Medisinering uten diagnose

[Gjest Hallo sier jeg bare]

Er det vanlig prosedyre å sette folk på medisiner uten å vite diagnosen først?

Trodde man måtte ha en diagnose for så å få de rette medisinene,kjenner flere barn også som er i den situasjonen,finner det noe merkelig.

Er det sånn også i voksen psykiatrien?

[Gjest anna k]

I utgangspunktet setter man ikke barn lett på medisiner .

Det er ikke alltid like lett å sette en entydig diagnose, og det kan ta tid, men av og til er der så flust med symptomer som en del medisiner kan avhjelpe, så jeg synes det er forståelig at det i noen tilfeller vil prøves ut medisiner uten at en har en krystallklar diagnose.

Dette drøftes av de spesialistene som kjenner barnet godt. Det gjøres nok noen feil, men der er nok også barn som kunne blitt hjulpet med medisiner uten å få den hjelpen.

Barn må følges hundre ganger nærmere opp enn voksne. Vi har et stort ansvar når vi velger å medisinere et barn. Som mor hadde jeg forlangt veldig tett oppfølging om det var mitt barn som skulle på medisiner, og spesielt hvis det var medisiner barn sjelden ble satt på.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Diagnose skal komme før behandling innsettes. Dette gjelder medisinering og all annen behandling.

I BUP var/er dette spesielt ille. I 2004 var det kun 37% av de behandlede som hadde disgnose ved _avslutning_ av behandlingen.