Gå til innhold

Felles foreldresamtale med skilte foreldre??


Anbefalte innlegg

Persille1365381127

Det hadde du ikke klart ;o)

Vi lever jo alltid håpet :)

Heldigvis har jeg ikke vært i situasjonen så langt. Men jeg tror faktisk jeg hadde tatt en telefon til ppt og spurt dem hva de mente - og så tror jeg at jeg hadde sagt til foreldrene at det er vanskelig for oss at de ikke kan samarbeide, at vi ikke ønsker å ta part i saken, at vi kun ønsker det beste for barnet, og at vi ikke ønsker dobbelt jobb.

Og så hadde jeg vel spurt ppt om de kunne involvere seg for å få foreldrene til å samarbeide bedre, kanskje komme med noen råd om løsninger for bedre kommunikasjon.

Fortsetter under...

  • Svar 215
  • Opprettet
  • Siste svar

Mest aktive i denne tråden

  • Persille1365381127

    28

  • frosken

    23

  • Dorthe

    21

  • PieLill

    20

Mest aktive i denne tråden

Du skal selvfølgelig ha to samteler. En med hver av dem, og si nøyaktig det samme til begge parter. Du har ikke noe med å leke sjelesørger eller problemløser i en slik sak.

Jeg er kontaktlærer og har selv hatt flere slike tilfeller opp gjennom årene.

Persille1365381127

Dersom det du skriver her er tilfelle, så skal jeg rette meg etter det. Hvor finner man disse juridiske retningslinjene? Har ikke vært i en situasjon der det har vært nødvendig å sette seg inn i det før - de tidligere tilfellene har løst seg før det har vært nødvendig.

mvh

Det er faktisk sant, delt foreldreansvar hos foreldrene gir oss plikt til å informere dobbelt som en grunnregel - dersom ikke annet er avtalt.

Jeg pleier å sende mail til foreldrene dersom jeg oppdager at de har forskjellig adresse (nytt barn), og spørre dem hva de foretrekker.

Men jeg er usikker på hvor det står nedfelt, vil tro det er en barnelov, eller kanskje også i barnehageloven.

Annonse

Har lest hele tråden, og forstår deg litt, men ikke så mye egentlig... Jeg får følelsen av at fokuset ditt er litt for orientert rundt det at du på død og liv vil ha en samtale! Er ikke sikkert dette er det beste hverken for foreldrene, deg eller barnet.

Du er nok klar over det (virker som en erfaren pedagog), men jeg får lyst til å nevne at samarbeidet skal gå begge veier; det er like mye barnehagen og du som ped.leder som skal vise samarbeidsvilje og legge forholdene til rette her. Og jeg synes vel at å insistere på en samtale der mor-far forholdet er såpass betent som det høres ut her, _ikke_ er å vise samarbeidsvilje eller legge forholdene til rette!

Dersom jeg selv hadde vært i situasjon lik dette foreldreparet, hadde jeg nok dessverre blitt kraftig provosert dersom ped.leder (som jeg forventer litt pedagogisk og psykologisk innsikt fra...) hadde nærmest insistert på én samtale, og også delvis begrunnet det med at "det er sånn det er, og dessuten ønsker jeg at dere to samarbeider bedre om barnet". Jeg er helt med på at standarden skal være kun én samtale, men i visse tilfeller bør man kunne tråkke ut av standarden synes jeg.

En digresjon: hos oss hender det titt og ofte jeg har mer enn en samtale; de kommer gjerne og spør litt etter behov, og dette fungerer bra. Kan ikke si det er sååå voldsomt mye merarbeid igrunnen... Alle parter tjener uansett på det, så vi er fornøyde :-)

Uansett; jeg ser jo av innleggene dine at du som nevnt har lang erfaring med foreldresamtaler, så jeg er viss på at du kommer til å treffe riktig avgjørelse ;-)

Jada, jeg er nok det. Og kommer nok til å ende med å ha to samtaler, dersom det er det den ene ønsker. Tilbyr også foreldre flere enn en samtale ila. året om de føler behov for det. Er ganske fleksibel sånn "til vanlig". Er bare her inne jeg høres veldig bastant ut. hehe

Nå har jeg bare snakket med disse foreldrene for å finne ut når det skulle passe best med en samtale, og ble vel tatt litt på senga over at den ene var såpass steil. (Hadde ikke fått inntrykk av at det stod SÅ dårlig til med samarbeidet). Det er nok mange grunner til at akkurat dette foreldreparet burde ha felles samtale - grunner som jeg ikke kan komme inn på her. Og jeg tror at en felles samtale ville gjøre godt nettopp for den parten som "frykter" den mest. Men jeg VET jo ikke, for jeg har ikke hatt akkurat dette foreldreparet inne til samtale tidligere.

Så, jeg tar med meg alle innspill i tenkeboksen og håper det går bra til slutt... :)

Vi lever jo alltid håpet :)

Heldigvis har jeg ikke vært i situasjonen så langt. Men jeg tror faktisk jeg hadde tatt en telefon til ppt og spurt dem hva de mente - og så tror jeg at jeg hadde sagt til foreldrene at det er vanskelig for oss at de ikke kan samarbeide, at vi ikke ønsker å ta part i saken, at vi kun ønsker det beste for barnet, og at vi ikke ønsker dobbelt jobb.

Og så hadde jeg vel spurt ppt om de kunne involvere seg for å få foreldrene til å samarbeide bedre, kanskje komme med noen råd om løsninger for bedre kommunikasjon.

Det har jeg vært med på, men faren nektet å ha ppt inn i bildet og begge måtte skrive under så det gikk i vasken.

Persille1365381127

Synes det er hårreisende at du bringer fram , hva skal jeg si, åpenlyse episoder fra din arbeidsplass, hvor du er ped.leder.

Kunne jo være endel som leser og lurer på om det er dem du diskuterer?

Hva du måtte mene om hva folk burde "klare" ifht til barnets beste, som ped.leder., er uprofesjonellt.

Akkurat som om ikke dette er et helt vanlig scenario i nær sagt samtlige skoler og barnehager i hele landet?

Surreal har ikke skrevet noe som er gjenkjennelig.

Persille1365381127

Det har jeg vært med på, men faren nektet å ha ppt inn i bildet og begge måtte skrive under så det gikk i vasken.

Men bhg kan snakke med dem likevel.

Det trenger dere ikke skrive under på. Vi har brukt dem som rådgivende organ når vi snubler over ting vi ikke helt vet hvordan vi skal håndtere. Og jeg er ganske sikker på at om man sier det til foreldrene, at ppt har rådet oss til slik eller sånn - så vil det veie noe tyngre. Spesielt om det er noen konsekvenser inne i bildet.

Men det er jo et valg man som forelder tar om man velger å ikke møte opp.

Jeg har møtt opp på alle og alle har stort sett vært mislykket fordi faren nekter for alt som er gærnt og mener at han vet best og overkjører barnehagepersonalet og nå skolen. Jeg får ikke sagt noe.

Persille1365381127

da hadde jeg bedt om egen samtale med lærer, ikke forventet at læreren skulle foreslå det. eller tatt annenhver gang. jeg ble provosert av at trådstarter så detaljert kan forklare om foreldreparet. kan ikke forstå hvorfor hun skriver så detaljert, vedkommende kan jo også lese her, og kjenne seg igjen. lærerne til mine barn er jeg nesten kun på hils med, og hvis jeg hadde brettet ut privatlivet mitt til dem, så hadde jeg forventet at vedkommende holdt det for seg selv. blir også provosert pga det minner litt om det jeg fortalte om min venn, læreren. virker mange ganger som at de tror de har svaret på alt her i verden.

Detaljert?

Vi vet at det er konflikt mellom et foreldrepar i en barnehage, at den ene virker mer i konflikt med den andre enn omvendt - og det er alt.

Vi vet ikke barnets alder, kjønn, bosted, hvem som mener hva, hva konflikten går i osv.

Dette er veldig anonymt - og veldig vanlig.

Annonse

Persille1365381127

Jeg har møtt opp på alle og alle har stort sett vært mislykket fordi faren nekter for alt som er gærnt og mener at han vet best og overkjører barnehagepersonalet og nå skolen. Jeg får ikke sagt noe.

Men da må du si det.

Jeg får ikke sagt noe, og nå ønsker jeg å snakke uavbrutt til jeg er ferdig.

Og så må tilhørerne respektere det.

Hvis ikke er det dårlig møteledelse fra bhg/skolens side.

Men bhg kan snakke med dem likevel.

Det trenger dere ikke skrive under på. Vi har brukt dem som rådgivende organ når vi snubler over ting vi ikke helt vet hvordan vi skal håndtere. Og jeg er ganske sikker på at om man sier det til foreldrene, at ppt har rådet oss til slik eller sånn - så vil det veie noe tyngre. Spesielt om det er noen konsekvenser inne i bildet.

Det er ikke alle menn som er like enkle som det,jeg har skrevet under på alt hele tiden og vært samarbeidsvillig, men ikke alltid at mannen bryr seg.

Surreal brukte ordet breie seg og det er nettopp slik jeg har opplevd det.

Da får både X og Y stille på møtet, så kan X "arrestere" Y om vedkommende lyver om ungen og omvendt!

Det er enkelte som bare "tar rommet" og forteller de merkeligste ting. Det er vel det Dorthe snakker om. Ganske frustrerende når du sitter som ex til denne personen og VET at h*n snakker usant. SÆRLIG om det er om deres felles barn.... FORAN barnet. (Vi diskuterte dette lenger nede i tråden). Du setter deg ikke til å krangle åpenlyst, men gjør så godt du kan ut av situasjonen og prøver å få frem litt mer nyanserte synspunkt.. Eller hva? (Og inni seg koker man nærmest over over denne idioten av en ex som man helst skulle ønske dit pepperen gror).

Det er ikke bare å "ikke møte" selv om man gjerne skulle gitt bæng i hele samtalen. Det er tross alt barnet som står i fokus.... Eller hva? :)

Men da må du si det.

Jeg får ikke sagt noe, og nå ønsker jeg å snakke uavbrutt til jeg er ferdig.

Og så må tilhørerne respektere det.

Hvis ikke er det dårlig møteledelse fra bhg/skolens side.

Jeg sier det hver eneste gang og de sier at jeg skal få sagt det jeg vil, men når jeg kommer til ordet er de 20 minuttene over.

Hvis X gjør det så blir det kjempespetakkel i mnd etterpå.

Nei det er ikkje sikkert det blir noe mere spetakkel enn det allerede er, det kan hende de ser verdien i å samarbeide og at Y tar seg sammen om h*n har noen "svin på skogen"...

Du skal selvfølgelig ha to samteler. En med hver av dem, og si nøyaktig det samme til begge parter. Du har ikke noe med å leke sjelesørger eller problemløser i en slik sak.

Jeg er kontaktlærer og har selv hatt flere slike tilfeller opp gjennom årene.

Jeg leker ikke hverken sjelesørger eller problemløser bare så det er sagt. :)

Men jeg mener at barnehagen kan bidra med en god del for å lette samarbeidet mellom foreldrene.

Er løsningen for dette å ha separate samtaler, så er det selvsagt løsningen. Hvis det er mulig så vil jeg gjerne ha en felles. Men dette må vi se an etter hvert som vi blir bedre kjent med familien.

Persille1365381127

Det er ikke alle menn som er like enkle som det,jeg har skrevet under på alt hele tiden og vært samarbeidsvillig, men ikke alltid at mannen bryr seg.

Surreal brukte ordet breie seg og det er nettopp slik jeg har opplevd det.

Ja, men om jeg - som leder av bhg, sier til en sånn mann:

Jeg synes det er forferdelig vanskelig at slik og sånn, og i den forbindelse har jeg vært i kontakt med ppt for å få noen råd til hvordan vi kan håndtere situasjonen.

De anbefaler følgende; slik, sånn og hvordan.

Dersom dere som foreldre ikke ønsker å følge denne oppfordringen, så henstiller ppt oss til å kontakte barnevernet med en bekymringsmelding, fordi vi ser at dere ikke ønsker det vi mener er best for barnet.

En bekymringsmelding er ikke slik og sånn, men ment som en hjelp til å få til et fungerende samarbeid mellom oss og dere.

Barnevernet vil da innkalle dere til møter, hvor dere får redegjort for deres syn - og så vil vi få en anbefaling fra dem om hvordan vi skal håndtere saken.

Det synes jeg er drastisk, derfor ønsker jeg at vi slik og sånn og forsøker å løse dette selv.

Tror du ikke han ville reagert på det? Enten blitt veldig sint og følt seg truet, eller skjønt alvoret og strukket seg en liten ekstra cm.

Bli med i samtalen

Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.

Gjest
Innholdet ditt inneholder uttrykk som vi ikke tillater. Vennligst endre innholdet ditt slik at det ikke lenger inneholder de markerte ordene nedenfor.
Skriv svar til emnet...

×   Du har limt inn tekst med formatering.   Lim inn uten formatering i stedet

  Du kan kun bruke opp til 75 smilefjes.

×   Lenken din har blitt bygget inn på siden automatisk.   Vis som en ordinær lenke i stedet

×   Tidligere tekst har blitt gjenopprettet.   Tøm tekstverktøy

×   Du kan ikke lime inn bilder direkte. Last opp eller legg inn bilder fra URL.

Laster...

×
×
  • Opprett ny...