Ensom

[sarina1365380671]

Har dere masse gode råd mot ensomhet til meg?

Har ofte ikke energi til så mye. Tar initiativ når jeg orker. Er da utadvent og sosial. Har en venn jeg kan snakke med alt om, av og til. Men har få venner og ikke familie. Ingen nær venninne.

Av og til, eller nesten hver dag, er det ille. Så hvis noen kan hjelpe meg med å liste opp ting som kan hjelpe mot desperat ensomhet og savn, kan jeg lage en lang liste. Og finne noe jeg kanskje orker. Jeg har det vondt. Det må være noe jeg kan gjøre sånn på øyeblikket, der og da. Ikke en langsiktig plan om kurs eller veldedig arbeid osv.

[canticle]

Det er menneskelig å være ensom. Det finnes antakelig ingen piller eller noen liste som kan hjelpe. Jeg er alene. Du er alene. Jeg er alene i blant alle de andre som er alene.

[canticle]

Merkelig språkbruk... det er da også veldig menneskelig å være psykisk syk. =) Undersøkelser tyder jo på at halvparten på et tidspunkt i livet vil ha en psykisk lidelse. =)

Noe annet: jeg mener ensomhet kan bli så sterkt at det går over til depresjon. Da vil man kunne si "jeg er ensom", mens det kanskje i enkelte situasjoner er mer relevant å si at man er deprimert.

psykisk syk er et begrep. Når jeg ser på alle andre menneskerså er de alene. Du og jeg og, smir

[canticle]

Det er nok ikke alle som syns de er alene... og er de da alene? =)

ja, det vil jeg si. har du møtt et menneske som var flere?

[Bookworm]

Det er nok ikke alle som syns de er alene... og er de da alene? =)

Det er stor forskjell på å være alene, og å være ensom:-)

[sarina1365380671]

Ting som kan hjelpe mot desperat ensomhet og savn, lurte jeg på.

Ikke om man dypest sett er alene eller ikke. Plis?

[canticle]

I henhold til vanlig tenkning ser man vel på et menneske som en enhet.

Men jeg har derimot erfart mennesker som føler stor nærhet i tilværelsen, det være seg til mennesker, Gud eller planter. De føler at de ikke er alene.

Jeg selv gjør ikke det. Jeg er alene. Når dette begynner å gjøre vondt sier jeg at jeg er ensom.

Da er kanskje løsningen å venne seg til å være alene, slik at du slipper denne følelsen av ensomhet.

[canticle]

Ting som kan hjelpe mot desperat ensomhet og savn, lurte jeg på.

Ikke om man dypest sett er alene eller ikke. Plis?

venner er, etter det jeg har hørt, et sikkerstikk i den grusomme kampen mot ensomhet. Hvis du ikke har venner, så kan jeg anbefale en hund, f. eks en dvergsnauser. Eller så er syting og klaging på nettforum en fin, god og gylden mulighet til å få oppmerksomhet. :-)

[canticle]

Tror ikke det er mulig i absolutt forstand, ikke engang på noen levelig måte, for dette har jeg jo "avvendt" meg med i mange år, uten at det har blitt noe bedre.

Ja, jeg har fått inntrykk av at du forsøker så godt du kan. Hva med å bo i en hytte på fjellet eller i en seilbåt på nordpolen? Bare fantasien setter grenser for hvor ensom en kan bli :-)

[Gjest jeanna]

venner er, etter det jeg har hørt, et sikkerstikk i den grusomme kampen mot ensomhet. Hvis du ikke har venner, så kan jeg anbefale en hund, f. eks en dvergsnauser. Eller så er syting og klaging på nettforum en fin, god og gylden mulighet til å få oppmerksomhet. :-)

Trådstarter skriver et innlegg for å be om konkrete råd mot desperat ensomhet og jeg synes ikke måten du svarer på bidrar til noe konstruktivt. Det er vondt og vanskelig å være så ensom som hn er og derfor så mener at skal man først svare på dette innlegget, så bør man bidra med noe konstruktivt.

[sarina1365380671]

venner er, etter det jeg har hørt, et sikkerstikk i den grusomme kampen mot ensomhet. Hvis du ikke har venner, så kan jeg anbefale en hund, f. eks en dvergsnauser. Eller så er syting og klaging på nettforum en fin, god og gylden mulighet til å få oppmerksomhet. :-)

Det var ikke akkurat noen minutters oppmerksomhet via nett jeg trengte.

[Gjest jeanna]

Behøver ikke være stor forskjell nei, det er ganske løse og brede begreper. I alle fall ordet "alene".

Det er ulike typer ensomhet. Det er å være fysisk alene. Det kan være både smertefullt og vondt. Det å være psykisk alene blant flere er vondt. Men det er meningsløst å sammenligne type ensomhet og påberope seg retten til å ha det "verre" enn den andre...

[Gjest jeanna]

Da er kanskje løsningen å venne seg til å være alene, slik at du slipper denne følelsen av ensomhet.

Er vi mennesker egentlig laget for ensomhet da? Jeg tror ikke det er noe man bare kan venne seg til. Vi er skapt for å være sammen med andre, ikke pine oss selv til å være ensomme. Det ensomme mennesket søker alltid til andre.

[canticle]

Trådstarter skriver et innlegg for å be om konkrete råd mot desperat ensomhet og jeg synes ikke måten du svarer på bidrar til noe konstruktivt. Det er vondt og vanskelig å være så ensom som hn er og derfor så mener at skal man først svare på dette innlegget, så bør man bidra med noe konstruktivt.

Jeg var i det første svaret som jeg skrev uhyre konstruktiv. Har du "jeanna" noe godt råd mot ensomhet?

[Gjest hmmmmm]

Tror ikke det er mulig i absolutt forstand, ikke engang på noen levelig måte, for dette har jeg jo "avvendt" meg med i mange år, uten at det har blitt noe bedre.

Jeg tror det å være alene og trives i sitt eget selskap er noe en kan venne seg til.

Jeg er mye alene og ofte gjør det meg ingenting.Men så er de de dagene hvor jeg virkelig føler meg alene og ensom og skulle ønske jeg hadde hatt noen.

Jeg har fått det litt bedre med ensomheten min ved at jeg nå er mer sosial og har mer kontakt med andre.Selv om jeg fortsatt er mye alene enda så hjelper det. Det går dessuten fint ann å være svært mye alene uten å føle seg utpreget ensom.

[Gjest i.xok.co]

Jeg klarer meg fint i eget selskap. Kan være alene en hel uke, uten å gå fra konseptene. Men flesteparten er ikke slik. Vil tro det som jente er ganske lett å skaffe seg mannlige venner. da mener jeg ikke sex og sånn, men mange menn er ensomme, menn flest pleier ikke venner slik som damer gjør.

[Gjest høstløv]

Det er ulike typer ensomhet. Det er å være fysisk alene. Det kan være både smertefullt og vondt. Det å være psykisk alene blant flere er vondt. Men det er meningsløst å sammenligne type ensomhet og påberope seg retten til å ha det "verre" enn den andre...

Det er jo relativt, og ikke noe en kan måle.

[Gjest jeanna]

Jeg tror det å være alene og trives i sitt eget selskap er noe en kan venne seg til.

Jeg er mye alene og ofte gjør det meg ingenting.Men så er de de dagene hvor jeg virkelig føler meg alene og ensom og skulle ønske jeg hadde hatt noen.

Jeg har fått det litt bedre med ensomheten min ved at jeg nå er mer sosial og har mer kontakt med andre.Selv om jeg fortsatt er mye alene enda så hjelper det. Det går dessuten fint ann å være svært mye alene uten å føle seg utpreget ensom.

Ja deg om det. Dette tror jeg varierer veldig mye fra menneske til menneske, men de fleste trenger sosial kontakt. Noen mer enn andre selvfølgelig. Men nå var jo tråstarters problem ensomhet, og det betyr jo at hn lengter etter kontakt med andre..

[Gjest jeanna]

Det er jo relativt, og ikke noe en kan måle.

Det er relativt, personlig og alle har "sine" grunner.

[Gjest jeanna]

Jeg var i det første svaret som jeg skrev uhyre konstruktiv. Har du "jeanna" noe godt råd mot ensomhet?

Du synes det sjølv ja. Jepp-jepp.