NHD: Wellbutrin Retard (XL/XR)

[Thomas_678]

I mange land er 300 mg regnet som minste terapeutiske dose. Jeg lurer derfor på det som står om refusjon: ”300 mg er ikke vist å ha bedre virkning enn 150 mg og har derfor ikke forhåndsgodkjent refusjon.” Jeg er ikke opptatt av refusjon, men av dosering, og lurer på om du kan svare på noen spørsmål:

1. Hva slags undersøkelse er det som viser at 300 mg ikke har bedre virkning enn 150 mg?

2. Hva tilsier din praktiske erfaring om dosering?

3. Dumt spørsmål, men det kunne kanskje være at 300 mg tabletten hadde ytterligere forsinket frisetting enn 150 mg tabletten. Vil 2 x 150 mg tatt samtidig være det samme som en 300 mg tablett?

4. Er det noen som har hatt positiv effekt ved å dele opp doseringen, selv med XL/XR? F.eks. 150 mg morgen og 150 mg ettermiddag (slik som med SR/Zyban) kontra 1 x 300 mg morgen?

Mvh Thomas

[Gjest anna k]

Hei Thomas.

Vil nesten tro at NHD svarer deg på noen av disse spm. (Tidligere innlegg tyder på det:o)

For å si det rett ut så er det noe forbanna tull at Norge styrer slik vettløst rundt når det gjelder innføringen av enkelte medisiner som har vært i bruk i årevis av enorme mengder mennesker med hell, og som det har vært forsket mye på. Wellbutrin er et av dem.

Strattera er et annet eksempel spør du meg, brukt av mennesker med ADHD. Først måtte legene søke om fritak, så trengte de ikke søke etter en stund, da den endelig ble fritatt. Men stakkars deg hvis du er voksen og får oppdaget at du har slitt med ADHD i alle år og ikke responderer godt på ritalin/concerta, for da er det for sent å få prøve ut strattera. Begynte du før du var 18 går det greit. .Om en stund kan helt sikkert voksne også prøve den ut, men vi må jo gjennom denne selvpålagte tregheten i systemet vi har bestemt oss for...

Samme kverna med Wellbutrin, som slettes ikke er noen ny medisin. Det virker slik på lille Norge. Og en psykiater jeg dumpa innom for et halvt års tid siden hadde ikke hørt om medisinen, så da dumpa jeg psykiateren...(selv om jeg ikke ville begynne på medisiner på det tidspunktet)

Jeg går ikke selv på Wellbutrin, for ordens skyld. Hadde jeg gått på Wellbutrin over tid med et visst hell, men følt at det var mer å hente, hadde jeg bedt legen søke om å få prøve 300 mg. Hadde ikke han villet hadde jeg prøvd ut i stillhet høyere dose ved å ta to ganger 150 mg. Det er vel slik at 150 mg er nok for mange, mens mange helt klart må opp i 300 mg. Jeg er en stor tilhenger av å gjøre ting sammen med legen og i samråd med legen. Eller i samråd med det andre leger mener, og anbefalinger fra andre land og forskning. Men det er lettere å få tilgivelse enn tillatelse av og til, og jeg mener at dette er noe jeg ikke skal betale for. I Norge betaler vi ikke for AD brukt mot depresjon etter at frikortet er fylt opp.. Og jeg hadde ikke betalt av egen lommebok utprøvingen av 300 mg når det er så opplagt at dette bare er tull og tøys i systemet og det er uansett bare et tidsspørsmål før de kommer til fornuft. Et tidsspørsmål, men det vil nå ta sin tid...

Og vet ikke om det blir helt det samme med to ganger 150 mg, du skriver om frisettingen i kroppen på to tabletter kontra en på 300 mg, (men det er i hvert fall bedre enn en dose på bare 150 mg.) Og jeg kan ikke forstå at det skulle være en forskjell.

Det triste er at noen leger vil gjøre mye for å la pasientene sine få prøve ut medisinen skikkelig, andre ikke. Noen vil jo ikke gå over 10 mg på cipralex ved depresjon heller... Det er da jeg som pasient hadde tatt skjeen i egen hånd, for det er urettferdig at jeg som pasient skal være så prisgitt denne legen jeg er til og hans personlige meninger, når legen på naborommet ville satt meg på 20 mg, og kanskje 30 og 40 mg også. Det samme gjelder wellbutrin.

Det er veldig trist og betenkelig at så mange går rundt på medisiner uten at de er skikkelig utprøvd. Det ser jeg på som et stort problem i psykiatrinorge i dag.

Mvh