Gruer du deg til tenåringen din flytter hjemme..

[Gjest dustedama]

Jeg vil si det slik at jeg grugleder meg. Jeg gruer meg til å ikke lenger kunne være der for dem 24/7, samtidig så gleder jeg meg til å få litt tid til meg selv igjen. Mye, for ikke å si alt, dreier seg jo om barna. De blir prioritert, og de prioriteres med glede, for jeg vet jo at min tid kommer. (forhåpentligvis)

Samtidig så gleder jeg meg også til å slippe å vaske ørtentusen maskiner pr uke, og til å slippe å måtte bruke så mye tid og penger på kjøring til diverse ting. Jeg gleder meg også til å slippe å måtte gjenta meg selv så mye.

Jeg gruer meg til stillheten, til å "miste kontrollen", etc... Samtidg så vet jeg jo at barna bare er til låns, og at jo bedre samspillet er mens de bor hjemme jo bedre vil samspillet bli i fortsettelsen.

De fleste av oss forsøker vel så godt vi kan å gjøre vårt beste.

Grensestetting, sunt bondevett og masse kjærlighet er vel ikke det verste å ha med seg på ferden videre.

Så er det vel ikke så dumt å ikke la absolutt alt sentrere rundt ungene slik at overgangen ikke blir for voldsom.

[Faure]

Bare et eksempel på at feilen ligger hos foreldrene.

http://www.spillmagasinet.no/article2429805.ece

[Dorthe]

Mine har flyttet ut og jeg har bare minstemann igjen. Jeg savner de to store fryktelig selv om jeg selvfølgelig skjønnner at de ikke kan bo hjemme resten av livet. Det er hyggelig å ha noen å snakke med om kvelden, 12-åringen legger seg jo.

[Gjest vil barna skal flytte når de er gammel nok]

Ved å skrive det første innlegget ditt vil det si at du skyter deg selv i beinet da. Å skrive sånn om sine egne barn slår kun tilbake på deg selv som mor.

Ja klart du har rett, ingen tvil om det. Takk til deg som forstå seg på bedre er. Ett gammelt ordtak sier "på seg selv kjenner man andre". Å være frustrert er vel ikke ulovlig verken for voksne eller barn. Men du har jo svar på det, og flott at det finnes slike som deg som vet.......og kan fortelle andre hvordan de er/ikke er.

Forresten har jeg ikke spurt noen om grunnen, bare om de gleder eller gruer seg til barna flytter ut, har ikke bedt om ei hel utredning.

Har hatt to ungdommer fra før, der jeg ikke har hatt slike tanker. Noen gang blir det for tøft selv for foreldre når en har med ungdom i opprør å gjøre. Noen er mye striere enn andre. Det er slitsomt i lengden, men det vet kanskje du.

[Katt-ja]

Jeg teller ned til sønnen min sin attenårsdag, for da skal han ut!

Neida, det er ikke så ille. Men jeg betviler at jeg vil føle det som et trist steg. Det er jo flott når man har oppdratt barn til voksne som kommer seg videre ut i verden.

Jeg trodde heller ikke jeg ville grue meg til det før. Men nå (etter at jeg har vært vitne til tenåringsfester etc.) gruer jeg meg til å legge meg i helgene og lure på om h*n har kommet trygt hjem osv.

Gleder meg til de er godt voksne og etablerte og har styr på det hele ;-)

[Gjest Kayia]

Tja, jeg hverken gruer eller ser fram til det. Det må jo bare skje en dag, men enn så lenge er jr på 13 gull å være sammen med, og jeg ønsker hverken han eller kompisene ut av hus!

[Faure]

Ja klart du har rett, ingen tvil om det. Takk til deg som forstå seg på bedre er. Ett gammelt ordtak sier "på seg selv kjenner man andre". Å være frustrert er vel ikke ulovlig verken for voksne eller barn. Men du har jo svar på det, og flott at det finnes slike som deg som vet.......og kan fortelle andre hvordan de er/ikke er.

Forresten har jeg ikke spurt noen om grunnen, bare om de gleder eller gruer seg til barna flytter ut, har ikke bedt om ei hel utredning.

Har hatt to ungdommer fra før, der jeg ikke har hatt slike tanker. Noen gang blir det for tøft selv for foreldre når en har med ungdom i opprør å gjøre. Noen er mye striere enn andre. Det er slitsomt i lengden, men det vet kanskje du.

Når man leser det du skriver så forstår man hvordan du har fått slike barn. Ansvarsfraskrivelse hele veien, akkurat slike barna dine er, som du selv fortalte.

[Gjest vil barna skal flytte når de er gammel nok]

Når man leser det du skriver så forstår man hvordan du har fått slike barn. Ansvarsfraskrivelse hele veien, akkurat slike barna dine er, som du selv fortalte.

ja, kan ikke du komme å ta over?? hadde vært fint, slik at jeg slipper. Du høres så seriøs ut, og er sikkert svært fornuftig.