Hvordan får jeg henne til å sovne av seg selv?

[Gjest Frustrerat]

8 mnd og må ammes i søvn, legger jeg henne i sengen hennes gråter hun og gråter til jeg løfter henne over i min seng igjen, så vil hun ha mer pupp før hun sovner igjen. Vet ikke om jeg klarer den harde metoden som jeg har lest om her, å bare la ungen ligge å grine i noen timer. Høres jo ut som hun mister pusten... Er det andre teknikker som funker? Jeg blir så utrolig sliten...

Jeg tenker litt på om noen skal passe henne en natt - de kan jo ikke amme henne og vet ikke om flaske har samme effekt. Hun er ikke så vant til flaske heller.

[jubalong70]

Jeg hadde forberedt meg på noen kvelder/netter sittende ved siden av senga hos et gråtende barn.

Da er hun ikke alene, og du ser hele tiden at hun faktisk har det bra.

Om du bestemmer deg får å faktisk få henne til å sovne av seg selv, så må du gi henne muligheten til det. Og det får hun ikke om du tar henne opp.

Hun er 8 mnd, og behøver strengt tatt ikke nattmat lenger. I så måte passer deg greit å venne av det samtidig som du venner henne til å sovne selv.

Finn deg en god stol, og sett deg ved siden av senga. Ha gjerne en hånd på henne- om det føles greit for dere.

Du kan synge, lese høyt, løse sudoku, skrive teksmeldinger, lese avisa- gjøre hva som helst. Og bruk gjerne ørepropper . Neida, men vær forberedt på at hun, ved å gråte, spør hva i alle dager det er som skjer. Hun er ikke vant til at hun ikke blir tatt opp, og må spørre deg.

Da roer du bare ned ved selv å være rolig og gjenta med rolig stemme at det er natt og hun skal sove.

Reiser hun seg opp, så bare legger du henne ned uten noen dikkedarer.

Tilby henne vann om hun skulle bli tørst. Ikke ta henne opp og gi pupp - da vil det bli som om du gir opp.

Ikke gi etter om du først har bestemt deg for å lære henne dette. Da blir hun bare forvirret. Det er mye bedre å være konsekvent noen kvelder, og se at det faktisk fungerer, enn å ikke være helt sikker selv og gi opp halvveis. Da vil det også bli verre om man forsøker igjen senere.

Lykke til

[Gjest høstløv]

Jeg hadde forberedt meg på noen kvelder/netter sittende ved siden av senga hos et gråtende barn.

Da er hun ikke alene, og du ser hele tiden at hun faktisk har det bra.

Om du bestemmer deg får å faktisk få henne til å sovne av seg selv, så må du gi henne muligheten til det. Og det får hun ikke om du tar henne opp.

Hun er 8 mnd, og behøver strengt tatt ikke nattmat lenger. I så måte passer deg greit å venne av det samtidig som du venner henne til å sovne selv.

Finn deg en god stol, og sett deg ved siden av senga. Ha gjerne en hånd på henne- om det føles greit for dere.

Du kan synge, lese høyt, løse sudoku, skrive teksmeldinger, lese avisa- gjøre hva som helst. Og bruk gjerne ørepropper . Neida, men vær forberedt på at hun, ved å gråte, spør hva i alle dager det er som skjer. Hun er ikke vant til at hun ikke blir tatt opp, og må spørre deg.

Da roer du bare ned ved selv å være rolig og gjenta med rolig stemme at det er natt og hun skal sove.

Reiser hun seg opp, så bare legger du henne ned uten noen dikkedarer.

Tilby henne vann om hun skulle bli tørst. Ikke ta henne opp og gi pupp - da vil det bli som om du gir opp.

Ikke gi etter om du først har bestemt deg for å lære henne dette. Da blir hun bare forvirret. Det er mye bedre å være konsekvent noen kvelder, og se at det faktisk fungerer, enn å ikke være helt sikker selv og gi opp halvveis. Da vil det også bli verre om man forsøker igjen senere.

Lykke til

Det er mye bedre at det er faren som gjør dette, for når moren er i rommet, så kjenner barnet lukten av melk, og det er det hun vil ha.

[jubalong70]

Det er mye bedre at det er faren som gjør dette, for når moren er i rommet, så kjenner barnet lukten av melk, og det er det hun vil ha.

Det har du jo helt rett i. Det er bare jeg som ikke er vant til å ha en mann hjemme, som ikke husker på det bestandig

Takk for påminnelsen

[Gjest ViViola]

Som høstløv sier - involver pappan, hvis du vil ut av det systemet dere har nå.

Eller så må du bare holde på, og håpe at det går over av seg selv. Det er dessverre ikke noen tryllestav å få kjøpt, men du og du så fint det hadde vært.

Lykke til!

[Gjest høstløv]

Da barnebarnet mitt var 8 måneder, tok pappaen henne med seg og besøkte oss i en ukes tid, uten at moren var med. Moren hadde også lett for å ty til å gi pupp for å roe barnet om kvelden og natten.

Det gikk helt fint, faren sørget for at barnet fikk nok at spise og drikke og barnet sovnet hver kveld uten noe særlig skriking, han gikk til barnet og roet h*n ned hver gang det var begynnelse til gråt. Barnet var vant med å drikke av kopp med tut.

I løpet av den uken ble barnet helt avvent fra puppen, og det gikk mye enklere enn foreldrene og især moren hadde forestilt seg.

[Åsemor]

Det er vel ingen ved sine fulle fem som anbefaler deg å la en baby på 8 mnd ligge og grine noen timer?

[Åsemor]

Hm, nå har jeg tenkt litt, og jo, det er jo selvsagt folk ved sine fulle fem som anbefaler å la ungen skrike. Hehe...

Det jeg har gjort, med hell, er følgende. Legger barnet ned, roer henne ned til hun er helt rolig, så går jeg. Hun begynner å gråte etter en liten stund, og jeg lar henne gråte i 1 minutt før jeg kommer inn. Så roer jeg henne ned ved å stryke, kose, gi smokk osv mens hun er i senga, og når hun er helt rolig går jeg ut igjen. Når hun begynner å gråte lar jeg henne gråte i 1 minutt før jeg går inn igjen. Jeg lar det ikke gå mer enn 1 minutt med gråting før jeg går inn og roer ned. Hvis hun blir hysterisk (eller høres ut som hun mister pusten) tar jeg henne opp.

Men jeg ville nok ikke gjort det når hun bare var 8 mnd. Da gjorde jeg dette: Hun sovnet ved puppen, jeg la henne i senga. Hun våknet opp etter en stund (dvs ca annenhver time hele natta) og ville ha mer pupp for å sovne igjen. Da bar jeg henne rundt inne på rommet, i bæresjal. Dype knebøy er magisk for å roe en unge. Hun trengte ikke maten, men kosen og nærheten. Det ble noen lange netter og jeg bar henne gjennom en 3-4 amminger i mange netter, jeg tror jeg ga henne pupp ca hver 4-6 time den perioden, selv om hun ville ha hver eller annenhver time. Bar og bar og bar. Men jeg hadde mulighet til å sove på dagen, da. Jeg syns 8 mnd er for tidlig å avvenne nattkosen, iallfall alt sammen.

[Tinkebøtta]

Jeg har veldig god erfaring med å gjøre som jubalong foreslår. Har brukt metoden med stort hell på 3 barn i ca 8 mnds alder. Jeg synes absolutt ikke det er for tidlig å lære dem gode søvnvaner i den alderen, forutsatt at de har begynt med noe fast føde på dagtid. Heller mener jeg du gjør barnet en tjeneste ved å innføre faste leggerutiner og lære barnet at sengen er et trygt sted å sovne av seg selv.

Det beste er så klart om pappaen kan ta jobben, men det funker med mor også. Sørg for et fast kveldsrituale som du følger slavisk i starten. Det viktigste er at man er konsekvent og IKKE tar opp barnet når man først har lagt det i sengen. Vær tilstede i rommet slik at barnet føler trygghet, men signaliser tydelig at nå er det natt og ingen kos eller oppmerksomhet å få. Sitt på samme plass, gjerne litt vendt vekk fra senga. Gi minimalt med øyekontakt og berøring og bruk en fast ordlyd når du forteller barnet at "alt er bra, men du skal sove nå"... Mine barn har skreket/protestert ganske mye særlig første kvelden, men de har i løpet av et par kvelder lært seg å finne roen i senga selv. Jeg har følt meg trygg på at de tross alt har det bra, jeg selv er tilstede i rommet , de er mette og skrikingen er bare er en protest mot det nye og ukjente.

P.s. hvis du får lyst til å forsøke metoden er det veldig viktig at mor og far er enige, motiverte og at begge forholder seg likt til reglene og er konsekvente. Ellers vil det bare ødelegge sjansen til å lykkes.

[Gjest Frustrerat]

Det har du jo helt rett i. Det er bare jeg som ikke er vant til å ha en mann hjemme, som ikke husker på det bestandig

Takk for påminnelsen

Ja, sikkert nok det beste det, men det skjærer i hjertet å høre at hun griner så, og hun får sånn panikkgråt om hun griner lenge nok, helt hysterisk og vanskelig å få kontakt med...

Men ang. vann, kan jeg gi det mens hun ligger? Er så redd hun svelger vrangt...

[jubalong70]

Ja, sikkert nok det beste det, men det skjærer i hjertet å høre at hun griner så, og hun får sånn panikkgråt om hun griner lenge nok, helt hysterisk og vanskelig å få kontakt med...

Men ang. vann, kan jeg gi det mens hun ligger? Er så redd hun svelger vrangt...

Da jeg vente minstemann av puppen var han 7 mnd, og han fikk vann fra flaske liggende i senga. Fungerte helt greit. De ligger jo gjerne litt når de får pupp også- så de er vant til det

Skjønner at det er vondt å høre på at hun gråter, men så lenge du sitter hos henne, så har hun det ikke fælt. Det er bare at det er noe nytt som skjer og hun forstår det ikke. Ved å være konsekvent og rolig forstår hun ganske raskt at dette ikke er noe farlig, men noe trygt og greit.

Men som sagt, du må ville dette 100% selv for at det skal fungere. Det blir gråt og det blir trøtte stunder.

For meg har det absolutt vært verdt det. Jeg har unger som legger seg ned og sovner uten problemer- både hjemme og borte-og når vi har barnevakt.

I tillegg trives de i sengene sine, selv om de to yngste nok synes det er litt ekstra stas å ligge i senga vår sånn en gang i blant Og det er også lov, nå som de har blitt så store at de kommer selv - en gang i blant

[Gjest Aimabel]

Fikk anbefalt denne her på DOL:

http://etutor.dk/

Det har fungert kjempefint på vår lille. Han er fire måneder. Jeg ville gi han gode sovevaner uten å la han skrike seg i søvn. Det vi gjør er å ta han opp og holde han hver gang han gråter. Så fort det stopper legger vi han ned. Sånn holdt vi på hundre ganger i starten, nå sovner han etter vi har tatt opp tre ganger. Men bruker babyen din smokk? Før ville ikke vår ha smokk og da ble det mye skriking. Nå har han endelig blitt glad i smokken og det er en stor lettelse.

[Gjest høstløv]

Ja, sikkert nok det beste det, men det skjærer i hjertet å høre at hun griner så, og hun får sånn panikkgråt om hun griner lenge nok, helt hysterisk og vanskelig å få kontakt med...

Men ang. vann, kan jeg gi det mens hun ligger? Er så redd hun svelger vrangt...

Sitat: "hun får sånn panikkgråt om hun griner lenge nok, helt hysterisk og vanskelig å få kontakt med..."

Da blåser du henne rett inn i ansiktet, og da mener jeg inni munnen og nesen, da blir barnet nødt til å slutte å skrike og da får hun tatt seg inn igjen og begynner å puste normalt.

[filiokus81]

Jeg gjorde noe a la det jubalong70 beskriver med våre to, men jeg drøyde til de var 10 mnd.

Med den eldste satt jeg ved sengen hennes i ca 1 time første kvelden. Hun gråt og reiste seg opp, jeg satt ved siden av uten å gi henne blikkontakt, bare la henne ned når hun reiste seg, og gjentok med rolig stemme sikkert 2000 ganger at "nå er det natt. Sove nå, lille venn".

Neste kveld tok samme prosedyre 20 min, og tredje kvelden bare 5 min. Fjerde kvelden satt jeg ikke ved sengen hennes, men gikk inn med 2 minutters intervaller så lenge hun gråt. Det tok ca 10 minutter før hun sovnet. Femte kvelden la hun seg strålende blid, og sovnet som en stein uten så mye som et knyst ) Hun er fortsatt en drøm å legge, hun fylte tre nå i høst.

Fulgte samme opplegg med nr 2, men hun er av den mer viljesterke sorten og protesterer fortsatt mot å legge seg. Hun er nå 1,5 år, og vi har holdt på den samme rutinen i 8 mnd... Så de er forskjellige! Men jeg holder henne mistenkt for nærmest å protestere av gammel vane, hun holder leven i 4-5 minutter vanligvis, før hun sovner. Da er jeg gjerne inne én gang og legger henne ned med beskjed om å sove. Hun styrer litt natterstid enda også, men oppnår ikke noe da heller, så hvorfor hun orker begriper jeg egentlig ikke. Men å bare la dem ligge å skrike er jeg ikke tilhenger av, jeg går inn og ut med relativt korte intervaller så lenge det står på, så ungen ikke skal være redd og føle seg etterlatt og alene.