Felles foreldresamtale med skilte foreldre??

[rosered]

Nå har jeg ikke lest alle svarene du har fått under, så kanskje andre har sagt det samme som jeg sier nå:

For det første er det noen juridiske forhold her som du må sette deg inn i. Jeg regner med at de det gjelder har felles foreldreansvar.

1. Barnehagen/skolen har ingenting med å blande seg inn i forhold foreldre imellom. Barnehagen/skolen skal absolutt ikke synse om hvem av foreldrene som er kjekk og grei og hvem som er mer "nevrotisk". Det er overhode ikke barnehagepersonalets oppgave. Faktisk er det å trakke over streken.( Man kan selvfølgelig synse i tankene, men ikke si noe om det til NOEN eller la det komme med i noen betraktninger.) Det skal ikke være barnehagens/skolens oppgave å få foreldrene til å samarbeide. Det finnes det familievernkontorer og advokater til.

2. Du skal sende innkalling til begge foreldrene (til samme møte). Hvis en av foreldrene velger å ikke komme, uansett årsak er det et valg den personen gjør selv. Begge foreldrene har rett til å møte, men ikke plikt til å komme.

3.Barnehagen/skolen har ikke plikt til å ha separate møter fordi en av foreldrene ikke vil komme når den andre er der. All informasjon om ting som skjer og informasjon om barnet skal sendes ut dobbelt hvis den barnet ikke bor hos ber om det.

Barnehagen/skolen har ikke plikt til å innkalle foreldrene hver for seg, men hvis det er formålstjenelig kan barnehagen/skolen velge å gjøre det.

NB! foreldrene har informasjonsplikt overfor hverandre. Altså er det foreldrene selv som har PLIKT til å informere hverandre. Det er ikke barnehagens ansvar at dette overholdes.

Det jeg har skrevet er på bakgrunn av juridiske forhold. Og det kan det være viktig å holde seg til når ting blir så komplisert som her. Det er viktig å se og holde seg til sin rolle.

Lykke til med kontaktmøtene.

[Gjest Geir]

;-) Tenkte akkurat det samme selv;-)

Da kan du være han til venstre!

http://www.tv-nostalgie.de/Sound/Derrick1.jpg

[mariaflyfly]

Jeg har ikke lest hele tråden.

Det er ikke din oppgave å verken mekle i familiesituasjoner eller få foreldrene inn i et bedre spor mht samarbeid.

Dersom du ikke vil ha to samtaler, synes jeg du kan oppfordre foreldrene til å gå på annenhver samtale hvis de føler at de ikke kan sitte i samme rom. Du kan sette opp noen punkter fra møtene som et referat, og dette kan mailes til begge foreldre - på denne måten unngås misforståelser og ulike tolkninger.

Jeg og barnas pappa går til annenhver kontaktsamtale på skolen til Storebror, og i barnehagen til Lillesøster holder en samtale for oss hver.

[Gjest Geir]

Nå har jeg ikke lest alle svarene du har fått under, så kanskje andre har sagt det samme som jeg sier nå:

For det første er det noen juridiske forhold her som du må sette deg inn i. Jeg regner med at de det gjelder har felles foreldreansvar.

1. Barnehagen/skolen har ingenting med å blande seg inn i forhold foreldre imellom. Barnehagen/skolen skal absolutt ikke synse om hvem av foreldrene som er kjekk og grei og hvem som er mer "nevrotisk". Det er overhode ikke barnehagepersonalets oppgave. Faktisk er det å trakke over streken.( Man kan selvfølgelig synse i tankene, men ikke si noe om det til NOEN eller la det komme med i noen betraktninger.) Det skal ikke være barnehagens/skolens oppgave å få foreldrene til å samarbeide. Det finnes det familievernkontorer og advokater til.

2. Du skal sende innkalling til begge foreldrene (til samme møte). Hvis en av foreldrene velger å ikke komme, uansett årsak er det et valg den personen gjør selv. Begge foreldrene har rett til å møte, men ikke plikt til å komme.

3.Barnehagen/skolen har ikke plikt til å ha separate møter fordi en av foreldrene ikke vil komme når den andre er der. All informasjon om ting som skjer og informasjon om barnet skal sendes ut dobbelt hvis den barnet ikke bor hos ber om det.

Barnehagen/skolen har ikke plikt til å innkalle foreldrene hver for seg, men hvis det er formålstjenelig kan barnehagen/skolen velge å gjøre det.

NB! foreldrene har informasjonsplikt overfor hverandre. Altså er det foreldrene selv som har PLIKT til å informere hverandre. Det er ikke barnehagens ansvar at dette overholdes.

Det jeg har skrevet er på bakgrunn av juridiske forhold. Og det kan det være viktig å holde seg til når ting blir så komplisert som her. Det er viktig å se og holde seg til sin rolle.

Lykke til med kontaktmøtene.

''Du skal sende innkalling til begge foreldrene (til samme møte). Hvis en av foreldrene velger å ikke komme, uansett årsak er det et valg den personen gjør selv. Begge foreldrene har rett til å møte, men ikke plikt til å komme.''

Veldig bra!

Og viss da Y skulle velge å ikkje møte (på grunn av at X er der) så kan hun bare sitte der med sjegget i postkassa.

[Dorthe]

Du må sende mail, men faren kan ringe fordi han bor langt borte?

Ja, har du hørt maken til forskjellsbehandling. Men han kan ringe til læreren, jeg kan maile til pedagogen.

[Dorthe]

Huff, at det går an! Ikke at jeg har så mye behov for å ringe læreren, men det har da aldri blitt lagt ned noe forbud om slikt her.

Jeg har sittet utenfor og spurt om få snakke med læreren, men ikke fått lov, men faren som kan gå inn, kan bare gå inn og brøyte seg fram til klasserommet.

[Gjest surreal]

''Men jeg liker å tro at jeg klarer å se og inkludere begge foreldrene i en slik samtale. Har iallefall klart det til nå.''

Det kan du ikke vite om du har fått til.

Hvorfor ikke? Har da kommunikasjon med foreldrene underveis og etterpå? Du merker da fort om en samtale går i stå, eller om du får begge på gli. Etter hundre og fjørti samtaler tror jeg nok en har et visst innblikk i egen teknikk og om det er velykket eller ikke. Men skråsikker skal jeg selvsagt ikke være. Mener bare å si at jeg tror jeg har grunnlag for å tro at jeg stort sett har fått det til.

[Dorthe]

''Du skal sende innkalling til begge foreldrene (til samme møte). Hvis en av foreldrene velger å ikke komme, uansett årsak er det et valg den personen gjør selv. Begge foreldrene har rett til å møte, men ikke plikt til å komme.''

Veldig bra!

Og viss da Y skulle velge å ikkje møte (på grunn av at X er der) så kan hun bare sitte der med sjegget i postkassa.

Og så kan barnehagen bare tro på alle løgnene som faren kommer med

[Gjest surreal]

Todelte samtaler virker som det eneste som lar seg gjennomføre.

Du sier at barnehagen ikke skal være arena for foreldrene til å snakke stygt om hverandre, noe du mener todelte samtaler lett kan føre til. Her er det tydelig at de allerede snakker stygt om hverandre i hente/bringe situasjoner, hvor de lett kan bli hørt av barnet. Hvorfor skulle det være verre om det skjer i enerom?

Når situasjonen er så fastlåst som den virker her er det ikke barnehagens oppgave å gå inn i en meglerrolle. Å insistere på en felles samtale når bare den ene vil kan i stedet bidra til å gjøre forholdet mellom foreldrene vanskeligere.

Jeg skjønner behovet for at begge foreldre skal føle seg trygge på at de får samme informasjon. En løsning kan være at du skriver ned på forhånd hva du har tenkt å si, og at du etter begge samtalene skriver et sammendrag av hva du har sagt, også svar du har gitt på spørsmål, og sender en kopi til hver av foreldrene?

Ja, jeg skal snakke med de og høre hva som skjer. Det er et forslag jeg skal ta med i betraktning! Takk for innspill!

[mariaflyfly]

Jo, det er barnas beste som skal stå i fokus. Også det beste for barn som har andre problemer enn foreldre som ikke kan vil samarbeide.

Jeg synes det er rimelig at om ikke foreldrene kan/vil samarbeide, kan de i det minste ta noe av det økonomiske ansvaret for sitt manglende samarbeid.

Terskelen for å ha doble foreldersamtaler bør ligge høyt for å unngå at skolen bruker stadig mer resurser på konfliktene til barnas foreldre. Det er helt klart noen som har et reelt behov, men det kan fort gå inflasjon i systemet.

Jeg synes det er stor prinsippiel forskjell på barn som har ekstra behov og foreldre som har ekstra behov for å slippe å treffe hverandre. Det er bare rett og rimelig at voksne må ta noe ansvar for problemer de har vært med på å skape.

mvh

''Jeg synes det er stor prinsippiel forskjell på barn som har ekstra behov og foreldre som har ekstra behov for å slippe å treffe hverandre. Det er bare rett og rimelig at voksne må ta noe ansvar for problemer de har vært med på å skape.

''

Dette høres fryktelig generaliserende og naivt ut.

[Gjest surreal]

Jeg har ikke lest hele tråden.

Det er ikke din oppgave å verken mekle i familiesituasjoner eller få foreldrene inn i et bedre spor mht samarbeid.

Dersom du ikke vil ha to samtaler, synes jeg du kan oppfordre foreldrene til å gå på annenhver samtale hvis de føler at de ikke kan sitte i samme rom. Du kan sette opp noen punkter fra møtene som et referat, og dette kan mailes til begge foreldre - på denne måten unngås misforståelser og ulike tolkninger.

Jeg og barnas pappa går til annenhver kontaktsamtale på skolen til Storebror, og i barnehagen til Lillesøster holder en samtale for oss hver.

Smart forslag. Jeg skal ta det med i vurderingen av hva vi gjør videre. Takk for innspill

[mariaflyfly]

[quote name=Lotte )' timestamp='1226775645' post='4015466]

Enig.

Samtidig synes jeg det er viktig å påpeke at det kun er få samlivsbrudd, som er av en slik karakter at samarbeid om barna er komplett umulig.

Og det er faktisk foreldrene som må ta ansvaret selv, skilt eller ikke.

''Samtidig synes jeg det er viktig å påpeke at det kun er få samlivsbrudd, som er av en slik karakter at samarbeid om barna er komplett umulig.

''

Hva veit du om det? Og hvem skal avgjøre om en konflikt er "alvorlig nok" eller ikke? Hva med bakenforliggende årsaker til at konflikten er slik den er - hvem har noe med å grave i dem?

[AneM1365380603]

Hvis foreldrene ber om det ut fra det du skriver ville jeg gitt dem en time hver. Du sier jo selv at dette ikke er noe som skjer ofte. Jeg ser problemet om alle skilte foreldre ba om det, men nå virker det som om det kun er disse.

[morsan]

Da kan du være han til venstre!

http://www.tv-nostalgie.de/Sound/Derrick1.jpg

Ach zu!

[Scapa_c]

Har lest hele tråden, og forstår deg litt, men ikke så mye egentlig... Jeg får følelsen av at fokuset ditt er litt for orientert rundt det at du på død og liv vil ha en samtale! Er ikke sikkert dette er det beste hverken for foreldrene, deg eller barnet.

Du er nok klar over det (virker som en erfaren pedagog), men jeg får lyst til å nevne at samarbeidet skal gå begge veier; det er like mye barnehagen og du som ped.leder som skal vise samarbeidsvilje og legge forholdene til rette her. Og jeg synes vel at å insistere på en samtale der mor-far forholdet er såpass betent som det høres ut her, _ikke_ er å vise samarbeidsvilje eller legge forholdene til rette!

Dersom jeg selv hadde vært i situasjon lik dette foreldreparet, hadde jeg nok dessverre blitt kraftig provosert dersom ped.leder (som jeg forventer litt pedagogisk og psykologisk innsikt fra...) hadde nærmest insistert på én samtale, og også delvis begrunnet det med at "det er sånn det er, og dessuten ønsker jeg at dere to samarbeider bedre om barnet". Jeg er helt med på at standarden skal være kun én samtale, men i visse tilfeller bør man kunne tråkke ut av standarden synes jeg.

En digresjon: hos oss hender det titt og ofte jeg har mer enn en samtale; de kommer gjerne og spør litt etter behov, og dette fungerer bra. Kan ikke si det er sååå voldsomt mye merarbeid igrunnen... Alle parter tjener uansett på det, så vi er fornøyde :-)

Uansett; jeg ser jo av innleggene dine at du som nevnt har lang erfaring med foreldresamtaler, så jeg er viss på at du kommer til å treffe riktig avgjørelse ;-)

[morsan]

Jeg har sittet utenfor og spurt om få snakke med læreren, men ikke fått lov, men faren som kan gå inn, kan bare gå inn og brøyte seg fram til klasserommet.

Utrolig!!

[Gjest surreal]

Nå har jeg ikke lest alle svarene du har fått under, så kanskje andre har sagt det samme som jeg sier nå:

For det første er det noen juridiske forhold her som du må sette deg inn i. Jeg regner med at de det gjelder har felles foreldreansvar.

1. Barnehagen/skolen har ingenting med å blande seg inn i forhold foreldre imellom. Barnehagen/skolen skal absolutt ikke synse om hvem av foreldrene som er kjekk og grei og hvem som er mer "nevrotisk". Det er overhode ikke barnehagepersonalets oppgave. Faktisk er det å trakke over streken.( Man kan selvfølgelig synse i tankene, men ikke si noe om det til NOEN eller la det komme med i noen betraktninger.) Det skal ikke være barnehagens/skolens oppgave å få foreldrene til å samarbeide. Det finnes det familievernkontorer og advokater til.

2. Du skal sende innkalling til begge foreldrene (til samme møte). Hvis en av foreldrene velger å ikke komme, uansett årsak er det et valg den personen gjør selv. Begge foreldrene har rett til å møte, men ikke plikt til å komme.

3.Barnehagen/skolen har ikke plikt til å ha separate møter fordi en av foreldrene ikke vil komme når den andre er der. All informasjon om ting som skjer og informasjon om barnet skal sendes ut dobbelt hvis den barnet ikke bor hos ber om det.

Barnehagen/skolen har ikke plikt til å innkalle foreldrene hver for seg, men hvis det er formålstjenelig kan barnehagen/skolen velge å gjøre det.

NB! foreldrene har informasjonsplikt overfor hverandre. Altså er det foreldrene selv som har PLIKT til å informere hverandre. Det er ikke barnehagens ansvar at dette overholdes.

Det jeg har skrevet er på bakgrunn av juridiske forhold. Og det kan det være viktig å holde seg til når ting blir så komplisert som her. Det er viktig å se og holde seg til sin rolle.

Lykke til med kontaktmøtene.

Dersom det du skriver her er tilfelle, så skal jeg rette meg etter det. Hvor finner man disse juridiske retningslinjene? Har ikke vært i en situasjon der det har vært nødvendig å sette seg inn i det før - de tidligere tilfellene har løst seg før det har vært nødvendig.

mvh

[frosken]

Jeg synes det er i ferd med å vokse fram en holdning i samfunnet der det blir alt for enkelt å la andre ta konsekvensene av samlivsbrudd.

De økonomiske støtteordningene er noen av de mest automatiserte man har. Skoler og barnehager skal gjøre dobbeltarbeid der foreldrene ikke vil treffes. For få år siden var det en selvfølge at foreldre som hadde 50/50 samvær bodde noen lunde i nærheten av hverandre.

Nå må barn reise timesvis med buss/taxi hver dag for at foreldrene skal kunne bo der det passer dem, men likevel ha 50/50 deling av samværet. Det offentlige må plukke opp regningen, mens barna blir utslitt.

Samlivsbrudd er skapt av to voksne mennesker. Så jeg synes godt de kan plukke opp en større del av regningen for sine valg. Det kan komme barna deres til gode.

mvh

Det er liten grunn til å tro at foreldre som ikke får til å samarbeide på en konstruktiv måte, kan tvinges til det gjennom å måtte kjøpe samtaletid med lærere og barnehageansatte.

Dersom det av hensyn til barnet anses som viktig å få begge foreldre i tale, så har samfunnet råd til å ta kostnadene forbundet med det. Samarbeid mellom hjem og skole/barnehage er viktig av hensyn til barna.

Jeg håper imidlertid for alle barns skyld at deres foreldre kan sameksistere i en såpass stor grad at det fungerer med felles foreldresamtaler.

Det er mulig at samfunnet er i ferd med å utvikle seg i den retning du skisserer. Samtidig kan man muligens også spore tendenser til "nymoralisme" blant mennesker som anser seg selv som årsaken til at deres liv fungerer.

[Gjest Geir]

Og så kan barnehagen bare tro på alle løgnene som faren kommer med

Han lyger ikkje noe særlig.

''X sier ingenting direkte om Y''

See?

[Gjest finnerikkenickname]

Men om både du og mannen ønsket å gå, ikke var på talefot og kunne referere til hverandre, og nektet å være i samme rom - hva mener du skolen/barnehagen skulle gjort da??

Du provoseres uten grunn, situasjonen er reell for mange, og man ønsker å finne den beste løsningen.

da hadde jeg bedt om egen samtale med lærer, ikke forventet at læreren skulle foreslå det. eller tatt annenhver gang. jeg ble provosert av at trådstarter så detaljert kan forklare om foreldreparet. kan ikke forstå hvorfor hun skriver så detaljert, vedkommende kan jo også lese her, og kjenne seg igjen. lærerne til mine barn er jeg nesten kun på hils med, og hvis jeg hadde brettet ut privatlivet mitt til dem, så hadde jeg forventet at vedkommende holdt det for seg selv. blir også provosert pga det minner litt om det jeg fortalte om min venn, læreren. virker mange ganger som at de tror de har svaret på alt her i verden.