Undersøkelse til alle her på DOL/Psykiatri:

[pus]

Har du fått en diagnose?

Hvilken diagnose?

Hvordan ble du utredet?

Hvordan reagerte du på diagnosen?

Hvordan ble livet ditt etterpå, med ev. medisiner/behandling?

Jobber du?

Må du ta hensyn til sykdommen i jobben din?

Hva slags innstilling har du til din tilstand?

F.eks. "livet mitt er ødelagt, jeg er et offer- hvorfor meg?

Eller : jeg skal selv ta kontroll over denne sykdommen, og ikke omvendt. Jeg har et valg, om hvordan jeg skal takle dette, og jeg velger å tenke positivt.

Håper mange ønsker å svare :-)

Klem fra

[Glimtipper]

''Har du fått en diagnose? Hvilken diagnose?''

Ja, c-PTSD.

''Hvordan ble du utredet?''

Jeg ble utredet av fastlegen med støtte fra et psykiatrisk kriseteam.

''Hvordan reagerte du på diagnosen?''

Jeg tror ikke jeg reagerte spesielt på den. Jeg var 19 år og diagnosen ga mening.

''Hvordan ble livet ditt etterpå, med ev. medisiner/behandling?''

Krisetimer hos psykolog, deretter oppfølging av fastlege etter flytting. Jeg har fått utskrevet, men ikke tatt, medisiner. Jeg har betalt for timer hos privat psykolog den siste tiden, men avsluttet igjen på grunn av flytting. Det er mulig jeg skal ha mer behandling.

''Jobber du?''

Ja.

''Må du ta hensyn til sykdommen i jobben din?''

Nei.

''Hva slags innstilling har du til din tilstand?''

Jeg er positiv i forhold til framtiden. Jeg synes jeg har en god hverdag, stort sett, selv om den er slitsom mye av tiden. Jeg har ingen "hvorfor meg" tanker i det hele tatt. Det er bare slik livet er. Jeg føler jeg har kontroll på og ansvar for framtiden min, selv om det samme ikke gjelder for fortiden.

[Glimtipper]

''Har du fått en diagnose? Hvilken diagnose?''

Ja, c-PTSD.

''Hvordan ble du utredet?''

Jeg ble utredet av fastlegen med støtte fra et psykiatrisk kriseteam.

''Hvordan reagerte du på diagnosen?''

Jeg tror ikke jeg reagerte spesielt på den. Jeg var 19 år og diagnosen ga mening.

''Hvordan ble livet ditt etterpå, med ev. medisiner/behandling?''

Krisetimer hos psykolog, deretter oppfølging av fastlege etter flytting. Jeg har fått utskrevet, men ikke tatt, medisiner. Jeg har betalt for timer hos privat psykolog den siste tiden, men avsluttet igjen på grunn av flytting. Det er mulig jeg skal ha mer behandling.

''Jobber du?''

Ja.

''Må du ta hensyn til sykdommen i jobben din?''

Nei.

''Hva slags innstilling har du til din tilstand?''

Jeg er positiv i forhold til framtiden. Jeg synes jeg har en god hverdag, stort sett, selv om den er slitsom mye av tiden. Jeg har ingen "hvorfor meg" tanker i det hele tatt. Det er bare slik livet er. Jeg føler jeg har kontroll på og ansvar for framtiden min, selv om det samme ikke gjelder for fortiden.

Jeg må vel ta litt hensyn til det i jobben, i forhold til at stress-nivået mitt må holdes så lavt som mulig. Jeg blir svært dårlig i perioder med høyt stress.

[serenity777]

Har du fått en diagnose?

ja

Hvilken diagnose?

Paranoid schizofreni

Hvordan ble du utredet?

Ble utredet av toppprojektet. 4-5 timers psykolog intervju, neuropsykologisk tester o.l.

Hvordan reagerte du på diagnosen?

Som ventet, egentlig befriende, slipper å lure lenger.

Hvordan ble livet ditt etterpå, med ev. medisiner/behandling?

Jeg har vært umedisert i perioder. Hvor det har funket greit, men gjentagende psykoser innimellom. Disse psykosene har ødelagt følelse av trygghet o.l. Også gjort meg ganske sær, og har mange fobier.

Jobber du?

Jeg jobbet i perioder før, når jeg hadde bra perioder. Var da flink på jobb. Null fravær o.l, men ofte så kom det angst omkring jobbsituasjonene som utviklet seg til katastrofetanker, vilket førte til at jeg sluttet brått og dermed ikke ble særlig poplulær på jobber som jeg hadde hatt veldig bra kontroll over før det "smalt"

Må du ta hensyn til sykdommen i jobben din?

Hva slags innstilling har du til din tilstand? F.eks. "livet mitt er ødelagt, jeg er et offer- hvorfor meg? Eller : jeg skal selv ta kontroll over denne sykdommen, og ikke omvendt. Jeg har et valg, om hvordan jeg skal takle dette, og jeg velger å tenke positivt.

Jeg koser meg med de små tingene, og når jeg lever ett stille liv så går det bra. Jeg har ingen venner eller noe. Det er ikke det at folk ikke vil være venner med meg, men det at jeg trives best alene sammen med mitt kjæledyr og mine intresser.

[Gjest VKF]

Jeg regner med du spør alle på psykiatri og ikke alle på dol?

[pus]

Jeg regner med du spør alle på psykiatri og ikke alle på dol?

stemmer:-)

derav "Alle her på DOL/Psykiati"

;-)

[Gjest svar til deg]

Har du fått en diagnose?

Ja

Hvilken diagnose?

Bipolar 1

Hvordan ble du utredet?

På psykiatrisk sykehus. Ble innlagt pga alvorlig depresjon med psykotiske symptomer.

Hvordan reagerte du på diagnosen?

Godtok den ikke først. 7 år etterpå ble jeg manisk og etter dette godtok jeg diagnosen.

Hvordan ble livet ditt etterpå, med ev. medisiner/behandling?

Har kun brukt medisiner i ett år etter hver episode. Lever et godt a4 liv med familie, fast jobb, venner osv..

Jobber du?

Ja, 100 %

Må du ta hensyn til sykdommen i jobben din?

Nei, ikke til vanlig. Men om jeg kjenner noe er på gang så begynner jeg med medisiner og vil ta opp situasjonen med arbeidsgiver slik at ting kan legges til rette. For mye stress, ansvar og kontakt med folk vil jeg unngå om jeg begynner å bli dårlig.

Hva slags innstilling har du til din tilstand? F.eks. "livet mitt er ødelagt, jeg er et offer- hvorfor meg? Eller : jeg skal selv ta kontroll over denne sykdommen, og ikke omvendt. Jeg har et valg, om hvordan jeg skal takle dette, og jeg velger å tenke positivt.

Jeg ser meg ikke som noe offer. Tenker løsningsorientert hele veien. Er positiv til å ta medisiner i dårlige perioder. Fungerer bra og er stabil til vanlig så ser ikke på meg selv som typisk "psykisk syk" selv om jeg har en alvorlig diagnose.

[Psykojenta]

''Har du fått en diagnose? ''

Ja

''Hvilken diagnose?''

Først gjentatte depresjoner - så fikk jeg Bipolar

''Hvordan ble du utredet?''

Er ikke helt sikker jeg-de ble liksom enige når jeg ble hypoman, vet ikke om det var noe spesiell utredning på meg

''Hvordan reagerte du på diagnosen?''

Etter noen oppturer var jeg blitt ganske sikker..

"Siden du hadde så god effekt av Lamictal, kan det tyde på at du har en depresjon som ledd i en bipolar lidelse. Lithionit er et godt alternativ til Lamictal (skrevet av NHD -05.05.06)

Da begynte tankene rundt BP litt etter litt og siden jeg ikke fikk diagnosen før oktober e.l.rakk jeg rett og slett å vende meg til tanken om diagnosen så noe sjokk ble det jo ikke akkurat.-i tillegg hadde de jo satt meg på Lamictal og etterhvert Lithionit...for en depresjonsdiagnose...

''Hvordan ble livet ditt etterpå, med ev. medisiner/behandling?''

Vel, livet er igrunn veldig vanskelig, svinger så mye...tester faktisk medisiner og doser fortsatt, lite som funker tilfredsstillende(det er ikke bare mitt eget syn- overlege, leger på postene jeg har vært innlagt på, behandlere, fastleger har alle ment at ting ikke fungerer som det skal og bør)

''Jobber du?''

Nei- tør ikke skjemme meg totalt ut..svinger noen ganger fra time til time(men stort sett fra uke til uke) og hvilket inntrykk ville jeg gitt andre da? Fastlegen mener også jeg bør vente til jeg er mer stabil.

''Må du ta hensyn til sykdommen i jobben din?''

~^~^~^~^~^~^~^~^~^~^~^~^~^~^~^~^~^~^~^~^~^~

''Hva slags innstilling har du til din tilstand? ''

Innstilling?? Vel håper i alle fall jeg skal klare hanskes med denne tilstanden etterhvert. Er vanskelig når man leser om mestringsstrategier eller lignende...ikke husker man og ikke lærer man heller da(sliti med hukommelsen siden ECT i `06)

Vet ikke om dette ble noe ordentlige svar, men..

[Gjest mogs]

Har du fått en diagnose? Ja

Hvilken diagnose? tilbakevendende depressiv lidelse og unnvikende pf

Hvordan ble du utredet? Gikk til psykolog. Diagonosen kom frem i brev

til NAV

Hvordan reagerte du på diagnosen? Kjenner meg igjen i diagonosen,

men det dekker ikke helt de veldige svingningene jeg har, spesielt

før jeg fikk lamictal. Har prøvd og bry meg minst mulig om diagonose,

men gjør det visst likevel.

Hvordan ble livet ditt etterpå, med ev. medisiner/behandling? I dag fungerer

jeg stort sett greit i jobb og hverdag. Klarer stort sett og skjule det for

familie, venner og kollega, men har det ofte ikke godt inni meg.

Jobber du? Ja

Må du ta hensyn til sykdommen i jobben din? Ja. Jeg får 50 %uførestønad.

Prøver å unngå stress p.g.a. at jeg da blir verre. Jeg trenger også

en stabil arbeidssituasjon for å fungere skikkelig. På

jobb vet de ingenting om dette.

Hva slags innstilling har du til din tilstand? Kommer an på hvordan

jeg har det. Er jeg bedre prøver jeg å ta vare på de gode dagene og tenker

at jeg får ta nedturene når de kommer. Er jeg dårlig vil jeg helst bare

gi opp.

[Orio]

Det var mange, personlige spørsmål. Jeg kan svare på det jeg allerede har fortalt her på dol.

''Har du fått en diagnose?''

Ja.

''Hvilken diagnose?''

Tilbakevendende depressiv lidelse. Angstproblemer. Mer vil jeg ikke si.

''Hvordan ble du utredet?''

Diagnostisk intervju, tror jeg det heter. Mange skjematiske spørsmål, både som behandler stilte og som jeg selv fylte ut. Bred utredning, klarte nok å fange opp det som var. Det var mens jeg nylig var innlagt, så i tillegg kom observasjon i avdelingen og samtaler.

''Hvordan reagerte du på diagnosen?''

Lettelse. Endelig var det andre enn jeg som visste hva som feilte meg. Det gjorde ikke den forrige behandleren min.

''Hvordan ble livet ditt etterpå, med ev. medisiner/behandling?''

Medisindosen er justert. Gikk en kort periode på AP. Behandling: fikk omsider en ny behandler, en som jeg tror er i stand til å lytte til hva jeg sier, og gi meg behandling for det som faktisk er mitt problem, ikke for det h*n har bestemt skal være mitt problem (som min forrige behandler).

''Jobber du?''

Nei.

''Må du ta hensyn til sykdommen i jobben din?''

Jeg jobber ikke, så det blir ganske hypotetisk. Jeg må ta hensyn til sykdommen i hverdagen, f.eks opprettholde en fast døgnrytme. I dårlige perioder må jeg være litt forsiktig med hva/hvor mye jeg gjør, hvis ikke fører det lett til at jeg blir enda dårligere, i verste fall psykotisk. Og det er viktigere for meg enn for "friske" å ha et regelmessig liv, holde fast ved rutiner i stedet for å la ting "flyte", og å trene. Men det tror jeg med fordel mange kunne gjort.

''Hva slags innstilling har du til din tilstand? F.eks. "livet mitt er ødelagt, jeg er et offer- hvorfor meg? Eller : jeg skal selv ta kontroll over denne sykdommen, og ikke omvendt. Jeg har et valg, om hvordan jeg skal takle dette, og jeg velger å tenke positivt.''

Vanskelig spørsmål. Det varierer veldig. Jeg prøver å takle det på den siste måten, men det er veldig vanskelig, så ofte glipper det.