Gå på julebord; selv om han er syk?

[Gjest mora2]

Gå ut å kos deg! Det har du fortjent :0)

[Gjest juelbord gjør deg godt nå :)]

Gå uten dårlig samvittighet! Dette er en fin måte å samle krefter på.

[pekkaline]

Jeg er fullstendig enig med NHD, og sikkert flere her: GÅ!

Han er han og du er du, akkurat nå er det ekstra viktig at du tar vare på deg selv. En kan ikke trykke på stoppknappen fordi om andre må gjøre det.

[Orio]

Gå på julebord og ha det gøy. Og ikke ha dårlig samvittighet for det.

[Gjest VKF]

Selvsagt skal du gå på julebord og det med verdens beste samvittighet:-)

[AneM1365380603]

Kos deg på julebord )

[PieLill]

Det er finnes ikke merkelig at du føler det slik.

Men jeg synes likevel det er fullstendig feil.

Enten dere klarer å fortsette sammen eller det blir brudd, hjelper du hverken deg selv, barna eller ham en døyt om du går under sammen med ham.

Du skader eller underminerer ikke ham på noen som helst måte om du drar. Men du risikerer å få det bedre selv med de positive ringvirkningene det kan ha.

;-)

Du trenger ikke kansellere all glede, all kos og alt du setter pris på fordi han har det vondt. Dere har det vondt.

Tvert imot. Det er nå du trenger å gripe hver eneste sunne mulighet til avbrekk fra det vonde og triste begjerlig. Det er god mentalhygiene.

Og jeg tror ikke det er det han ønsker...

Kos deg med god samvittighet med kollegaene. På sikt vil flere enn deg ha godt av det.

mvh

[PieLill]

Nei, jeg er slet ikke redd for det du beskriver her. Jeg har veldig gode kolleger, som jeg vet ville støttet meg dersom jeg fortalte alt dette. Men jeg ønsker ikke å snakke om dette i det vide og brede, mest for min manns skyld.

Noe annet er det å gå i et juleselskap med familien, der alle vet om det som har skjedd. Det ville faktisk vært mer ubehagelig for meg, for da hadde dette blitt et tema.

''Noe annet er det å gå i et juleselskap med familien, der alle vet om det som har skjedd. Det ville faktisk vært mer ubehagelig for meg, for da hadde dette blitt et tema.''

Helt på siden. Ville det hjulpet at du på forhånd gav beskjed om at i juleselskapet ønsket du å fokusere på det hyggelig. Og du ønsket at alle skulle ha det hyggelig. Derfor ønsket du at din manns sykdom over hodet ikke skulle være noe tema akkurat da. Kunne noen evt. spre et slikt budskap for deg.

Som nybakt enke opplevde jeg ofte at folk følte seg forpliktet til å bli triste når jeg kom inn i rommet. Selv syntes jeg det var uutholdelig å bevege seg i en konstatn sørgestemning. Og jeg regnet heller ikke med at folk hadde holdt ut med meg særlig lenge om jeg skulle cuppe en hver sammenkomst med sorg og bedrøvelse... De fleste virket lettet når jeg gav uttrykk for dette.

mvh