la fortiden ligge?

[Gjest vil ikke være offer]

Hei. Jeg har lest og fått inntrykk av at fortidens spøkelser må frem i lyset for om terapi skal ha virkning. Jeg prøvde det en gang og det er det verste jeg noen gang har gjenomgått! Jeg ble som et lite barn som fikk omsorg, og som bare ville ha mer....og så ville jeg at hn skulle synes synd på meg. Jeg var like ved å gjøre noe destruktivt etter terapi timen. Dette vil jeg ikke en gang til! Er det ikke da bedre å la fortid være fortid?

[Glimtipper]

Jeg synes det er bedre, ja. Man forteller det som er nødvendig for at terapeuten skal ha en viss forståelse for bakgrunnen. Deretter takler man problemene i nåtiden.

Men det er forskjellige meninger angående dette.

[Gjest mener jeg]

Hvis du fungerer i nåtiden lar du fortiden ligge. Fungerer du ikke må du forholde deg til den. Men det er mange typer terapi.

[Gjest Milde måne]

Bedre å la fortiden ligge ja,den er forbi og ingen kan gjøre noe med den. Det beste er å konsentrere seg om nåtiden og fremtiden.

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

For de fleste vil det være best i fokusere på nåtid og fremtid.

Som glimtipper sier, en må fortelle så mye at behandleren skjønner hva det dreier seg om. Dessuten må en fortelle (høyt) slik at en selv tåler å høre ordene om hva som har skjedd.