Ville du begynt å grine

[nick]

dersom huset deres brant ned uten tap av liv?

Jeg må innrømme at jeg tror jeg ville trukket på skuldrene, ringt forsikringsselskapet og deretter booket inn på nærmeste hotel.

Jeg er ikke særlig sentimental.

[morsan]

Ja, jeg ville ha grått.

Men så gråter jeg av det meste, da, senest i går da jeg hørte på sangen "Victor Jara" med Lillebjørn Nilsen.

[Lotte :o)]

Du har hatt tid til å tenke på litt av hvert mens du har tilbrakt tiden på potta de siste døgn...?! ;p

Jeg hadde gjort som deg, selv om det hadde vært trist med minner som gikk tapt...

[spiky]

Nei. Grine hadde jeg ikke gjort. Bannet hadde jeg nok!!

[mirami]

Ja, jeg tror jeg ville grått. Ikke minst pga sjokket! Og tenk alle de gode minnene fra huset, de uerstattelige minnene fra ferieturer osv.. Metn det er kanskje ikke det man tenker først på i en slik situasjon?

[candyqueen_83]

Man har jo mange ting som betyr mye hjemme da. Bilder og andre typer minner. Jeg ville nok begynt å grine, og blitt kjempelei meg.

Men selvfølgelig verre om det går liv. Mennesker eller dyr.

[Gjest kvinnen08]

Vet ikke om jeg ville ha gint. Men blitt melankolsk, trist og nervøs )

[Gjest ViViola]

Nei.

Det mest verdifulle har vi i en bankboks, det er bildene av vårt døde barn. Resten er TING. Det kan kjøpes igjen.

[Gjest VKF]

Jeg er veldig sentimental, så ja det ville jeg gjort.

Spesielt over alle bildene våre. Mange år fra barna var små, frem til i dag. Bilder fra alle reisene våre. Nei, huff, det ville vært tragisk. Å miste boksamlinga mi, ville også vært tragisk.

Møbler og annet innbo kan erstattes.

[henrikke71]

Jeg ville grått av glede over at mine kjære overlevde. Jeg er kanskje nostalgisk, men ikke særlig materialistisk, så jeg ville ergre meg over tapet en dag eller to, også se på det som en fresh start på en ny tilværelse. Interessant spørsmål, forresten.

[cathlin]

Jeg griner bare av å se et St.hans bål.

[Spirello]

JA - uten tvil! tenk på alle bildene mine (fotografier av venner, sønnen og gamle bilder før digitalkameraets tid), og alle klærne mine. Jeg bruker en evighet på å finne klær jeg trives i, og ikke minst alle smykkene mine. Altså personlige eiendeler som betyr mye for meg (klærne betyr minst) Møbler osv. kan jeg alltids kjøpe nytt av, men for en jobb da og begynne helt på nytt når man har fått et hjem man trives i.

[Gjest Geir]

Det er vanskelig å si ka eg hadde gjort, men nå er det så lenge siden eg grein sist at eg er neimen ikkje sikker på hvordan det gjøres.

Før var eg ganske sentimental, i perioder.

Eg tror eg ville slått ut med armene, ringt forsikringsselskapet og tatt første fly til Toscana.

[Gjest Geir]

Jeg griner bare av å se et St.hans bål.

Da er du vel glad det er lenge til St.Hans?

[Gjest mora2]

Ja, jeg tror nok jeg ville begynt å gråte..Men vanskelig å vite da..

Men man har jo gjerne noen ting i huset man er glad i, som aldri kan erstattes...

Alt av fotografier er ingen kriise her, for det har vi sikret oss.

Så om huset brenner, har vi forsatt alt av bilder.

Skummelt med brann....

[morsan]

Ja, jeg tror jeg ville grått. Ikke minst pga sjokket! Og tenk alle de gode minnene fra huset, de uerstattelige minnene fra ferieturer osv.. Metn det er kanskje ikke det man tenker først på i en slik situasjon?

''Ikke minst pga sjokket! ''

Ja, man trenger ikke være materialistisk for at man tar til tårene i ymse situasjoner! :-)

Mister man huset mister man jo ikke bare eiendelene sine, men _hjemmet_ sitt. Jeg tviler på at jeg bare hadde trukket på skuldrene og ringt forsikringsselskapet da.

Men i et par andre dramatiske situasjoner jeg har vært oppe i, bl a at jeg var passasjer i en bil som smalt inn i fjellveggen i 60 km/t, eller at hotellet vårt brant på ferie i utlandet en gang, har jeg ikke grått. Da har jeg selvsagt vært takknemlig for at vi klarte oss bra, og har ringt forsikringsselskapet og vært mer opptatt av å løse de praktiske problemene som oppstår i kjølvannet av slike hendelser.

[KaVa]

Ja, det ville jeg absolutt. Ikke så mye for huset,. men for bildene og andre kjære eiendeler, arvegods som ikke kan erstattes etc.

Selve huset kan bygges opp igjen.

[Gjest jobber i barnehage]

Jeg tror ingen helt vil forstå hvordan de vil reagere før de faktisk er i den situasjonen. Jobben min brant ned for noen år siden, og det var bare en JOBB. Nesten samtlige grein, og var helt i sjokk. Det er masse minner der, og all tid og krefter man har lagt ned, og så er det bare borte.

Har opplevd innbrudd - det er også ganske sjokkerende å få huset endevendt og tømt... Reaksjonen kommer kanskje ikke der og da, men gjerne senere.

Det værste med en brann er vel at det er så ugjenkallelig. Det er alltid noe man skulle ha reddet eller masse minner som gjør det så følelsesladet..

Men selv om det bare er en bygning, og det helt klart er viktigest at ingen ble skadet/døde, så er det en følelsesmessig påkjenning og jeg tror at reaksjonen ikke helt kan forutsies.

Merker meg at de som har svart hittil ikke har opplevd (hus)brann selv, så det er kanskje vanskelig å vite...?

[tonie]

Gjett om at jeg ville. Alt jeg eier og har er nøye utvalgt selv om det ikke nødvendigvis er så dyrt. Jeg har samlet ting hele livet, og jeg bryr meg om det aller meste av det jeg har rundt meg. Det hadde vært krise om huset brant ned. Da hadde jeg virret rundt som en forvirra høne og ikke funnet fred. Jeg hadde nesten heller mistet et ben om jeg måtte velge

[Gjest VKF]

Jeg fikk litt dårlig samvittighet over svaret mitt jeg.

Jeg ville først og fremst vært overlykkelig over at alle overlevde.