Tar eks'en min seg for mye til rette?

[Gjest vil ikke være kjip]

Bakgrunn:

Jeg har en datter på 4 år og vi bor sammen med min samboer (ikke barnets far) og hans to barn. Barnefaren og jeg skite lag da hun var knapt 2 år. Vi bodde i England, der faren hennes er bosatt og skal bli boende. Han er engelsk. Han har aldri vært en sor del av hans liv. Han er av den typen far som konsentrerer seg om jobb, sover lenge om morgenen, liker ikke å gå tur eller generelt være ute (eller inne) å leke med henne.

For et par år siden flyttet vi tilbake til Norge - og nå har jeg altså samboer. Vi har vært sammen i halvannet år og jeg føler at jeg har funnet mannen i mitt liv.

Etter at vi flyttet til Norge (noe barnefaren også mente var det beste for alle) har faren til min datter vært på besøk ca hver 3 måned. Det dreier seg da vanligvis om en langhelg. Han har bodd hjemme hos oss. Det har gått greit, selv om jeg ikke slapper helt av og jeg merker at jeg ikke liker å ha ham rundt meg. Han har oppført seg som en slags onkel på ferie, og utnytter absolutt ikke muligheten til å knytte seg til henne. Det blir selvsagt problemer med språket siden hun stort sett bare skjønner norsk, og han ikke kan norsk. Men han kunne jo likevel pusset tennene hennes, lagt henne.. Istedet sitter han og ser på TV mens jeg ordner alt - slik det alltid har vært. Jeg har alltid følt meg som alenemor og jeg har foreldreansvaret alene.

Nå som jeg bor sammen med min samboer kommer eks'en min fortsatt og bor hjemme hos OSS. Jeg godtar det, av hensyn til dattra mi og for at hun skal få se ham. Samboeren min godtar det også selv om han ikke er overbegeistret. Eks'en min sier at det er fint han får bo hos oss, hvis ikke hadde han måttet ta inn på hotell, ergo hadde det blitt dyrere og han kunne ikke ha kommet såpass regelmessig. Han har en god jobb og tjener bra..

MEN;jeg synes nå at det muligens begynner å gå litt langt. Jeg synes han tar seg litt vel mye til rette. Sist han var her inviterte han f.eks en tidligere venn i Oslo hjem til OSS - og dette nevnte han bare i en bisetning dagen før denne vennen skulle komme. "Ole kommer klokken 17 i morgen, og litt senere på dagen skal han og jeg ut å spise pizza". Dette var en jeg også kjente til, men likevel.. Jeg må si jeg synes det er litt frekt. Samboeren min bor jo også her,- det er ikke bare meg eks'en skal ha hensyn til.

Andre ting han gjør når han er her er stå over oss på kjøkkenet etter en handletur og liksom skal hjelpe oss å sette på plass varer i skapene, setter på oppvaskmaskinen uten at vi har bedt om det, danderer frukt i ulike skåler han selv finner i skapet..

Han skal liksom være så hjelpsom da, men hele typen er så arrogant og overkjørende. Han er det på en smilende og "hyggelig" måte, noe som gjør det vanskeligere å "ta" ham for det.

Neste gang han kommer vil han gjerne ha med kjæresten sin. Jeg har aldri møtt henne før. Jeg svarte at jeg skulle høre med samboeren min, men det virket som eks'en min regnet med at vi bare syntes det var koselig.One big happy family liksom.

Han sier også at hvis samboeren min og jeg er på besøk i London (hvor han bor) må vi baaaare bo hos ham selv om ikke dattra mi er med. Han er typen som blir snurt hvis man ikke tar imot slike generøse tilbud. Hva er det han tenker på når han tror at vi vil bo hos ham hvis vi er på weekendtur i London? ! Vi var der for noen uker siden nemlig, og han kunne ikke skjønne at vi ikke sa ifra så vi kunne bo hos ham. (barnet var ikke med)

Det er ikke måte på hvor open-minded han er rundt dette. Alt er liksom bare fryd og gammen.

Jeg merker at han har en slags psykisk makt over meg og at jeg er redd for ikke å tekkes ham. Han er en morsk type, og ikke den typen jeg har lyst til å gjøre sur. Vet ikke hvorfor, men han har en slags makt over meg. Vi hadde et kortvarig forhold, jeg var aldri forelsket i ham og jeg liker ham ikke engang, jeg vemmes nesten av ham.

Jeg synes jeg har satt min datter foran hele veien. Jeg legger ting til rette for faren hennes slik at hun skal få sett han. Hun er til en viss grad interessert i ham, og synes det er hyggelig når han kommer hit, men i det daglige er det stefaren hennes som fungerer som far for henne og som behandler henne som sin egen.

Jeg vet at det er viktig at hun blir kjent med opphavet sitt og jeg vil ikke være den som ødelegger noe.

Vi har stort sett bare kontakt de gangene han er her. Han ringer aldri for å si hello eller for å spørre meg hvordan det går. Han er på alle fronter opptatt av å gjøre the right thing og har en voldsom respekt for foreldrene sine,-som nok hadde blitt harme hvis han ikke hadde reist hit for å besøke dattra si.

Jeg regner med at han innen relativt kort tid vil få barn med sin nye samboer og jeg vet ikke hvordan han ser for seg ting da.

Det jeg spør dere om er: Hvor urimelig er jeg hvis jeg begynner å sette litt grenser? (prøver iallfall..) Bør jeg bare fortsette med dette av hensyn til min datter? Hva hvis han blri sur og ikke vil komme mer? Da er det jo min uvilje som ødelegger forholdet mellom far og datter.

Hva får dette ut av dette? Jeg vet ikke lenger hva som er normalt og hva som er på grensen.

Jeg vil IKKE være snerpete, og jeg setter hensynet til vesla foran det meste, men fins det en grense?

[mariaflyfly]

''Det jeg spør dere om er: Hvor urimelig er jeg hvis jeg begynner å sette litt grenser? (prøver iallfall..)''

Det ville i så fall ikke vært en dag for tidlig i mine øyne. Jeg kunne aldri hatt det på denne måten, men det er nå meg. Det er en grunn for at fyren er en eks, ergo en grunn til å holde en viss avstand. Å ha et helt streit og hyggelig forhold til fyren er en ting, å ha fyren boende oppå meg i dagesvis, ville vært totalt uaktuelt. Og jeg ville ment det samme dersom det var kjæresten min som inviterte sin eks til å bo hos oss.

''Bør jeg bare fortsette med dette av hensyn til min datter?''

Ikke etter min oppfatning. Men jeg ville aldri starta på denne karusellen in the first place, så det er vanskelig for meg å si.

''Hva hvis han blri sur og ikke vil komme mer?''

Da sier det i grunnen det meste om han.

''Da er det jo min uvilje som ødelegger forholdet mellom far og datter.''

Eh...nei. Da er det han som er kjip og gjerrig, og forholdet til datra betyr ikke så mye innerst inne.

[Lotte :o)]

''Det jeg spør dere om er: Hvor urimelig er jeg hvis jeg begynner å sette litt grenser? (prøver iallfall..)''

Det ville i så fall ikke vært en dag for tidlig i mine øyne. Jeg kunne aldri hatt det på denne måten, men det er nå meg. Det er en grunn for at fyren er en eks, ergo en grunn til å holde en viss avstand. Å ha et helt streit og hyggelig forhold til fyren er en ting, å ha fyren boende oppå meg i dagesvis, ville vært totalt uaktuelt. Og jeg ville ment det samme dersom det var kjæresten min som inviterte sin eks til å bo hos oss.

''Bør jeg bare fortsette med dette av hensyn til min datter?''

Ikke etter min oppfatning. Men jeg ville aldri starta på denne karusellen in the first place, så det er vanskelig for meg å si.

''Hva hvis han blri sur og ikke vil komme mer?''

Da sier det i grunnen det meste om han.

''Da er det jo min uvilje som ødelegger forholdet mellom far og datter.''

Eh...nei. Da er det han som er kjip og gjerrig, og forholdet til datra betyr ikke så mye innerst inne.

Enig.

[Gjest Ulvinnen]

Jeg er imponert over samboeren din, som lar ex-en din bo ho dere så ofte.

Betaler exe-en din for maten han får ho dere? jeg får en følelse av at dere blir utnyttet.

Jeg hadde ikke godtatt at han tok med seg kjæresten sin, eller inviterte venner hjem til dere.

Jeg tror ikke at jeg hadde orket å ham der heller, jeg synes du strekker deg mye lenger enn man kan forvente. Jeg tror nok jeg ville bedt ham om å se seg om etter et billig overnattingssted, for eksempel hos den kameraten han har der?

[Gjest vil ikke være kjip]

Jeg er imponert over samboeren din, som lar ex-en din bo ho dere så ofte.

Betaler exe-en din for maten han får ho dere? jeg får en følelse av at dere blir utnyttet.

Jeg hadde ikke godtatt at han tok med seg kjæresten sin, eller inviterte venner hjem til dere.

Jeg tror ikke at jeg hadde orket å ham der heller, jeg synes du strekker deg mye lenger enn man kan forvente. Jeg tror nok jeg ville bedt ham om å se seg om etter et billig overnattingssted, for eksempel hos den kameraten han har der?

Nei, han betaler ikke for seg, men det hender han spanderer hvis vi alle spiser ute for eksempel. Og han lager noen ganger middag til alle. (jeg har betalt for varene)

Ja, jeg er glad samboeren min er så tolerant. Han har jo barn selv og forstår at jeg strekker meg langt for barnet mitt. Det er ingen sjalusi inne i bildet og samboeren min klager ikke noe særlig, men han har nå gitt uttrykk for at han er litt redd for at dette skal "ta helt av".

Hvis jeg sier at vi ikke synes det er passende at kjæresten bor her også, kommer han til å bli snurt... selv om han jo må akseptere det. Jeg blri nervøs av tanken på at han skal være sur på meg -og jeg vil ikke at dattra mi skal beskylde meg for å boikotte faren hennes når hun blir eldre.

Jeg er nok ganske vag på dette, og jeg tenker at dette er noe barnefaren lett merker-og muligens utnytter ved å ture frem som han behager.

[Gjest Ulvinnen]

Nei, han betaler ikke for seg, men det hender han spanderer hvis vi alle spiser ute for eksempel. Og han lager noen ganger middag til alle. (jeg har betalt for varene)

Ja, jeg er glad samboeren min er så tolerant. Han har jo barn selv og forstår at jeg strekker meg langt for barnet mitt. Det er ingen sjalusi inne i bildet og samboeren min klager ikke noe særlig, men han har nå gitt uttrykk for at han er litt redd for at dette skal "ta helt av".

Hvis jeg sier at vi ikke synes det er passende at kjæresten bor her også, kommer han til å bli snurt... selv om han jo må akseptere det. Jeg blri nervøs av tanken på at han skal være sur på meg -og jeg vil ikke at dattra mi skal beskylde meg for å boikotte faren hennes når hun blir eldre.

Jeg er nok ganske vag på dette, og jeg tenker at dette er noe barnefaren lett merker-og muligens utnytter ved å ture frem som han behager.

Du må bare sette foten ned. Jeg ser at det kan være vanskelig å gå tilbake på goder barnefaren alt er vant til. Men du må for all del ikke la det gå lenger. Jeg tenker da på kjæresteovernatting. Hvis din datters far slutter å besøke henne fordi han ikke får ta med kjæresten, så er det faren sin datteren din skal klandre i fremtiden, ikke deg.

[Lillemus]

Jeg har ikke ett vondt ord å si om eksen min, men aldri i verden om jeg hadde orket noe sånt! Jeg kan tilbringe noen timer sammen med ham (17. mai og julaften f.eks.), men det holder i grunnen i lange baner.

Om du fortsetter å la ham bo hos dere så sett grenser for ham - når han er hos dere så er han der for datteren sin, ikke for å fly ute med kompiser, da får han bo et annet sted.

[trollemor;o)]

Slike selvopptatte mennesker som denne eksen din forandrer seg desverre ikke. Uansett hva du gjør kommer forholdet mellom far og datter til å bli bedre.

Så om han skulle bli snurt og ikke komme tilbake, ja da er det han som taper på det. I mine øyne må dette ta slutt så fort som mulig, ellers kan du risikere å miste samboeren din. Det finnes vel grenser for hvor langt han er villig til å strekke seg også?

Nei, han kan ta inn på hotell og ha datteren sin sammen med seg. Dette er eneste måten han kan bli kjent med henne på.

Jeg hadde tilta dersom han var så lite aktiv i forhold til sin datter. Klart at han burde pusset tenner og lest for henne hver eneste kvald han var her!!

Lykke til!

[Gjest mallet]

Hvorfor aksepterer du å ta deg av alt stell og legging mens han sitter og ser på? Jeg ser ikke noe stort problem i at han bor hos dere, det vil jo også føles tryggest for barnet. Men du trenger ikke være hjemme. Er de aldri alene sammen? Benytt anledningen til å ta en tur ut sammen med samboeren din. Da vil ikke pappaen ha noe annet valg enn å ta seg av datteren selv. Legg opp til at far og datter skal dra ut på en eller annen aktivitet (tur på lekeplassen eller andre ting barnet liker) på dagtid, uten at du er med.

[Gjest Elextra]

Hvorfor aksepterer du å ta deg av alt stell og legging mens han sitter og ser på? Jeg ser ikke noe stort problem i at han bor hos dere, det vil jo også føles tryggest for barnet. Men du trenger ikke være hjemme. Er de aldri alene sammen? Benytt anledningen til å ta en tur ut sammen med samboeren din. Da vil ikke pappaen ha noe annet valg enn å ta seg av datteren selv. Legg opp til at far og datter skal dra ut på en eller annen aktivitet (tur på lekeplassen eller andre ting barnet liker) på dagtid, uten at du er med.

Godt poeng.

[Speak]

Dette hadde jeg aldri klart. Verken om jeg hadde vært deg eller din nye samboer. Jeg synes det er helt greit å si at han IKKE kan bo hos dere. Noen ganger finnes det f.eks. varndrerhjem o.l. hvor det er relativt rimelig å bo dersom han ikke vil bo på hotel.

Og å invitere andre til dere er jo helt på jordet. En ting er jo om han drar ut å møter en person et annet sted.

Når det gjelder at dattra deres ikke forstår engelsk så synes jeg du kan bidra mer her. Kjøp engelske barne CD'er, les engelske bøker og snakk litt engelsk med henne. De plukker fort opp en del. Har selv en datter på 9 som har fått mer engelsk "enn normalt" i oppveksten. Nå klarer ho faktisk å snakke ganske bra allerede. (Forstå har ho gjort veeeeldig lenge)

[Atene]

Dette hadde jeg aldri klart. Verken om jeg hadde vært deg eller din nye samboer. Jeg synes det er helt greit å si at han IKKE kan bo hos dere. Noen ganger finnes det f.eks. varndrerhjem o.l. hvor det er relativt rimelig å bo dersom han ikke vil bo på hotel.

Og å invitere andre til dere er jo helt på jordet. En ting er jo om han drar ut å møter en person et annet sted.

Når det gjelder at dattra deres ikke forstår engelsk så synes jeg du kan bidra mer her. Kjøp engelske barne CD'er, les engelske bøker og snakk litt engelsk med henne. De plukker fort opp en del. Har selv en datter på 9 som har fått mer engelsk "enn normalt" i oppveksten. Nå klarer ho faktisk å snakke ganske bra allerede. (Forstå har ho gjort veeeeldig lenge)

Du bør stoppe dette mens du enda er i stand til å gjøre det på en sivilisert måte.

En dag renner begeret over for en av dere, og da kan dette fort ende med en kjempekrangel der alle parter sier ting som ødelegger mye. Det er i barnets interesse at dere får en ryddig avslutning på denne ordningen.

Og faren har selv ansvar for sitt forhold til barnet. Velger han henne bort, er det hans valg og hans ansvar.

[Atene]

Du bør stoppe dette mens du enda er i stand til å gjøre det på en sivilisert måte.

En dag renner begeret over for en av dere, og da kan dette fort ende med en kjempekrangel der alle parter sier ting som ødelegger mye. Det er i barnets interesse at dere får en ryddig avslutning på denne ordningen.

Og faren har selv ansvar for sitt forhold til barnet. Velger han henne bort, er det hans valg og hans ansvar.

...og dette skulle vært til trådstarter.

[Gjest Elextra]

Har ingen erfaring med lignende situasjon, men noen tanker slo meg.

Jeg stusser over hvor mange som sier du snarest må sette foten ned og få ham til å bo på hotell. Det burde jo være innlysende at også du ønsker det slik, men at du bøyer deg av hensyn til din datter, fordi du frykter at han da vil komme sjeldnere til Norge og at far og datter dermed vil miste kontakten.

Jeg synes det er sjenerøst av deg å la ham bo hos dere for din datter skyld. Men jeg tror dere burde snakke sammen og bli enige om noen regler, som at det kun er han som får bo der, at han ikke skal ta med folk hjem til dere, at han skal bidra i husholdningen (med kontantbetaling, handling eller evt. innkjøp og laging av faste middager).

Videre synes jeg du og din samboer burde være så lite som mulig hjemme mens han er der. Benytt anledningen til å gå på kino, besøk o.l. og la ham bli kjent med - og ta ansvar for - sin datter. Om du stoler nok på din eks, kunne dere kanskje til og med ta dere en overnattingstur eller hel helg borte.

[Gjest Litt naiv]

Dette må jo være et tulle innlegg. Hvis ikke det er det, så lykke til videre. Du har gitt eks`en din hele hånda, og snart tar han over din nye samboer også.

[Gjest vil ikke være kjip]

Dette må jo være et tulle innlegg. Hvis ikke det er det, så lykke til videre. Du har gitt eks`en din hele hånda, og snart tar han over din nye samboer også.

Litt pussig at du skulle kalle mitt liv for et "tulleinnlegg". Hvorfor skulle jeg skrive et så langt innlegg for moro skyld? Hadde jeg hatt behov for å tulle tror jeg at jeg hadde funnet på noe morsommere.

[morsan]

Jeg tror at du må bare begynne å sette foten ned, selv om det føles ubehagelig. Men i likhet med Elextra vil jeg ikke si at du (ihvertfall ikke i første omgang) må sette foten ned når det gjelder at han _overnatter_ hos dere.

Jeg synes det er veldig generøst av deg at du gjør det, og flott at du har strukket deg så langt av hensyn til din datter, og ditt forhold til eksen kan i så måte ikke sammenlignes med dem som har et adskillig mer konfliktfylt forhold til eksen.

Men du må ikke strekke deg så langt at du en dag eksploderer!

Det kan godt være at hensynet til datteren gjør at det er best at han fortsetter å overnatte hos deg. Ikke bare mht besøksfrekvensen, men også at han kan være sammen med henne i hennes naturlige setting, fremfor å ha samvær med henne på et hotellrom og bare spise på restaurant osv.

Men det har ingenting med hensynet til datter å gjøre at du setter foten ned mht at han inviterer sine gjester hjem til dere; at han skal ha "guttekvelder" ute uten datteren, at han ikke hjelper til med legging osv.

Du må nesten bare ta han for deg og diskutere dette med han og sette fram noen regler, og riset bak speilet hvis han ikke endrer seg, er at han ikke lenger kan få bo hos dere under samværet.

Jeg er også enig med hun som nabefalte deg å gjøre noe for å forbedre din datters engelskkunnskaper. Det er uansett kunnskaper som kommer godt med senere i livet.

[PieLill]

''Det jeg spør dere om er: Hvor urimelig er jeg hvis jeg begynner å sette litt grenser? (prøver iallfall..) Bør jeg bare fortsette med dette av hensyn til min datter? Hva hvis han blri sur og ikke vil komme mer? Da er det jo min uvilje som ødelegger forholdet mellom far og datter.''

Synes det er på høy tid med grensesetting. Denne mannen tar tydligvis hele armen om han får tak i lillefingernegelen.

Om han da blir sur og ikke vil komme er det _hans_valg_ og _hans_uvilje_ som ødelegger kontakten med datteren. Og det er kanskje der han har deg under tommelen. At på en eller annen måte blir det du som er vanskelig og du som har skylden.

Vær behjelpelig med å finne et hotellrom, evt. på et leilighetshotell. Har dere noen venner som har en hybelleilighet han kan leie av dem?

Få ham ut av huset deres og få ham til å ta selvstendig ansvar for jenta si.

Sannsynligvis vil din samboer mye lettere takle de sure minene og presset han kommer med. Om dere er enige dere i mellom kan kanskje samboeren din ta noe av støyten for deg.

Det er flott at din samboer har vært så generøs i forhold til dette. La han hjelpe deg å sette grenser om du trenger det. Ikke usannsynlig at han klør i fingrene etter å gjøre det...

mvh

[PieLill]

Nei, han betaler ikke for seg, men det hender han spanderer hvis vi alle spiser ute for eksempel. Og han lager noen ganger middag til alle. (jeg har betalt for varene)

Ja, jeg er glad samboeren min er så tolerant. Han har jo barn selv og forstår at jeg strekker meg langt for barnet mitt. Det er ingen sjalusi inne i bildet og samboeren min klager ikke noe særlig, men han har nå gitt uttrykk for at han er litt redd for at dette skal "ta helt av".

Hvis jeg sier at vi ikke synes det er passende at kjæresten bor her også, kommer han til å bli snurt... selv om han jo må akseptere det. Jeg blri nervøs av tanken på at han skal være sur på meg -og jeg vil ikke at dattra mi skal beskylde meg for å boikotte faren hennes når hun blir eldre.

Jeg er nok ganske vag på dette, og jeg tenker at dette er noe barnefaren lett merker-og muligens utnytter ved å ture frem som han behager.

''Hvis jeg sier at vi ikke synes det er passende at kjæresten bor her også, kommer han til å bli snurt... selv om han jo må akseptere det. Jeg blri nervøs av tanken på at han skal være sur på meg -og jeg vil ikke at dattra mi skal beskylde meg for å boikotte faren hennes når hun blir eldre.''

Her må du ta et oppgjør med deg selv og bestemme deg for at eksen kan få bli så sur han bare vil. Før eller siden vil du måtte sette foten ned, så han kan like godt bli sur på deg først som sist. La det stå til.

Du har en samboer som har vært fantastisk overbærende og tålmodig i denne situasjonen. Men det er ikke usannsynlig at han nærmer seg en grense etter som grensene deres stadig blir tøyd.

Det kan hende at samboeren din tenker mer fornuftig enn deg, i forhold til dette. Han er sannsynligvis ikke redd for å gjøre slasken sur... La ham få være med på å bestemme grensene og hvordan de skal settes.

En begynnelse kan være å si at hensikten for dere med at han kommer, er at han tilbringer tid med datteren. Derfor går det dessverre ikke at kjæresten hans blir med, etter som det vil stjele dyrebar tid med datteren. Han kan heller ikke ha besøk av andre eller dra på byen mens han bor hos dere. Derimot vil dere være mye ute, særlig på kveldene for å gi ham alenetid med datteren.

Blås langt i hvor sur han blir.

Aksepterer han dette, men likevel breier seg når han kommer, kjører din samboer ham til nærmeste hotell.

Og om han blir for hjelpsom på kjøkkenet, ber dere ham om å ta seg av jenta si...

mvh

[Gjest Mirakelet]

Jøss, samboeren din godtar at eksen din bor hos deg, det var nå svært storsinnet av ham... men som du sier så er ikke verken du eller han 100 % begeistret for det.

Dere får bare mase på ham, kanskje prøve å hjelpe han å finne et sted å bo.... for sånn går det ikke an å ha det i lengden. Kanskje kan han finne en leilighet i nærheten av der dere bor?