Episoder

[Gjest oslojente 16]

Hei. Jeg er en jente på 16 år. Jeg har en mor som lider av Ptss. Dette har ført til mye usikkerhet når jeg vokste opp og jeg bor nå i fosterhjem. Før, når jeg bodde hjemme, så var det alltid jeg som tok meg av det meste hjemme i huset og jeg lagde alltid middag, og vasket og ryddet. Det har jeg gjort så lenge jeg kan huske. Jeg liker egentlig å bo i fosterhjem og å føle den tryggheten det gir å vite at du alltid har det du trenger, fordi at de voksne alltid husker å ta inn posten og å betale regningene i tide. Jeg har litt, men ikke så mye, kontakt med mamma og noen ganger er jeg på besøk hos pappa og samboeren (som jeg ikke kommer så godt over ens med) og sønnen deres. Noen ganger og helst når jeg er hos pappa får jeg en slik merkelig følelse. Det er en følelse som ikke egentlig kan beskrives som noe annet en følelse av hjelpeløshet. Jeg blir dårlig i magen og jeg får gåsehud over hele kroppen. Jeg blir kald og det kjennes ut som om jeg skal kaste opp hele tiden. Jeg forventer det verste og det kjennes ut som om folk ser på meg, og mistenker meg for alt. Jeg får en følelse av at alt jeg gjør blir overvåket. Etter en slik episode ser jeg alltid at tankene mine var dumme, og helt u-realistiske men når jeg er helt oppi det så gir det så mye mening for meg og jeg blir redd. Jeg begynner å skjelve og jeg ligger bare helt i ro i et hjørne. Når jeg blir sånn så klarer jeg bare å tenke mørke tanker samme hva jeg gjør. Husker ting jeg har hørt de voksne si, ting jeg vil glemme. Ting jeg er redd vil skje og ting jeg tror allerede har hendt. Dette varer kanskje en time kanskje en dag. noen ganger en gang i halvåret, noen ganger en gang i måneden noen ganger oftere. Selv om det hender sjeldnere nå. Jeg lurer litt på hva det er for jeg fortalte det tilfeldigvis til en venninne som sa at jeg måtte sende inn til deg. Jeg trodde ikke egentlig at det var så u-normalt, men jeg tenkte at det er bedre å spørre og kanskje bli kvitt det. Det er en skremmende opplevelse og jeg blir alltid helt utslitt etterpå. Jeg forstår godt vist dette er noe du ikke kan hjelpe meg med, men det er nå verdt et forsøk. Takk for at du leser dette!

[Gjest unnura]

Jeg vet ikke så mye om dette, men tenkte at du kanskje kan oppsøke helsesøster på skolen og fortelle hvordan du har det? Det virker som en type angst/anfall som kanskje kan knytte seg til den hjelpløse situajsonen du var i tidligere. Har du snakket med fosterforeldrene dine om dette? Kan du ringe en av dem de gangene dette oppstår for å "komme tilbake til virkeligheten" littegranne? Kanskje en liten samtale med dem vil gi deg den tryggheten du trenger akkurat da.

Bare noen tanker fra