skal vi satse på ett barn til...trenger råd

[Gjest vil være anonym i dag]

Vi har 2 barn på 5 og 9 år..De er friske og raske og heldigvis sjelden syke.

Jeg er 40 år og min mann 45 år. Nå har vi faktisk begynt og snakke litt om vi kanskje skulle fått ett barn til..Men synes kanskje alderen vår begynner og bli høy.

Er det noen der ute som kan si hva dere synes.Regner med att det er flere mødre her i den alderen og høyere.Er det mer slitsomt med svangerskap og fødsel iforhold til når en er 30 år..

Mye rare spørsmål her men lurer veldig jeg da.. Og da er det greit og få litt svar fra dere andre.Begge svanger skapene mine gikk bra,la på meg lite og var i fin form

[laban]

Jeg fikk første barn da jeg var 31 og det andre noen dager før jeg ble 40.

Svangerskapene var fullstendig problemfrie begge gangene. Altså hva min form og helse angår - jeg hadde tidlige blødninger med nr. to, men fra han først "satt ordentlig", gikk alt greit. Andre fødsel var myyye enklere, raskere og mindre slitsom enn den første.

Jeg kunne gladelig gått gjennom svangerskap, fødsel og permisjonstid både én og to ganger til. Det er når de blir større jeg synes det er slitsomt. Tenk mindre på svangerskapet og mer på å ha to barn i småskolen (som har lekser, fritidsaktiviteter og lapper med beskjeder om kompliserte ting som skal være med på skolen neste dag) kombinert med en som ikke kan være alene et sekund uten å rive ned huset :-)

Føler du allerede at du helst skulle vært to steder på én gang, spesielt i mai/juni og desember, kan dere jo tenke litt mer over saken. Men ikke la alderen alene stoppe dere.

[MHC]

Hadde hoppet i det. Garantier for at alt går bra får du uansett alder aldri. Det er jo nå eller aldri. Tror du kommer til å angre hvis du ikke prøver.

Good luck!!!!

[Gjest en ting til]

Gode råd du har fått her, men like viktig er det å tenke gjennom saken om at du har stor sjanse for et barn med downs syndrom. Er det noen hindring eller ikke?

[caprice]

Gode råd du har fått her, men like viktig er det å tenke gjennom saken om at du har stor sjanse for et barn med downs syndrom. Er det noen hindring eller ikke?

Man har ikke _stor_ sjanse for å få barn med Downs etter fyllte 40 - dette er sterkt overdrevet. Dersom man ser på statistikker kan man tolke dem som man vil -slik er det alltid. Dersom det er slik at 1 av 500 under 40 får barn med Downs, mens 2 av 500 over 40 får barn med Downs. Vil du da si det er en _sterk_ økning siden det er en fordobling? Jeg kjenner ikke de riktige tallene, men det ble fremstilt slik av en fødselslege jeg kjenner, som selv fikk sitt første barn da kona var 45. Vi spurte om han ikke da var redd for Downs, og fikk omtrent dette svaret...

[laban]

Gode råd du har fått her, men like viktig er det å tenke gjennom saken om at du har stor sjanse for et barn med downs syndrom. Er det noen hindring eller ikke?

Det er større risiko for at hun får problemer med å bli gravid, enn for at hun får et barn med kromosomavvik.

[malu]

Mange argumenter for og mot. Og de eneste som kan avveie argumentene, og ta valget er dere :-)

Nå begynner de to å bli store. Dere kan gjøre mange ting sammen- skiturer og ferier kan lett tilpasses alle.

Men ny baby vil dere de neste 10 årene ( - resten av barndommen til de to store) måtte kompromisse og dele dere.

Er det verdt det ?

Selvfølgelig mye positive erfaringer med det å få småsøsken også, da...

[jubalong70]

Jeg var 35 når vi fikk tredjemann, og kan ikke si jeg merket noen særlig forskjell på å få ham og å få eldste da jeg var 29.

Nå nærmer jeg meg 38, og kan ikke si at jeg tror forskjellen ville være så stor nå heller.

Jeg hadde ikke latt alderen deres være det som evt. stoppet meg fra å å flere barn

[mimmi69]

Fikk sistemann da jeg var 35, den første da jeg var 25 pluss to mellom disse. Forskjellen var egentlig ikke merkbar mtp svangerskap og fødsel, bortsett fra at det var bedre sist gang fordi jeg hadde gjort det noen ganger før og hadde den tryggheten. Men den store forskjellen er etterhvert som barna vokser til, merker at det var lettere å takle en trassig 5 åring da jeg var 30 enn når jeg nærmer meg 40.. Og, det å ha småbarn og tenåringer samtidig er også en utfordring, du får både de store diskusjonene om det er lurt med prinsessekjole i barnehagen når det øsregner eller ikke samtidig som diskusjonene rundt innetider, lommepenger, "alle andre får jo lov..."

Men selvfølgelig har det sine fordeler også, med avlastning og barnevakt.

Det viktigste er jo å kjenne etter hva dere har lyst til, og vurdere hva det innebærer for fremtiden. Ser du det som uproblematisk å være nærmere seksti og takle en tenåring så er det bare å kjøre på..

[Gjest ønsker å være anonym]

Dersom dere ønsker det og fortsatt føler dere ungdommelige slik som de fleste 40 åringer er, synes jeg dere skal gjøre det. Men lurer på det samme selv, så vet at det ikke er lett.

Personlig vil jeg ta svangerskapsdiagnostikk, og trolig velge bort barnet hvis det feiler noe alvorlig. Det er sikkert en kjempebelastning å gjøre det, men jeg tenker at naturen også velger bort ofte når det er noe feil. Men det er selvfølgelig noe alle må gjøre sine egne tanker om.

Fordeler med å få barn sent, er jo at man har barn lenger i heimen, hvis man trives med det. Tror også man holder seg ungdommelig lengre. Tror også det ikke er så slitsomt når du har så store barn utenom. Noen velger nok å ikke få barn sent, fordi de vil ha tid til andre ting. Mens for andre er barna selve livet. En ulempe kan være at barn ikke får ha besteforeldre særlig lenge f.eks, men til gjengjeld blir de jo flere søsken som forhåpentligvis har glede av hverandre livet ut.

[avidi]

Jeg fikk første barn da jeg var 31 og det andre noen dager før jeg ble 40.

Svangerskapene var fullstendig problemfrie begge gangene. Altså hva min form og helse angår - jeg hadde tidlige blødninger med nr. to, men fra han først "satt ordentlig", gikk alt greit. Andre fødsel var myyye enklere, raskere og mindre slitsom enn den første.

Jeg kunne gladelig gått gjennom svangerskap, fødsel og permisjonstid både én og to ganger til. Det er når de blir større jeg synes det er slitsomt. Tenk mindre på svangerskapet og mer på å ha to barn i småskolen (som har lekser, fritidsaktiviteter og lapper med beskjeder om kompliserte ting som skal være med på skolen neste dag) kombinert med en som ikke kan være alene et sekund uten å rive ned huset :-)

Føler du allerede at du helst skulle vært to steder på én gang, spesielt i mai/juni og desember, kan dere jo tenke litt mer over saken. Men ikke la alderen alene stoppe dere.

Godt skrevet Laban, lett gjenkjennelig synes jeg.

[ariadne]

Man har ikke _stor_ sjanse for å få barn med Downs etter fyllte 40 - dette er sterkt overdrevet. Dersom man ser på statistikker kan man tolke dem som man vil -slik er det alltid. Dersom det er slik at 1 av 500 under 40 får barn med Downs, mens 2 av 500 over 40 får barn med Downs. Vil du da si det er en _sterk_ økning siden det er en fordobling? Jeg kjenner ikke de riktige tallene, men det ble fremstilt slik av en fødselslege jeg kjenner, som selv fikk sitt første barn da kona var 45. Vi spurte om han ikke da var redd for Downs, og fikk omtrent dette svaret...

Det er ikke bare en dobling i risiko, den øker ekspotensielt, som dette:

http://www.cdc.gov/mmwr/preview/mmwrhtml/figures/00000308.gif

[PieLill]

Svangerskapene blir som regel noe tyngre med årene. Men med to greie svangerskap har du et godt utgangspunkt likevel.

Energien blir jo også litt mindre med årene. Til gjengjeld er man som regel stødigere og tryggere på seg selv.

Jeg tenker at man kan angre mer på et barn man ikke har fått enn et barn man har fått. (Litt dårlig formulert kanskje.) Så om det ikke er sterke grunner til å la være, er det vel bare å sette i gang.

;-)

mvh

[PieLill]

Det er ikke bare en dobling i risiko, den øker ekspotensielt, som dette:

http://www.cdc.gov/mmwr/preview/mmwrhtml/figures/00000308.gif

Ifølge denne kurven er det ca 0,7% sjanse for å få et barn med Downs syndrom ved 40-årsalderen. Altså 99,3% sjanse for å få et barn som ikke har det.

Fortsatt en liten risiko.

mvh

[ariadne]

Ifølge denne kurven er det ca 0,7% sjanse for å få et barn med Downs syndrom ved 40-årsalderen. Altså 99,3% sjanse for å få et barn som ikke har det.

Fortsatt en liten risiko.

mvh

Relativt liten risiko, vil jeg si, nesten 1 av 100 fødsler. Det jeg ønsket å vise var kurven.