Kan krisepsykologi være skadelig?

[Gjest NovaLeeL]

"Setter den psykologiske intervensjonen etter ulykker kjepper i hjulene for den naturlige helingsprosessen?"

http://www.dagbladet.no/kultur/2000/10/21/224193.html

Synes dette var et spennende innlegg i grunn.

[Gjest nei til krisepsykologi]

Jeg mener at venner, familie eller andre i nettverket kan være til like stor hjelp som profesjonelle når det gjelder krisepsykologi. Det er og min personlige erfaring. Dessuten synes jeg at ressurser som går til krisepsykologi godt kan brukes på "ordinær" psykologi/psykiatrii og forebygging av psykdom i stedet.

Det er _mange_ som ikke får den hjelpen de trenger og som må vente i månedsvis for å få hjelp!;(.

[mil1365380270]

Dette har jeg ikke peiling på, men tenker sånn at om krisepsykiatri kan fange opp de som trenger hjelp (man takler ting forskjellig) og hindre at de koster samfunnet mer penger, så er det en bra investering.

At det brukes av politikere og andre for å vise hvor handlekraftige og ansvarlige de er, får så være.

Å sette dette opp mot at det er for lite ressurser eller i psykiatrien, hjelper ingen.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Ja, det kan helt klart være skadelig.

I 1988 (etter Torghatten) sto jeg i spissen for å bygge opp "krispsykiatrien" i vårt område.

For flere år siden har jeg som følge av forskningsresultater trukket meg fra dette arbeidet.

I helseplanene for fylker og kommuner lever disse gamle tankene i beste velgående.

[mil1365380270]

Ja, det kan helt klart være skadelig.

I 1988 (etter Torghatten) sto jeg i spissen for å bygge opp "krispsykiatrien" i vårt område.

For flere år siden har jeg som følge av forskningsresultater trukket meg fra dette arbeidet.

I helseplanene for fylker og kommuner lever disse gamle tankene i beste velgående.

Wow, det var tankevekkende!

Jammen bra det finnes folk som deg, som tar bladet fra munnen.

[Gjest min mening her]

Jeg mener at venner, familie eller andre i nettverket kan være til like stor hjelp som profesjonelle når det gjelder krisepsykologi. Det er og min personlige erfaring. Dessuten synes jeg at ressurser som går til krisepsykologi godt kan brukes på "ordinær" psykologi/psykiatrii og forebygging av psykdom i stedet.

Det er _mange_ som ikke får den hjelpen de trenger og som må vente i månedsvis for å få hjelp!;(.

"Jeg mener at venner, familie eller andre i nettverket kan være til like stor hjelp som profesjonelle når det gjelder krisepsykologi."

Dette stemmer. Men for de som ikke har noe nettverk er det jo fint om det er noen som bryr seg.