I ferd med å skape et bortskjemt enebarn?

[laban]

Tja,...

Man behøver ikke være enebarn for å lide av ska-ha-ska-ha-nykker. Har foreldrene god nok økonomi, kan man fint klare å gjøre det samme med flere barn.

mvh

Og ikke minst - med den yngste i en søskenflokk, som kanskje lever med litt bedre økonomi enn det den eldste gjorde. I tillegg til at foreldrene kanskje har slakket litt av på oppdragelse og kontroll etter mange år med intens grensesetting.

[AneM1365380603]

Trenger ikke ha god økonomi heller - det holder med å la ungen få lov til å skrike og hyle seg til ting.

Poden har en slik kompis som er en av fire søsken og som har en mor som bare lyser av stolthet ved tanken på at hun har klart kunststykket å oppdra 4 unger.

Gutten lager store scener når han ikke får viljen sin, hva enten det er for å få ting, gjøre ting, slippe å gjøre ting, godteri, for å la være å dele godteriet (selv om min pode har delt sitt godteri likt før) osv osv. Han skjønner jo at etter en stund gir moren seg, og så synes hun at hun har vært riktig så flink med grensesettingen fordi hun ihvertfall sa fra til å begynne med..;-)

Hadde denne gutten vært enebarn, hadde folk sagt "typisk enebarn" og ristet på hodet og tenkt sitt om denslags fysjomfysjom-erier. Ettersom han er en av fire, slipper andre som er en av fire søsken å bli dømt på bakgrunn av hans oppførsel, slik som enebarn hele tiden blir.

''Han skjønner jo at etter en stund gir moren seg, og så synes hun at hun har vært riktig så flink med grensesettingen fordi hun ihvertfall sa fra til å begynne med..;-)''

Hun har nå greid å oppdra han til å være utholden i allefall

[laban]

Jeg tror noen 5-åringer er sånn, uavhengig av antall søsken.

Datteren min var enebarn til hun var 8 1/2, men var svært lite masete om å få ting. Men hun vokste ikke opp med shopping som noen stor del av tilværelsen, bortsett fra at hun var med pappa og handlet mat på vei hjem fra barnehagen.

Derimot vil sikkert noen påstå at hun var "bortskjemt" med opplevelser. Men det var fordi jeg selv likte godt å dra på barnevennlige arrangement - hun vokste opp i Oslo, så det var mange muligheter (og mye av det var gratis).

Du har fått mange gode råd som passer for 5-åringer. Jeg vil i tillegg råde dere til å tone ned shoppingaktivitetene generelt. Jeg mener ikke at dere skal slutte å handle, men kanskje betrakte det mer som et nødvendig onde man kan gjøre sent på kvelden, enn som en hyggelig familieaktivitet. Det er vanskeligere å bli fristet når man ikke eksponeres for mulighetene - akkurat som at det er enklest å ikke ha godteri i huset hvis man har et barn som stadig maser om godteriutskeielser til hverdags. Selvfølgelig bør hun etter hvert kunne være med på handletur uten å mase, men det finnes også andre ting man kan gjøre som er minst like hyggelige.

[laban]

Trenger ikke ha god økonomi heller - det holder med å la ungen få lov til å skrike og hyle seg til ting.

Poden har en slik kompis som er en av fire søsken og som har en mor som bare lyser av stolthet ved tanken på at hun har klart kunststykket å oppdra 4 unger.

Gutten lager store scener når han ikke får viljen sin, hva enten det er for å få ting, gjøre ting, slippe å gjøre ting, godteri, for å la være å dele godteriet (selv om min pode har delt sitt godteri likt før) osv osv. Han skjønner jo at etter en stund gir moren seg, og så synes hun at hun har vært riktig så flink med grensesettingen fordi hun ihvertfall sa fra til å begynne med..;-)

Hadde denne gutten vært enebarn, hadde folk sagt "typisk enebarn" og ristet på hodet og tenkt sitt om denslags fysjomfysjom-erier. Ettersom han er en av fire, slipper andre som er en av fire søsken å bli dømt på bakgrunn av hans oppførsel, slik som enebarn hele tiden blir.

''Ettersom han er en av fire, slipper andre som er en av fire søsken å bli dømt på bakgrunn av hans oppførsel, slik som enebarn hele tiden blir.''

Akkurat som svigerinnen min, atpåklatten til svigers. Hennes tre eldre søsken vokste opp på 50-tallet med relativt trang økonomi (jeg er gift med han i midten). Så fikk de en lillesøster, som ble skjemt bort av alle fem. Hun har aldri lært seg å styre penger på en sikker måte, de lever fortsatt fra lønning til lønning kombinert med lån, enda hun og mannen nærmer seg 50 år.

Hennes datter igjen, altså min manns niese, var omtrent som trådstarters da hun var liten. Jeg husker jeg tenkte hun kom til å bli grusom som tenåring, og det stemte. Og hun husker nok ikke de to årene hun var enebarn...

[Lillemus]

Mine to er ikke vant til å få leker i hytt og pine, de er heller ikke vant til å få ting hver gang vi er på butikken så det er veldig sjeldent de spør, enn si maser!; om å få noe når vi er ute og handler. Heldigvis.

Jeg ville trappet kraftig ned på lekekjøpene, si at hun har så masse leker og at hun må leke med dem. Hvis hun har 8 dukker hun ikke leker noe særlig med fra før, hva skal hun da med en til?

Sett heller penger inn på en konto til henne når du får lyst til å kjøpe noe totalt unødvendig utenom jul og bursdag, slik at hun får en kapital når hun blir eldre og skal ta førerkort f.eks.

[PieLill]

''Han skjønner jo at etter en stund gir moren seg, og så synes hun at hun har vært riktig så flink med grensesettingen fordi hun ihvertfall sa fra til å begynne med..;-)''

Hun har nå greid å oppdra han til å være utholden i allefall

;-)

Og utnytte smutthull...

mvh

[Gjest mora2]

Må bare si at det var en utrolig god idé! Den tror jeg vi adopterer her i huset.

Hyggelig å høre :0)