"Normalt" av meg à plutselig bli sà engstelig?

[Gjest Angela26]

Da jeg gikk gravid nà sist, merket jeg at jeg ble mer engstelig av meg, altsà redd for at noe skulle skje familien min og lignende.Spesielt datteren min pà snart 9 àr. Og denne fòlelsen har ikke sluppet taket.

Som de fleste her kanskje vet, bor vi i Spania, og dattera mi skiller seg veldig ut fra de andre. Hun er 1.47 hòy og gàr i andre klasse bare. Hun har langt lyst hàr og blà òyne. De aller fleste her er mòrke, og mye kortere enn henne...

Hun har ogsà tegn pà at hun har kommet i puberteten, sà nà gàr jeg bare à venter pà at hun skal fà menstruasjon. I lòpet av de siste mnd har hun forandret seg radikalt, hun har vokst utrolig mye, lagt pà seg litt ( men er ennà slank, mà bare passe pà litt) og oppfòrer seg nesten som en tenàring.Hun ser mye gamlere ut enn det hun er, og bare vi nevner gutter, sà ròdmer hun og blir flau og fnisete....

Sà til problemet mitt. Jeg er redd noe skal skje henne, at hun blir tatt av en gjeng eller noe. Her i landet har det skjedd at jenter og kvinner blir kidnappet og solgt som sexslaver. Og siden dattera mi er nordisk, skiller hun seg veldig ut fra de andre ungene her,og blir lagt merke til..... og da kommer alle disse tankene....

Det er helt uaktuelt à la henne leke ute alene, likedan à la henne gà alene til skolen, ennà den ligger bare noen minutter unna hjemmet vàrt.

I Norge tenkte jeg aldri sànn, og ser heller ikke at mine venner bekymrer seg slik for sine barn. Der gàr de alene til skolen, leker ute, gàr en tur pà butikken selv, o.l.

Jeg blir sliten av dette. Hvorfor kom disse bekymringene under graviditeten? Eller kanskje ble det utlòst av at hun er i utvikling, og naermer seg med stormskritt til à bli tenàring?

Jeg tenker med gru pà den dagen hun skal ferdes ute alene med venninner... Jeg vet aerlig talt ikke om jeg tòrr à la henne gà alene hjemme, eller noen annen plass...

Vet ikke hva jeg vil med dette her egentlig... Men tar gjerne i mot noen kloke ord.

[pekkaline]

Hei!! Det er slik med meg også i perioder, engster meg for barna.. Jeg forstår at det blir noe annerledes der du bor, nordisk som hun er. Sålenge hun ikke går alene noe sted og er blitt forklart hvordan hun skal unngå situasjoner, så går det helst godt.

Hun er ganske stor for alderen ja. Jenta mi er samme høyde. Hun er 10 1/2 år nå. Det kan så godt være at det er pga hennes utvikling i det siste at du tenker ekstra mye nå. Jenta mi har også oppført seg sånn rødmende de siste to årene, når det snakkkes om gutter. Det er jo også en tid hvor følelser er sterke i deg sånn rundt og etter fødsel. Det er rart med det, når en føler mye kjærlighet så må liksom frykten komme å stagge det..... Ikke la frykten ta overhånd. Snakk med jenta om hvordan hun skal opptre osv, så må vi tenke at det går greit.

Hvordan går det ellers med ho i forhold til babyen? Baby vokser og trives?

[Gjest Angela26]

Hei!! Det er slik med meg også i perioder, engster meg for barna.. Jeg forstår at det blir noe annerledes der du bor, nordisk som hun er. Sålenge hun ikke går alene noe sted og er blitt forklart hvordan hun skal unngå situasjoner, så går det helst godt.

Hun er ganske stor for alderen ja. Jenta mi er samme høyde. Hun er 10 1/2 år nå. Det kan så godt være at det er pga hennes utvikling i det siste at du tenker ekstra mye nå. Jenta mi har også oppført seg sånn rødmende de siste to årene, når det snakkkes om gutter. Det er jo også en tid hvor følelser er sterke i deg sånn rundt og etter fødsel. Det er rart med det, når en føler mye kjærlighet så må liksom frykten komme å stagge det..... Ikke la frykten ta overhånd. Snakk med jenta om hvordan hun skal opptre osv, så må vi tenke at det går greit.

Hvordan går det ellers med ho i forhold til babyen? Baby vokser og trives?

Ja du har nok rett i det med at frykten kommer liksom og stagger kjaerligheten til barna vàre. De er jo det mest dyrebare vi har, sà om noe skulle hende dem.... Det er mitt verste mareritt!

Jeg skal ta meg en ordentlig prat med henne, uten à gjòre henne redd ogsà.

Hun er utrolig glad i, og stolt av lillebroren sin :-) Hun hjelper meg mer enn gjerne med han, og er blitt kjempeflink til à hjelpe til hjemme, for hun vet at det avlaster meg. Ogsà er vi flinke til à skryte av henne nàr hun hjelper til, og ellers ogsà. Tror det er viktig at hun fàr mye oppmerksomhet, nà som mye dreier seg om lillebroren hennes.

Gutten vàr er bare skjònn! Han har vokst mye, og er god og rund, slik som babyer skal vaere :-) Jeg ammer han hver andre time, noen ganger oftere, andre ganger kan det gà opptil 3 timer. Sà det blir en del uavbrutt sòvn pà oss :-) Vi er litt slitne, men veldig lykkelige :-)

[pekkaline]

Ja du har nok rett i det med at frykten kommer liksom og stagger kjaerligheten til barna vàre. De er jo det mest dyrebare vi har, sà om noe skulle hende dem.... Det er mitt verste mareritt!

Jeg skal ta meg en ordentlig prat med henne, uten à gjòre henne redd ogsà.

Hun er utrolig glad i, og stolt av lillebroren sin :-) Hun hjelper meg mer enn gjerne med han, og er blitt kjempeflink til à hjelpe til hjemme, for hun vet at det avlaster meg. Ogsà er vi flinke til à skryte av henne nàr hun hjelper til, og ellers ogsà. Tror det er viktig at hun fàr mye oppmerksomhet, nà som mye dreier seg om lillebroren hennes.

Gutten vàr er bare skjònn! Han har vokst mye, og er god og rund, slik som babyer skal vaere :-) Jeg ammer han hver andre time, noen ganger oftere, andre ganger kan det gà opptil 3 timer. Sà det blir en del uavbrutt sòvn pà oss :-) Vi er litt slitne, men veldig lykkelige :-)

Så godt å høre at det går fint med dere Hun er sikkert kjempeflink til å hjelpe ja, ser det for meg

Vi må jo snakke med barna våre her hjemme også, men det blir kanskje ikke helt det samme. Vi har jo stadig de som prøver å lure barna med på ting og da blir jeg på tuppa. Jeg tror den frykten skal ligge i oss og komme frem i perioder. Lykke til med praten. Håper også det blir orden på nattesøvnen deres etterhvert.

[Petrusken]

Hei hei Jeg vokste selv opp i Spania og var den lyse (la rubia) som alltid skilte meg ut fra de andre jentene. Guttene hang etter meg og også voksne menn kunne til tider være innpåslitne. Jeg synes du gjør klokt i å være på vakt! Aller viktigst er det å snakke med henne om det. Vit alltid hvor hun er samme med vennene sine, ha et åpent forhold så ho kan fortelle deg om ting ho opplever. Dette med kidnapping tror jeg ikke er det du trenger å bekymre deg aller mest for, vær helst obs på nærmiljøet der ho vanker. Ellers må du være obs på at både alkohol og cannabis er mye mer tilgjengelig for de unge i Spania enn i Norge. Du har sikkert ikke noe å bekymre deg for i forhold til dattera di der ennå, men bli kjent med de andre foreldrene i klassen hennes, det er mitt råd.

Hilsen

[Gjest Angela26]

Hei hei Jeg vokste selv opp i Spania og var den lyse (la rubia) som alltid skilte meg ut fra de andre jentene. Guttene hang etter meg og også voksne menn kunne til tider være innpåslitne. Jeg synes du gjør klokt i å være på vakt! Aller viktigst er det å snakke med henne om det. Vit alltid hvor hun er samme med vennene sine, ha et åpent forhold så ho kan fortelle deg om ting ho opplever. Dette med kidnapping tror jeg ikke er det du trenger å bekymre deg aller mest for, vær helst obs på nærmiljøet der ho vanker. Ellers må du være obs på at både alkohol og cannabis er mye mer tilgjengelig for de unge i Spania enn i Norge. Du har sikkert ikke noe å bekymre deg for i forhold til dattera di der ennå, men bli kjent med de andre foreldrene i klassen hennes, det er mitt råd.

Hilsen

Takk for svar!

Dette med Cannabis har jeg sett, de ròyker offentlig i parker og slikt...

Dette med à ha et àpent forhold til henne, er viktig ja. Jeg tror vi har det per i dag, og hàper ikke det endrer seg etterhvert som hun vokser til.

Jeg har sett at hun blir lagt merke til, bàde hos voksne og unge. Det har faktisk slòyfet meg à farge hàret hennes, hehe... Det kommer jeg ikke til à gjòre da, det fàr vaere màte pà med hysteri, men...

Faktisk var det ei jente her som ble forsòkt kidnappet pà en matvarebutikk. Hun og mora var à handlet, og der ble jenta dratt med inn pà do, skamklipt og ble tatt pà andre klaer, for à gjòre henne ugjenkjennelig. Heldigvis fant de dem ennà mens de var inne pà butikken, og de rakk ikke à stikke av med henne!

Slike historier fàr det til à gà kaldt nedover ryggen pà meg, og jeg slipper henne ikke et òyeblikk av syne nàr vi er ute, verken pà butikken eller i gatene.

Men snart kommer det en tid der hun vil ut med venner, dra pà kino o.l. Jeg gruer meg, men jeg mà jo la henne fà lov ogsà. Kanskje vil noe av frykten forsvinne nàr den tid kommer.

[Gjest Angela26]

Så godt å høre at det går fint med dere Hun er sikkert kjempeflink til å hjelpe ja, ser det for meg

Vi må jo snakke med barna våre her hjemme også, men det blir kanskje ikke helt det samme. Vi har jo stadig de som prøver å lure barna med på ting og da blir jeg på tuppa. Jeg tror den frykten skal ligge i oss og komme frem i perioder. Lykke til med praten. Håper også det blir orden på nattesøvnen deres etterhvert.

Takk :-)

Nà har hun blitt syk stakkars, 39 i feber og greier. Sà den praten fàr vi ta nàr hun blir frisk igjen.

Det er nok veldig viktig à ta en slik prat, uansett hvilket land man bor i. Det skjer jo faele ting overalt, ikke bare her! Da jeg var lita, ble jeg fortalt at jeg aldri màtte la meg lokke av voksne som skulle gi meg godteri og slikt. Jeg opplevde aldri noe sànt heldigvis, men jeg var en forsiktig unge, og liksom pà vakt mot andre voksne som jeg ikke kjente...

[pekkaline]

Takk :-)

Nà har hun blitt syk stakkars, 39 i feber og greier. Sà den praten fàr vi ta nàr hun blir frisk igjen.

Det er nok veldig viktig à ta en slik prat, uansett hvilket land man bor i. Det skjer jo faele ting overalt, ikke bare her! Da jeg var lita, ble jeg fortalt at jeg aldri màtte la meg lokke av voksne som skulle gi meg godteri og slikt. Jeg opplevde aldri noe sànt heldigvis, men jeg var en forsiktig unge, og liksom pà vakt mot andre voksne som jeg ikke kjente...

''Da jeg var lita, ble jeg fortalt at jeg aldri màtte la meg lokke av voksne som skulle gi meg godteri og slikt. Jeg opplevde aldri noe sànt heldigvis, men jeg var en forsiktig unge, og liksom pà vakt mot andre voksne som jeg ikke kjente...''

Ja det er det jeg sier til mine også, det har ingen vondt av å høre. God bedring til jenta di!