått gaven av stort sett en klem uten oppfordring.

[Linnea78]

Vel, se for deg eksempel 1 der barnet ikke liker pakken. Da ville det dratt pakken ut av hendene på dem som skulle gi det til barnet, åpnet pakken og kastet/lagt den fra seg. Dersom barnet i eksempel 2 likte pakken ville du ført fått ett takk mens barnet etterpå lekte med gaven. Jeg vil helt klart foretrekke at barnet sier takk, og det er veldig morsomt da barnet blir glad for det det får. Noen ganger trenger de jo også litt tid på å like det nye de får, så selv om de slenger det fra seg med en gang, kanskje leker de med det neste gang du kommer på besøk.

[Spirello]

Vel, se for deg eksempel 1 der barnet ikke liker pakken. Da ville det dratt pakken ut av hendene på dem som skulle gi det til barnet, åpnet pakken og kastet/lagt den fra seg. Dersom barnet i eksempel 2 likte pakken ville du ført fått ett takk mens barnet etterpå lekte med gaven. Jeg vil helt klart foretrekke at barnet sier takk, og det er veldig morsomt da barnet blir glad for det det får. Noen ganger trenger de jo også litt tid på å like det nye de får, så selv om de slenger det fra seg med en gang, kanskje leker de med det neste gang du kommer på besøk.

Veldig enig med du

[jubalong70]

Vel, se for deg eksempel 1 der barnet ikke liker pakken. Da ville det dratt pakken ut av hendene på dem som skulle gi det til barnet, åpnet pakken og kastet/lagt den fra seg. Dersom barnet i eksempel 2 likte pakken ville du ført fått ett takk mens barnet etterpå lekte med gaven. Jeg vil helt klart foretrekke at barnet sier takk, og det er veldig morsomt da barnet blir glad for det det får. Noen ganger trenger de jo også litt tid på å like det nye de får, så selv om de slenger det fra seg med en gang, kanskje leker de med det neste gang du kommer på besøk.

Helt enig!

[Mrs. Wallace]

Vel, se for deg eksempel 1 der barnet ikke liker pakken. Da ville det dratt pakken ut av hendene på dem som skulle gi det til barnet, åpnet pakken og kastet/lagt den fra seg. Dersom barnet i eksempel 2 likte pakken ville du ført fått ett takk mens barnet etterpå lekte med gaven. Jeg vil helt klart foretrekke at barnet sier takk, og det er veldig morsomt da barnet blir glad for det det får. Noen ganger trenger de jo også litt tid på å like det nye de får, så selv om de slenger det fra seg med en gang, kanskje leker de med det neste gang du kommer på besøk.

Helt enig. )

[fillolin]

Med barn synes jeg det kjekkeste er å se at de blir glade for gaven, så klart! Og hvis de ikke blir så begeistret er jo det viktig informasjon til neste gavekjøp. Og så synes jeg det er ekstra hyggelig at foreldrene viser gaven oppmerksomhet og gjerne sier takk. Da vet en jo at barnet også kommer til å lære det etterhvert

[trollemor;o)]

ja takk, begge deler. Jeg syns ungene kan takke muntlig og også vise at de setter pris på det de får. uansett.

[pekkaline]

Vel, se for deg eksempel 1 der barnet ikke liker pakken. Da ville det dratt pakken ut av hendene på dem som skulle gi det til barnet, åpnet pakken og kastet/lagt den fra seg. Dersom barnet i eksempel 2 likte pakken ville du ført fått ett takk mens barnet etterpå lekte med gaven. Jeg vil helt klart foretrekke at barnet sier takk, og det er veldig morsomt da barnet blir glad for det det får. Noen ganger trenger de jo også litt tid på å like det nye de får, så selv om de slenger det fra seg med en gang, kanskje leker de med det neste gang du kommer på besøk.

Enig!

[Sofline]

Jeg går for den berømte mellomtingen. Man kan godt si takk og være glad for gaven.

[mrxx]

Begge deler er selvsagt og foretrekke, men skulle jeg ha valgt ut i fra de to eksemplene hadde jeg likt best nr. 1.

Forøvrig hadde jeg ikke lagt så mye i det generelt, barn er barn og de vil jo ikke like alle gaver de får de heller og er de i ekstase så går ting fort unna og det er fort gjort å glemme og takke.