Hvordan overbevise psykiateren ?

[Gjest Maktmisbruk-Overgrep?]

Hei

Mange her inne kjenner jo til denne saken, hvor psykiateren min har fått for seg at han har grunn til å være svært bekymret for barna. Og at han melder meg til barnevernet hvis jeg ikke fullfører en utredning hos han.

Jeg gikk til han pga at jeg uten medisiner overreagerer på stressede situasjoner ( med sterk irritasjon, utålmodighet).

Jeg kan ikke skjønne hva jeg noensinne har sagt til han, som gir han grunn til å være så bekymret- men han sier det er en faglig vurdering om "aggresjonsproblematikk med barn involvert"- uten at det ga meg noe mer svar på det jeg lurte på.

Jeg skal til han på en ny samtale i dag, og jeg har et sterkt behov for å utrykke at jeg aldri, på noen som helst måte, har misshandlet eller forsømt barna.

Skal jeg skrive et brev- som jeg krever å få lagt i journalen ( som forklarer min versjon av hele saken)??- eller skal jeg bare si det, i samtalen???

Jeg er redd, *for at jeg skal virke redd*- for å få barnevernet på nakken- hvis jeg liksom skal presisere det så mye at jeg ikke skader barna...!

For jeg har ingenting å skjule- og barnevernet ville straks forstått at jeg har havnet der av ren missforståelse-

men det er at jeg føler meg som en kriminell mistenkt, som er i grenseland mellom å være uskyldig dømt og er nødt til å renvaske meg....

Altså, skrive et brev? Eller bare nevne i samtalen at jeg ikke skader barna?

[Gjest Det er et Helvete det der]

Å skjønner deg så godt akkurat nå,det er fælt å føle seg som en kriminell når en vet selv at man er uskyldig,man prøver å renvaske seg...

Jeg ville overbevise alle om at jeg var frisk og at barna mine har det bra,men ingen trodde på meg,"en gang syk = alltid syk",man blir ikke kvitt det stempelet!!!

Så vær forsiktig med hva du sier,det blir brukt mot deg det også men masse lykke til!

[cabbage]

hvorfor lar du ikke saken gå til barnevernet? Om det ikke er noe basis for bekymringsmeldingen til psykiateren vil jo barnevernet konkludere med det, og saken kan legges død.

Virker vanskelig å komme ut av denne situasjonen, fra det du skriver ser den veldig fastlåst ut.

Fortsetter du å treffe psykiateren, ville jeg anbefale at samtalene blir tatt opp på bånd, slik at du har noe konkret å vise til om du har behov for det til andre instanser.

Skriver du brev, er det viktig å være nøytral og saklig. I innleggene dine her er du i en veldig angreps og forsvarsposisjon. Det er veldig forståelig, men brev med for høyt emosjonel stil blir gjerne satt til side til fordel for psykiatersfremstiling.

Lykke til