Les dette.. Sier ikke mer...

[Gjest - Sier ikke mer..]

http://www.altnett.no/11588?view=Print

Det vil selvfølgelig komme kritikk og motforestillinger. Dette forumet er jo sponset av legemiddelfirmaer. Det er jo de fleste leger også.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

Det er meget bra at mange engasjerer seg mot de delene av handelsvirksomheten som er uetisk og kritikkverdig. Likeledes overtramp, juks og uetiske innslag i forskningen.

En må imidlrtid ikke kaste barnet ut med badevannet. Moderne medisiner har ført til et betydelig bedre liv for verdens syke.

Jeg stusser også over at det alltid nevnes psykofarmaka i disse debattene. Er det noen grunn til å tro at dette er verre eller bedre med medisiner mot blodtrykk, astma, kreft eller høyt kolesterol?

[frosken]

Det er meget bra at mange engasjerer seg mot de delene av handelsvirksomheten som er uetisk og kritikkverdig. Likeledes overtramp, juks og uetiske innslag i forskningen.

En må imidlrtid ikke kaste barnet ut med badevannet. Moderne medisiner har ført til et betydelig bedre liv for verdens syke.

Jeg stusser også over at det alltid nevnes psykofarmaka i disse debattene. Er det noen grunn til å tro at dette er verre eller bedre med medisiner mot blodtrykk, astma, kreft eller høyt kolesterol?

Etter min oppfatning ligger det ofte et premiss om at mennesker med psykiske lidelser skal få "være som de er" og at de har det bedre uten medikamentell behandling, til grunn for mye psykiatrikritikk, inkl. kritikk av psykofarmaka.

Mange av kritikerne har ikke sett psykisk lidelse på nært hold og har et naivt og romatisk syn på hva det kan innebære å ha en psykisk lidelse. De har ikke innsikt i at det faktisk ofte vil innebære _lidelse_.

[Janna]

Det er meget bra at mange engasjerer seg mot de delene av handelsvirksomheten som er uetisk og kritikkverdig. Likeledes overtramp, juks og uetiske innslag i forskningen.

En må imidlrtid ikke kaste barnet ut med badevannet. Moderne medisiner har ført til et betydelig bedre liv for verdens syke.

Jeg stusser også over at det alltid nevnes psykofarmaka i disse debattene. Er det noen grunn til å tro at dette er verre eller bedre med medisiner mot blodtrykk, astma, kreft eller høyt kolesterol?

Jeg mener det er forskjell på legemidler som virker kjemisk inn på psyken til folk og legemidler som går direkte på et fysisk problem i kroppen.

Jeg er også enig i at antidep. har reddet mange og hjelper mange. Det er det ingen tvil om. Det jeg likevel er skeptisk til er legenes lettsindighet med disse produktene.

Jeg kjenner folk som er blitt tilbudt, antidep. for utbrenthet, anorexia, bulimi,magesmerter, hodepine, ME, samlivsproblemer, kjærlighetsssorg.

Det viktig å tenke på at slike legemidler kan gjøre ting verre. Bidra til at folk blir suicidale hvis de trapper ned for fort eller ikke tar medisinen. + mange andre alvorlige bivirkninger som jeg ikke orker å ramse opp.

Mange har behov for disse medikamentene, men det er også mange som bruker dem fordi legen gjerne vil "prøve" og se om pasienten blir bedre. Selfølgelig menes det i de fleste tilfeller bare godt. Men det er likevel ikke riktig.

Når leger i tillegg er sponset av firmaer.... ja... jeg tror det er viktig å være skeptisk til bruk av slike legemidler for alminnelige plager.

Jeg har selv opplevd å blitt beskyldt for å selv "opprettholde" (ønske å ha), vedlikeholde min egen tilstand fordi jeg ikke ville ta antidep som legen tilbød meg. Og jeg hadde ingen garanti for bedring. Skulle teste OM det virket. For meg blir det helt feil, og jeg blir da litt paranoid overfor leger som skal dytte på folk medikamenter som har flere bivirkninger enn virkning. Det ene slår ihjel det andre.

Og ADHD. har jeg en del kjennskap til gjennom mitt yrke. Jeg tror personli at minst halvparten av de som bruker ritalin/conserta kunne ha hatt bedre virkning av små forhold, økt voksentetthet og kognitiv terapi. Men slik er dessverre ikke verden tilrettelagt, og derfor blir de medisinert ned på omtrent dopet nivå. Det har jeg sett og opplevd selv.

[Janna]

Etter min oppfatning ligger det ofte et premiss om at mennesker med psykiske lidelser skal få "være som de er" og at de har det bedre uten medikamentell behandling, til grunn for mye psykiatrikritikk, inkl. kritikk av psykofarmaka.

Mange av kritikerne har ikke sett psykisk lidelse på nært hold og har et naivt og romatisk syn på hva det kan innebære å ha en psykisk lidelse. De har ikke innsikt i at det faktisk ofte vil innebære _lidelse_.

Et lettvint syn på et stort problem. Mange har god virkning og behov for disse medikamentene. Det er ikke de vi kritiserer. Men de leger som gir ut slik medisin ukritisk for fordi de er sponset av legemiddelfirmaer. Og fordi de vil prøve og se om et medikament virker på sin pasient. Spesielt hvis de ikke har annet å prøve. Dette er blitt et samfunnsproblem.

[frosken]

Et lettvint syn på et stort problem. Mange har god virkning og behov for disse medikamentene. Det er ikke de vi kritiserer. Men de leger som gir ut slik medisin ukritisk for fordi de er sponset av legemiddelfirmaer. Og fordi de vil prøve og se om et medikament virker på sin pasient. Spesielt hvis de ikke har annet å prøve. Dette er blitt et samfunnsproblem.

Jeg tror det er et samfunnsproblem at mennesker har dårlige sosiale nettverk og derfor kanskje noe raskt ber helsetjenesten om hjelp for nedstemthet og frustrasjon over livsforhold. Men jeg tror ikke legene skriver ut medikamenter for å tekkes legemiddelfirmaene, men kanskje gjør de det av og til for på en relativt rask og lite ressurskrevende måte kunne tilby pasienten et eller annet. En del av fastlegene holder et uhyre raskt tempo gjennom dagen, og evner dårlig å sette av tid til lengre samtaler.

Tilsvarende tror jeg at det fra tid til annen er et problem at det jobbes alt for lite systematisk rundt barn som sliter, og at det i noen år nå har vært en trend hvor man kanskje noe lettvint setter nevropsykiatriske diagnoser på barn uten å kartlegge barnets totale situasjon tilstrekkelig.

Jeg er imidlertid enig med nhd at det er merkelig hvordan det stort sett alltid er utskriving av psykofarmaka som mistenkeliggjøres, mens annen medikamentell behandling sjelden problematiseres på tilsvarende måte.

[Janna]

Jeg tror det er et samfunnsproblem at mennesker har dårlige sosiale nettverk og derfor kanskje noe raskt ber helsetjenesten om hjelp for nedstemthet og frustrasjon over livsforhold. Men jeg tror ikke legene skriver ut medikamenter for å tekkes legemiddelfirmaene, men kanskje gjør de det av og til for på en relativt rask og lite ressurskrevende måte kunne tilby pasienten et eller annet. En del av fastlegene holder et uhyre raskt tempo gjennom dagen, og evner dårlig å sette av tid til lengre samtaler.

Tilsvarende tror jeg at det fra tid til annen er et problem at det jobbes alt for lite systematisk rundt barn som sliter, og at det i noen år nå har vært en trend hvor man kanskje noe lettvint setter nevropsykiatriske diagnoser på barn uten å kartlegge barnets totale situasjon tilstrekkelig.

Jeg er imidlertid enig med nhd at det er merkelig hvordan det stort sett alltid er utskriving av psykofarmaka som mistenkeliggjøres, mens annen medikamentell behandling sjelden problematiseres på tilsvarende måte.

"Jeg er imidlertid enig med nhd at det er merkelig hvordan det stort sett alltid er utskriving av psykofarmaka som mistenkeliggjøres, mens annen medikamentell behandling sjelden problematiseres på tilsvarende måte."

Merkelig? Ikke tilfeldig i hele tatt. Det er jo fordi flere og flere blir skeptiske, og det er jo ikke så rart. Du er likevel veldig naiv når du tror at leger ikke skriver ut pykofarmika i hytt og pine, og for det minste problem. DET GJØRES!!

I england er det så mange som går på antidep at de finner stoffene igjen i grunnvannet. Forferdelig at vi lever i et slikt kaldt samfunn at man må ha medisiner for å føle seg vel.

Jeg tror at det etterhvert vil komme kraftige debatter om dette. Og at legene vil måtte revurdere sin lettsindige reseptskriving på slike produkter.