Felles foreldresamtale med skilte foreldre??

[Persille1365381127]

Jeg sier det hver eneste gang og de sier at jeg skal få sagt det jeg vil, men når jeg kommer til ordet er de 20 minuttene over.

Da må du starte da.

[Dorthe]

Nei det er ikkje sikkert det blir noe mere spetakkel enn det allerede er, det kan hende de ser verdien i å samarbeide og at Y tar seg sammen om h*n har noen "svin på skogen"...

Noen klarer det aldri.

Hehe, som skrevet tidligere, du hjalp meg med samme mann i 1998 og spetakkelet varer enda selv om det ser helt bra ut utenifra fordi jeg svelger kameler hele tida.

[Dorthe]

Ja, men om jeg - som leder av bhg, sier til en sånn mann:

Jeg synes det er forferdelig vanskelig at slik og sånn, og i den forbindelse har jeg vært i kontakt med ppt for å få noen råd til hvordan vi kan håndtere situasjonen.

De anbefaler følgende; slik, sånn og hvordan.

Dersom dere som foreldre ikke ønsker å følge denne oppfordringen, så henstiller ppt oss til å kontakte barnevernet med en bekymringsmelding, fordi vi ser at dere ikke ønsker det vi mener er best for barnet.

En bekymringsmelding er ikke slik og sånn, men ment som en hjelp til å få til et fungerende samarbeid mellom oss og dere.

Barnevernet vil da innkalle dere til møter, hvor dere får redegjort for deres syn - og så vil vi få en anbefaling fra dem om hvordan vi skal håndtere saken.

Det synes jeg er drastisk, derfor ønsker jeg at vi slik og sånn og forsøker å løse dette selv.

Tror du ikke han ville reagert på det? Enten blitt veldig sint og følt seg truet, eller skjønt alvoret og strukket seg en liten ekstra cm.

Den trusselen hjalp her, men enda får jeg kjeft og trusler fordi ppt, bup og barnevern kom inn i bildet.

[Scapa_c]

Jada, jeg er nok det. Og kommer nok til å ende med å ha to samtaler, dersom det er det den ene ønsker. Tilbyr også foreldre flere enn en samtale ila. året om de føler behov for det. Er ganske fleksibel sånn "til vanlig". Er bare her inne jeg høres veldig bastant ut. hehe

Nå har jeg bare snakket med disse foreldrene for å finne ut når det skulle passe best med en samtale, og ble vel tatt litt på senga over at den ene var såpass steil. (Hadde ikke fått inntrykk av at det stod SÅ dårlig til med samarbeidet). Det er nok mange grunner til at akkurat dette foreldreparet burde ha felles samtale - grunner som jeg ikke kan komme inn på her. Og jeg tror at en felles samtale ville gjøre godt nettopp for den parten som "frykter" den mest. Men jeg VET jo ikke, for jeg har ikke hatt akkurat dette foreldreparet inne til samtale tidligere.

Så, jeg tar med meg alle innspill i tenkeboksen og håper det går bra til slutt...

Det går nok helt sikkert fint alt sammen vil jeg tro ;-)

[Dorthe]

Da må du starte da.

Men de vil jo høre hva faren sier først. Jeg har gått så langt at jeg har bedt ham holde kjeft fordi det var min tur og dessuten hadde han ikke peiling på noe av det det var snakk om. Så akkurat de foreldresamtalene har jeg gitt opp. På andre møter får jeg ordet først, de har skjønt poenget )

[Gjest surreal]

Detaljert?

Vi vet at det er konflikt mellom et foreldrepar i en barnehage, at den ene virker mer i konflikt med den andre enn omvendt - og det er alt.

Vi vet ikke barnets alder, kjønn, bosted, hvem som mener hva, hva konflikten går i osv.

Dette er veldig anonymt - og veldig vanlig.

Takk for støtten. Men jeg tar finnerikkenick's innlegg til etterretning. Egentlig burde jeg vel strengt tatt ikke skrevet innlegget her eller skrevet det på barnehageforum eller noe.... Men når jeg nå fant på å skrive det her, så skrev jeg det så anonymt jeg kunne, og tror jeg har alt mitt på det tørre, det er ikke egentlig gjenkjennelig enn for andre som er i en tilsvarende situasjon - og det er mange - rundt om i hele landet.

[frosken]

Ja, men om jeg - som leder av bhg, sier til en sånn mann:

Jeg synes det er forferdelig vanskelig at slik og sånn, og i den forbindelse har jeg vært i kontakt med ppt for å få noen råd til hvordan vi kan håndtere situasjonen.

De anbefaler følgende; slik, sånn og hvordan.

Dersom dere som foreldre ikke ønsker å følge denne oppfordringen, så henstiller ppt oss til å kontakte barnevernet med en bekymringsmelding, fordi vi ser at dere ikke ønsker det vi mener er best for barnet.

En bekymringsmelding er ikke slik og sånn, men ment som en hjelp til å få til et fungerende samarbeid mellom oss og dere.

Barnevernet vil da innkalle dere til møter, hvor dere får redegjort for deres syn - og så vil vi få en anbefaling fra dem om hvordan vi skal håndtere saken.

Det synes jeg er drastisk, derfor ønsker jeg at vi slik og sånn og forsøker å løse dette selv.

Tror du ikke han ville reagert på det? Enten blitt veldig sint og følt seg truet, eller skjønt alvoret og strukket seg en liten ekstra cm.

Er dette noe ppt har foreslått?

Barnevernet er forøvrig ikke villig til å la seg bruke som meglingsinstans; de griper kun inn dersom det er vesentlig grunn til å være bekymret for barn. At foreldre ikke vil møte til felles samtaler, er såvidt meg bekjent ikke noen selvstendig grunn til en såpass alvorlig bekymring at det utløser opplysningsplikt fra barnehagens side. Men det er jo mulig at jeg ikke er oppdatert.

[Gjest surreal]

da hadde jeg bedt om egen samtale med lærer, ikke forventet at læreren skulle foreslå det. eller tatt annenhver gang. jeg ble provosert av at trådstarter så detaljert kan forklare om foreldreparet. kan ikke forstå hvorfor hun skriver så detaljert, vedkommende kan jo også lese her, og kjenne seg igjen. lærerne til mine barn er jeg nesten kun på hils med, og hvis jeg hadde brettet ut privatlivet mitt til dem, så hadde jeg forventet at vedkommende holdt det for seg selv. blir også provosert pga det minner litt om det jeg fortalte om min venn, læreren. virker mange ganger som at de tror de har svaret på alt her i verden.

Hva vet du om privatlivet til foreldrene jeg skriver om? Fortell meg gjerne det, for jeg har ikke skrevet noe i denne tråden som kan være gjenkjennende for noen. Det står ikke noe om hvor i landet vi bor, hvor gammelt barnet er, kjønn, hvor stor barnehagen er, om barnet har søsken osv osv. Så jeg tror ikke du med beste vilje kan finne ut hvem denne familien er. Om DU føler deg truffet, fordi du er i en lignende situasjon, eller kjenner noen det kanskje kan være, så burde du vel heller finne diskusjonen interessant, fremfor å bli provosert? Kanskje det er deg eller noen du kjenner? Men mest sannsynlig er det ikke det..

[frosken]

Men da må du si det.

Jeg får ikke sagt noe, og nå ønsker jeg å snakke uavbrutt til jeg er ferdig.

Og så må tilhørerne respektere det.

Hvis ikke er det dårlig møteledelse fra bhg/skolens side.

Hvordan ser du for deg at du som møteleder skal få en far som ikke overholder vanlige sosiale spilleregler til å holde munn? Vil du sende ham på gangen, eller hva?

[frosken]

Takk for støtten. Men jeg tar finnerikkenick's innlegg til etterretning. Egentlig burde jeg vel strengt tatt ikke skrevet innlegget her eller skrevet det på barnehageforum eller noe.... Men når jeg nå fant på å skrive det her, så skrev jeg det så anonymt jeg kunne, og tror jeg har alt mitt på det tørre, det er ikke egentlig gjenkjennelig enn for andre som er i en tilsvarende situasjon - og det er mange - rundt om i hele landet.

Jeg mener at du har anonymisert i en slik grad at dette ikke er gjenkjennbart. Unntaket må være dersom du i forhold til andre brukere her inne har opplyst om i hvilken bh du jobber. Da kan saken bli gjenkjennbar hvis bh er svært liten.

[Lotte :o)]

''Samtidig synes jeg det er viktig å påpeke at det kun er få samlivsbrudd, som er av en slik karakter at samarbeid om barna er komplett umulig.

''

Hva veit du om det? Og hvem skal avgjøre om en konflikt er "alvorlig nok" eller ikke? Hva med bakenforliggende årsaker til at konflikten er slik den er - hvem har noe med å grave i dem?

Det jeg sier er at de aller fleste med felles barn klarer å samarbeide, mer eller mindre. En foreldresamtale innebærer å være der, 30 min. to ganger i året, for barnets del, ikke for smalltalk mellom foreldrene.

Jeg har heller ikke sagt noe om at noen skal grave i bakenforliggende årsaker.

[Gjest Geir]

Det er enkelte som bare "tar rommet" og forteller de merkeligste ting. Det er vel det Dorthe snakker om. Ganske frustrerende når du sitter som ex til denne personen og VET at h*n snakker usant. SÆRLIG om det er om deres felles barn.... FORAN barnet. (Vi diskuterte dette lenger nede i tråden). Du setter deg ikke til å krangle åpenlyst, men gjør så godt du kan ut av situasjonen og prøver å få frem litt mer nyanserte synspunkt.. Eller hva? (Og inni seg koker man nærmest over over denne idioten av en ex som man helst skulle ønske dit pepperen gror).

Det er ikke bare å "ikke møte" selv om man gjerne skulle gitt bæng i hele samtalen. Det er tross alt barnet som står i fokus.... Eller hva?

''Det er enkelte som bare "tar rommet" og forteller de merkeligste ting.''

Joda det kan nok være problematisk, men da tror eg vedkommende bare kan "dure på" for i de fleste tilfeller så vil nok barnehagepersonalet avsløre vedkommende etterhvert.

''Ganske frustrerende når du sitter som ex til denne personen og VET at h*n snakker usant.''

Helt klart, og da tror eg det er veldig lett for den andre forelderen å bare bli sittende som "veggpryd".

''Du setter deg ikke til å krangle åpenlyst, men gjør så godt du kan ut av situasjonen og prøver å få frem litt mer nyanserte synspunkt.. ''

Eller du holder kjeft og håper "idioten" skal avsløre seg sjøl som den bløffmakeren vedkommende er.

''Eller hva? (Og inni seg koker man nærmest over over denne idioten av en ex som man helst skulle ønske dit pepperen gror).''

Og det er sikkert gjennsidig! :-)

''Det er ikke bare å "ikke møte" selv om man gjerne skulle gitt bæng i hele samtalen. Det er tross alt barnet som står i fokus.... Eller hva? :)''

Sant nok, men det går an å ta en telefon eller si ifra på tomannshånd om at det muligens kan være behov for en "enesamtale" i etterkant for å nyansere bildet litt, eller komme med relevante opplysninger som en ikkje slipper til med av den andre parten.

[mariaflyfly]

Hvordan ser du for deg at du som møteleder skal få en far som ikke overholder vanlige sosiale spilleregler til å holde munn? Vil du sende ham på gangen, eller hva?

''Vil du sende ham på gangen, eller hva?

''

Å sende folk på gangen er et flott virkemiddel. Right.

[mariaflyfly]

[quote name=Lotte )' timestamp='1226786993' post='4015594]

Det jeg sier er at de aller fleste med felles barn klarer å samarbeide, mer eller mindre. En foreldresamtale innebærer å være der, 30 min. to ganger i året, for barnets del, ikke for smalltalk mellom foreldrene.

Jeg har heller ikke sagt noe om at noen skal grave i bakenforliggende årsaker.

''Det jeg sier er at de aller fleste med felles barn klarer å samarbeide, mer eller mindre. En foreldresamtale innebærer å være der, 30 min. to ganger i året, for barnets del, ikke for smalltalk mellom foreldrene.''

Hvem snakker om smalltalk? For ganske mange vil det å sitte ved samme bord være et ikke-tema. Og jeg tror dette er lang vanligere enn du er klar over. Dessverre.

''Jeg har heller ikke sagt noe om at noen skal grave i bakenforliggende årsaker.

''

Nei, men det er i de fleste tilfeller bakenforliggende årsaker til hvorfor ting er de er. Og dette må man ha i bakhodet.

[Gjest surreal]

Hvordan ser du for deg at du som møteleder skal få en far som ikke overholder vanlige sosiale spilleregler til å holde munn? Vil du sende ham på gangen, eller hva?

haha, Godt forslag! Syns jeg ser det; "DU! Rødt kort! UT på gangen!" )

[mariaflyfly]

haha, Godt forslag! Syns jeg ser det; "DU! Rødt kort! UT på gangen!" )

Du kan spøke og flire om det. Men tro ikke at det ikke kan skje.

[Gjest surreal]

''Det er enkelte som bare "tar rommet" og forteller de merkeligste ting.''

Joda det kan nok være problematisk, men da tror eg vedkommende bare kan "dure på" for i de fleste tilfeller så vil nok barnehagepersonalet avsløre vedkommende etterhvert.

''Ganske frustrerende når du sitter som ex til denne personen og VET at h*n snakker usant.''

Helt klart, og da tror eg det er veldig lett for den andre forelderen å bare bli sittende som "veggpryd".

''Du setter deg ikke til å krangle åpenlyst, men gjør så godt du kan ut av situasjonen og prøver å få frem litt mer nyanserte synspunkt.. ''

Eller du holder kjeft og håper "idioten" skal avsløre seg sjøl som den bløffmakeren vedkommende er.

''Eller hva? (Og inni seg koker man nærmest over over denne idioten av en ex som man helst skulle ønske dit pepperen gror).''

Og det er sikkert gjennsidig! :-)

''Det er ikke bare å "ikke møte" selv om man gjerne skulle gitt bæng i hele samtalen. Det er tross alt barnet som står i fokus.... Eller hva? :)''

Sant nok, men det går an å ta en telefon eller si ifra på tomannshånd om at det muligens kan være behov for en "enesamtale" i etterkant for å nyansere bildet litt, eller komme med relevante opplysninger som en ikkje slipper til med av den andre parten.

Jepp. Men hvis man da ikke får lov å ringe til læreren (som i Dorthe's tilfelle) (mens FAR får lov), så er man like langt. Da skjønner jeg at man gir opp....

Men ja, de avslører seg jo selv. Men ofte er vel slike ekstreme personer de som er mest iherdige i å møte opp på møter og samtaler.. Ikke lett nei...

[Persille1365381127]

Hvordan ser du for deg at du som møteleder skal få en far som ikke overholder vanlige sosiale spilleregler til å holde munn? Vil du sende ham på gangen, eller hva?

Ja, faktisk.

[Persille1365381127]

''Vil du sende ham på gangen, eller hva?

''

Å sende folk på gangen er et flott virkemiddel. Right.

Om folk ikke kan te seg i et møte med meg, så sier jeg det til dem. Verre er det ikke.

Om denne samtalen skal fortsette, så forventer jeg at du slik og sånn - ellers avslutter vi dette nå.

[Gjest surreal]

Du kan spøke og flire om det. Men tro ikke at det ikke kan skje.

Det skulle nok vært ganske ekstremt om jeg skulle sendt noen på gangen.. hehe

Men ja, klart det kan skje. Jeg ville nok heller avsluttet samtalen og heller kalt inn til enesamtaler senere, om det hadde vært mer hensiktsmessig - fremfor å provosere frem et (enda) dårligere samarbeid..