Redd leger

[Gjest Kvinne og motvillig "pasient"]

Jeg er så redd leger. Har vært syk et års tid med en kronisk lidelse og er uvant med å være syk. Blir ikke bedre, og begynner å gråte hver gang jeg går til en lege. Når jeg ikke er hos legen er jeg i godt humør, men jeg blir fortvilet over at jeg ofte blir svært sliten og uvell. Det er tungt å greie den fysiske delen av jobben min, tungt å gjøre husarbeid og tungt å delta i sosiale aktiviteter som ikke kan skje sittende. Vil gjerne utredes grundigere fordi jeg ikke blir frisk, men føler at legene tror jeg er hypokonder fordi jeg virker trist og redd når jeg er hos dem. Jeg tror jeg kan ha kreft. Hvordan får jeg legene til å ta meg på alvor selv om jeg er redd og gråter? De er i og for seg greie, men jeg tror at de tenker alt bare er psykisk fordi jeg ser så fortvilet ut.

[frosken]

I slike situasjoner kan det hjelpe å skrive et brev til legen hvor du tydeliggjør hvordan situasjonen ser ut fra ditt ståsted. Mange tilstander innebærer forhold av både somatisk og psykologisk karakter. At du muligens sliter psykisk, bør ikke være en grunn til å ikke utrede fysiske symptomer adekvat.