Gjest Maja 18 år Skrevet 30. november 2008 Skrevet 30. november 2008 30 november 1990 ble min datter født. Hun var mitt 3. barn. 24. mai 1991 lå hun å sov i vognen sin. Da jeg skulle gå for å sjekke, fikk jeg mitt livs største sjokk. Det var ikke liv i henne. Intuisjonen min tilsa at hun var død. Hadde aldri sett ett dødt menneske før, det første ble min lille datter. Det ble sorg og fortvilelse. Ble merket for livet. Krybbedød sa legene. Ingen annen forklaring. Livet ble aldri det samme igjen. Men livet går videre på godt og vondt. I dag skal jeg minnes henne ekstra. Skal på kirkegården med lys og nyinnkjøpt engel kjøpt av hennes lillesøster. Kjenner de velkjente tårene komme, sorgen over det barnet som døde tar aldri slutt selv om ting går bedre etterhvert. 0 Siter
Gjest Milde måne Skrevet 30. november 2008 Skrevet 30. november 2008 Det var en rørende historie,trist.. Gode tanker til deg. 0 Siter
Gjest ViViola Skrevet 30. november 2008 Skrevet 30. november 2008 Det er så grusomt at slik skjer. Vi bærer alltid våre barn med oss, og kanskje særlig de vi ikke får ha rundt oss lenger. Håper du får en fin stund på kirkegården i dag. Mange klemmer til deg. 0 Siter
Speak Skrevet 30. oktober 2009 Skrevet 30. oktober 2009 Føler med deg. Å miste sitt barn må være det værste som kan skje. 0 Siter
Caylee Skrevet 2. august 2013 Skrevet 2. august 2013 Herregud så trist. Begynte å gråte da jeg leste dette. Vet ikke hva jeg skal si. Du er utrolig sterk. Håper det går bra med deg. 0 Siter
Anbefalte innlegg
Bli med i samtalen
Du kan publisere innhold nå og registrere deg senere. Hvis du har en konto, logg inn nå for å poste med kontoen din.