Bipolar lidelse?

[Gjest MesN]

Hei! Hvor skal jeg begynne?? I barndommen har jeg alltid vært en Spruddlende,hyperaktiv,glad,jente som brukte mer tid på Venner enn meg selv. Utrolig aktiv men alikevel ikke bra nok, slet en del med å lage meg selv problemer, så det jeg fantaserte det trudde jeg på.. skulle jeg noe dagen etter som jeg gledet meg til, lagde jeg meg ett problem ,det ble brått farlig ,jeg var over nervøs og det er jeg enda!!! Utover i undommen var jeg stort sett den samme, kom raskt i fokus hos mennesker for usikkerheten spilte mer på oppmerksomheten en det og hjemme meg bort. var også en stor gledes spreder, svært populær, attraktiv og hadde ikke problemer med å få noe kjæreste til den dagen jeg var 15 å ble missbrukt sexuelt som jomfru!! og det sliter jeg med enda!! Nå er jeg 22 har barn på To år og samboer. Det hele startet med uønsket svangerskap, ofte lei meg, dette var ikke jeg klar for , men det ble jeg , det måtte jeg... og tanken på det gjorde meg glad og spesiell siden jeg hadde fått svar fra legen at jeg var ca 85% steril . Men hvorfor var jeg ikke glad? dette utviklet seg til fødsels depresjoner, angst, tvangslidelser, hallusinasjoner, overdreven nermest psykisk nervøsitet, , søvn problemer , psykolog, antidepressiva, sovetabletter, U name it!! Psykologen min sa dette er bare for en periode, nå har det gått 2 år er meget høyt og lavt, sinna konstant, kan ligge lenge og glane på den itress. flekken i taket... spiser kunn for og overleve. irriterer meg til søvne. fungerer ikke på jobben.. Kan ha en knall dag, Men gi meg 5 min, så har jeg gravd meg ned i jorda igjen!! Lever inne i mitt eget kranie, og slipper ikke inn noen lenger, spiller dobbelt spill, når jeg går ut døra hjemme tar jeg på meg "maska" og kaster den brått av igjen når jeg kommer hjem. Samboeren min veit ikke hvor han har meg lenger og sånn har det holdt på i over 1 års tid og vi snakket om det han støtter meg og vi gjentar hele tiden " det tar bare litt tid, du blir bra til slutt" Men jeg vil bli meg selv igjen, jeg er to personer har ikke vært meg selv på snart 3 år.. hvor er jeg ???? har noen tatt over kroppen min ?? dette tærer meget på Forholdet våres har ikke sexliv har ikke hatt på måneder!!! føler jeg ikke blir bedre snarere værre... selvmordstankene har blitt sterkere, og føler jeg tipper over snart. de rundt meg fortjener ikke min oppførsel og barnet mitt har ikke godt av og se meg sånn. Har sittet her på nettet i flere dager nå og kommet frem til manisk depressiv, og fyller de kriteriene svært godt og samboeren min har lurt selv på det .. derfor spør jeg deg ??? Mvh Mes

[Gjest bipolar jeg]

Gå til fastlegen din og be om en utredning og eventuelt behandling.

Syns ikke det du skriver tyder direkte på bipolar lidelse. Kan være reaksjoner på det du har vært igjenom og også uhensiktsmessig atferd/oppførsel og personlighet som er utviklet over tid.