Å ikke være bra nok

[Gjest føler meg ubetydelig]

Jeg har vel ikke akkurat noe psykiatrisk problem, men sliter litt med det at jeg aldri føler jeg er bra nok. Feks at jeg aldri trener så hardt som jeg burde, at jeg ikke er tynn nok, at jeg er "svak" som spiser en sjokolade eller et kakestykke, ikke er så effektiv som jeg i mine øyne kunne ha vært, synes jeg er lat hvis jeg tar meg en kveld hjemme (uten å lese, trene eller henge med venner..) etc.. Dette kommer særlig til uttrykk nå i stressede perioder på studiet. Føler aldri jeg får lest nok, arbeidet nok med oppgaven. Av og til har jeg omtrent ikke kommet meg bort i eksamenslokalet (etter å ha lest intensivt i flere uker), fordi jeg har vært så sikker på å stryke, for så å få en B eller C. Nå i denne perioden før eksamen får jeg av og til "anfall" der jeg omtrent hyperventilerer og lurer på om det er noen vits i å fortsette på studiet..

Jeg VET jo jeg overdriver, men klarer liksomikke ta det inn over mg.. Noen tips for hvordan jeg kan slappe bedre av og ikke ha så høye krav til meg selv?