Å snakke med mat i munnen

[Gjest prust]

Barna har blitt veldig bevisste på det at en ikke skal snakke med mat i munnen - og de er flinke til å vente til de har svelget - stort sett.

Men - så kommer bestemor på besøk - og prater og prater, med munnen full av mat :-D

7-åringen hvisket forsiktig til meg: "Hvorfor snakker bestemor så mye med mat i munnen?" Jeg svarte at jeg ikke visste, og at hun ikke skulle si noe til henne. "Hvorfor skal vi ikke si noe da?" kom det tibake...

Jeg ble svar skyldig.... Bør en si i fra om sånne ting til voksne - eller lar en det være? Det er jo litt urettferdig dersom barna får tilsnakk om dette, men bestemor kan gjøre som hun vil....

Når det gjelder bordskikk eller andre uskrevne regler - hva skal en si til voksne?

[erin]

Jeg har en stefar som snakker med mat i munnen. Og han fikk klar beskjed om å ti stille mens han spiser, så lenge han er på middag hos oss. Det hører til historien han maten han tygger flyr rundt på bordet, og henger seg i skjegget.

Den mannen er ufyselig!

[morsan]

Ikke så lett å forklare for en som bare er 7 år, men jeg har hele tiden prøvd å forklare at vi ikke alltid kan drive å irettesette andre folk, selv om det "bare" er bestemor.

Ikke minst er dette viktig dersom det gjelder regler som ikke er fullt så "universelle" som det at man ikke skal prate med mat i munn. Hvis jeg var gjest hos noen der jeg ikke sto i noe spesielt nært forhold til barna, ville jeg neppe likt det dersom barna høyt og fritt kommenterte at jeg overtrådte en eller annen "husregel" som jeg ikke hadde noen forutsetning for å vite om.

Dette med å ikke prate med mat i munn er jo først og fremst en høflighetsgreie - og en annen høflighetsgreie er at man ikke skal si alt mulig til folk utenom sitt eget hushold.

[AneM1365380603]

Jeg tror ikke jeg hadde sagt noe, men det hadde nesten vært litt komisk om din lille datter lærte bestemor bordskikk

Når bestefar er her må han tåle at det skravles rundt bordet. Da jeg vokste opp måtte alle holde kjeft. I allefall skulle vi prate minimalt. Det skulle være ro rundt måltidene. Nå er det jo ofte sånn at middagene er den eneste gangen i løpet av døgnet at hele familien er samlet, så her skravles det )

[PieLill]

Ikke så lett å forklare for en som bare er 7 år, men jeg har hele tiden prøvd å forklare at vi ikke alltid kan drive å irettesette andre folk, selv om det "bare" er bestemor.

Ikke minst er dette viktig dersom det gjelder regler som ikke er fullt så "universelle" som det at man ikke skal prate med mat i munn. Hvis jeg var gjest hos noen der jeg ikke sto i noe spesielt nært forhold til barna, ville jeg neppe likt det dersom barna høyt og fritt kommenterte at jeg overtrådte en eller annen "husregel" som jeg ikke hadde noen forutsetning for å vite om.

Dette med å ikke prate med mat i munn er jo først og fremst en høflighetsgreie - og en annen høflighetsgreie er at man ikke skal si alt mulig til folk utenom sitt eget hushold.

''Ikke minst er dette viktig dersom det gjelder regler som ikke er fullt så "universelle" som det at man ikke skal prate med mat i munn.''

Jeg trodde det med å ikke snakke med mat i munnen var ganske universelt. Synes i hvertfall det er ganske ekkelt å sitte å se på halvtygd mat i andres munn mens jeg spiser. Og iblant blir det jo ikke værende i munnen...

mvh

[pekkaline]

"Hva mormor eller bestemor gjør, det kan vi ikke endre på for de fikk ikke den oppdragelsen som små slik som dere gjør. Dere er heldige som lærer det nå." Det sier jeg om de spør. Gammel vane vond å vende.....

Det kommer litt an på hvem det er om jeg sier noe til de voksne eller ikke. Så lenge de ikke bor og lever sammen med oss over tid så lar jeg det nok passere.

[PieLill]

Det hender at jeg avstår fra å si ting selv, men blir veldig glad når barna gjør det...

;-)

mvh

[morsan]

''Ikke minst er dette viktig dersom det gjelder regler som ikke er fullt så "universelle" som det at man ikke skal prate med mat i munn.''

Jeg trodde det med å ikke snakke med mat i munnen var ganske universelt. Synes i hvertfall det er ganske ekkelt å sitte å se på halvtygd mat i andres munn mens jeg spiser. Og iblant blir det jo ikke værende i munnen...

mvh

Ja, men det er jo nettopp det jeg sier! :-) Eller prøver å si: At det er en universell regel at det er en uskikk å snakke med mat i munn, og at det særlig i de tilfellene der det IKKE gjelder slike universelle regler man må utvise særlig forsiktighet med å kommentere andres "regelbrudd".

Hvis du nå leser setningen min om igjen, er jeg sikker på at du ser at det er det det står! :-)

("Ikke minst er dette viktig dersom det gjelder regler som ikke er fullt så "universelle" som det at man ikke skal prate med mat i munn.")

[Gjest prust]

Jeg har en stefar som snakker med mat i munnen. Og han fikk klar beskjed om å ti stille mens han spiser, så lenge han er på middag hos oss. Det hører til historien han maten han tygger flyr rundt på bordet, og henger seg i skjegget.

Den mannen er ufyselig!

Høres ikke noe særlig ut :-(

[Gjest prust]

Ikke så lett å forklare for en som bare er 7 år, men jeg har hele tiden prøvd å forklare at vi ikke alltid kan drive å irettesette andre folk, selv om det "bare" er bestemor.

Ikke minst er dette viktig dersom det gjelder regler som ikke er fullt så "universelle" som det at man ikke skal prate med mat i munn. Hvis jeg var gjest hos noen der jeg ikke sto i noe spesielt nært forhold til barna, ville jeg neppe likt det dersom barna høyt og fritt kommenterte at jeg overtrådte en eller annen "husregel" som jeg ikke hadde noen forutsetning for å vite om.

Dette med å ikke prate med mat i munn er jo først og fremst en høflighetsgreie - og en annen høflighetsgreie er at man ikke skal si alt mulig til folk utenom sitt eget hushold.

Er enig med deg i at dette er en nesten "universell" regel - og det er litt rart at ikke svigermor følger denne regelen, for hun er ganske bestemt på mye ;-) Tror ikke hun tenker på det selv.

Men det blir litt feil å irettesette andre, selv om hun er en del av familien vår...

[Gjest prust]

Jeg tror ikke jeg hadde sagt noe, men det hadde nesten vært litt komisk om din lille datter lærte bestemor bordskikk

Når bestefar er her må han tåle at det skravles rundt bordet. Da jeg vokste opp måtte alle holde kjeft. I allefall skulle vi prate minimalt. Det skulle være ro rundt måltidene. Nå er det jo ofte sånn at middagene er den eneste gangen i løpet av døgnet at hele familien er samlet, så her skravles det )

Vi skravler også rundt bordet - det er jo det som gjør et måltid koselig! Men ikke akkurat mens en tygger. Det betyr at når storebror skal greie ut i det vide og det brede om noe, må han vente med å spise.... De andre er kjappere med å snakke, og får spist raskere. Storebror er som regel sist ferdig....

Svigermor hysjer ofte på ungene rundt bordet, men hun er nå den som skravler mest :-D

[Gjest prust]

"Hva mormor eller bestemor gjør, det kan vi ikke endre på for de fikk ikke den oppdragelsen som små slik som dere gjør. Dere er heldige som lærer det nå." Det sier jeg om de spør. Gammel vane vond å vende.....

Det kommer litt an på hvem det er om jeg sier noe til de voksne eller ikke. Så lenge de ikke bor og lever sammen med oss over tid så lar jeg det nok passere.

Det var et klokt svar!

Vi var forresten på søndagstur i bygda di i dag! Spiste middag på kaféen langs hovedveien et par km fra deg. Knallgod mat - men det var stappfullt! Skulle tro at halve Sørlandet skulle spise der i dag! Det ramlet sikkert inn 40-50 mennesker mens vi satt der!

[Gjest prust]

Det hender at jeg avstår fra å si ting selv, men blir veldig glad når barna gjør det...

;-)

mvh

Ja, det hadde kanskje vært like greit om 7-åringen hadde sagt noe...

Ellers prøver jeg av og tilå oppdra svigermor gjennom barna, og si høyt og tydelig hva som er lov eller ikke lov, slik at hun også hører det :-)

[morsan]

Er enig med deg i at dette er en nesten "universell" regel - og det er litt rart at ikke svigermor følger denne regelen, for hun er ganske bestemt på mye ;-) Tror ikke hun tenker på det selv.

Men det blir litt feil å irettesette andre, selv om hun er en del av familien vår...

Men gjør hun dette også om hun er sammen med andre enn dere? Kanskje hun slapper av og tenker at det ikke er så farlig sammen med den nærmeste familien?

Var hun slik før? Noen blir jo litt mer 'giddaslause' med årene Vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men altså at de bryr seg mindre om sosiale normer etc.

Jeg husker her en historie svigermor har fortalt om _sin_ mor, da hun som svært gammel dame under en selskapsmiddag en gang plutselig tok ut gebisset og ba datteren sin om å gå og skylle bort maten som hadde satt seg fast! *S* Det ville hun aldri ha gjort tidligere. Ps: Hun var ikke senil - kanskje bare litt mer selvsentrert og ekstremt praktisk orientert for å forenkle sin egen hverdag?;-)

[PieLill]

Ja, men det er jo nettopp det jeg sier! :-) Eller prøver å si: At det er en universell regel at det er en uskikk å snakke med mat i munn, og at det særlig i de tilfellene der det IKKE gjelder slike universelle regler man må utvise særlig forsiktighet med å kommentere andres "regelbrudd".

Hvis du nå leser setningen min om igjen, er jeg sikker på at du ser at det er det det står! :-)

("Ikke minst er dette viktig dersom det gjelder regler som ikke er fullt så "universelle" som det at man ikke skal prate med mat i munn.")

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, men vi har nok en litt ulik oppfattning av betydningen av universell i denne sammenheng.

mvh

[morsan]

Jeg tror jeg skjønner hva du mener, men vi har nok en litt ulik oppfattning av betydningen av universell i denne sammenheng.

mvh

Har vi??

[Gjest prust]

Men gjør hun dette også om hun er sammen med andre enn dere? Kanskje hun slapper av og tenker at det ikke er så farlig sammen med den nærmeste familien?

Var hun slik før? Noen blir jo litt mer 'giddaslause' med årene Vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men altså at de bryr seg mindre om sosiale normer etc.

Jeg husker her en historie svigermor har fortalt om _sin_ mor, da hun som svært gammel dame under en selskapsmiddag en gang plutselig tok ut gebisset og ba datteren sin om å gå og skylle bort maten som hadde satt seg fast! *S* Det ville hun aldri ha gjort tidligere. Ps: Hun var ikke senil - kanskje bare litt mer selvsentrert og ekstremt praktisk orientert for å forenkle sin egen hverdag?;-)

Uff - det er noe av det verste jeg har hørt!!!!!!!!!!!!!!!!!!

Jeg vet ikke helt om hun er blitt verre med årene, muligens har hun det. Og hun gjøre det nok mer når det er "bare oss" enn når foreldrene mine også er med. tror jeg.

Faren min slurper forresten veldig når han drikker! Det har også ungene kommentert....

[PieLill]

Har vi??

Ja.

;-)

mvh

[morsan]

Ja.

;-)

mvh

Vennligst forklar!

Vi har begge sagt at vi ser på det som en universell "regel" at man ikke skal snakke med mat i munnen.

Hvor kommer den ulike oppfatningen av ordet universell inn?

[AneM1365380603]

Men gjør hun dette også om hun er sammen med andre enn dere? Kanskje hun slapper av og tenker at det ikke er så farlig sammen med den nærmeste familien?

Var hun slik før? Noen blir jo litt mer 'giddaslause' med årene Vet ikke helt hva jeg skal kalle det, men altså at de bryr seg mindre om sosiale normer etc.

Jeg husker her en historie svigermor har fortalt om _sin_ mor, da hun som svært gammel dame under en selskapsmiddag en gang plutselig tok ut gebisset og ba datteren sin om å gå og skylle bort maten som hadde satt seg fast! *S* Det ville hun aldri ha gjort tidligere. Ps: Hun var ikke senil - kanskje bare litt mer selvsentrert og ekstremt praktisk orientert for å forenkle sin egen hverdag?;-)

Å fy fader!!!! Det var ekkelt.