Slutte med hvilken medisin først?

[Gjest justmerightnow]

Jeg har gått på Yasmin i omtrent fem år, og Zoloft i ett og et halvt. Nå ønsker jeg å prøve å bli gravid. Min kjære og jeg har vært sammen i sju og et halvt år, gift i en måned. Jeg er 31 år gammel.

Mitt spørsmål er: hvilken medisin bør jeg slutte med først? Vet jeg bør konferere med legen min om dette, men jeg merker jeg ofte ikke stoler på det han forteller meg. Samtidig er han mye borte, og jeg havner ofte hos en vikar. Derfor spør jeg dere.

Grunnene til at jeg spør dere er at jeg 1) har trappet ned fra to tabletter zoloft til en siden i sommer. Jeg har merket en veldig stor forskjell, og tror det er veldig lurt å trappe ned over tid. 2) Farer for et foster mens mor går på anti-depressiva 3 )Faren for å få sterke deprsjoner/humørsvingninger når jeg slutter med Yasmin. Har snakketmed flere personer som har opplevd dette. Alle disse har vært "normale" før, og da er jeg veldig redd for hvordan jeg skal reagere når jeg slutter. Bør jeg derfor gå på zoloft en stund etter jeg har slutta på Yasmin?

Takker på forhånd for alle svar.

[Gjest agree]

På punkt 1, hva slags endringer har du merket? Det er nok alltid lurt å seponere over tid.

Punkt 2, det frarådes graviditet og amming når man bruker denne typen medikamenter.

Punkt 3, du er deg. Legg ikke andres opplevelser til grunn for hva som kommer til å skje deg når du slutter på Yasmin. Du må igjennom dette hvis du ønsker deg barn, så det er bare å hoppe i det og se hva som skjer. Forvent det beste og ikke det verste

[Gjest anna k]

Det frarådes fra felleskatalogen, som ventende, og det er jo det ideelle om en er uten og ikke har behov for medisinering, men jeg hadde ikke nølt med å bruke AD om jeg var deg som ventende gravid/gravid og trengte den hjelpen. Og ikke NHD heller, tydeligvis, hvis han var kvinne ...

Det er også viktig for fosteret at du har det godt og stabilt med deg selv, og krefter til å være en god mor når den tid kommer.

Et hjertesukk i den anledning; Hadde bare alle foreldre vært like ivrige til å skjerme barna fra et skadelig miljø etter at det var kommet utenfor livmora..

Lykke til!

Mvh

[Orio]

NHD har flere ganger skrevet at hvis man trenger SSRI er det greit å bruke det også i svangerskapet. Og siden du har merket forskjell allerede ved å redusere til en tablett ville jeg valgt å fortsette med zoloft (som er SSRI), også i svangerskapet.

[Gjest justmerightnow]

NHD har flere ganger skrevet at hvis man trenger SSRI er det greit å bruke det også i svangerskapet. Og siden du har merket forskjell allerede ved å redusere til en tablett ville jeg valgt å fortsette med zoloft (som er SSRI), også i svangerskapet.

ja, det var det jeg fant ut etter å ha lest den artikkelen han linket til. håper bare legen min er enig. om ikke kan dette bli skummelt. spesielt med tanke på at jeg selv har vokst opp med en angst/depresjonsrammet mor som stadig var, og fremdeles er, av og på medisiner.

det blir spurt om hvordan jeg har reagert når jeg trapper ned. det første jeg merka var at jeg ble utrolig urolig. over tid har mye av den sosiale angsten (ikke angstanfall, men en "fjerne seg fra mennesker og isolerings-reaksjonstype angst) kommet tilbake, og det samme har "tvangstankene". jeg føler zoloft gir meg det filteret jeg av en eller grunn ikke har, og at jeg dermed får styrke til å hente frem det beste i meg. når dette filteret nå er der, men tydeligvis er skadet, så skjer det en del vanskelige ting. har ikke lyst til å bli den typen min mor var, og som jeg vet hun angrer på at hun var (men nå ikke klarer å forbedre heller).

bør jeg skifte lege om han ikke skjønner dette med anti-depressivene? føler meg allerede overtolket av ham. han setter av god tid til oppfølging og prat med meg, men jeg føler han kun ser angsten og helt feil side av den. det virker som han tror jeg har angstanfall, men det har jeg ikke. min angst handler som nevnt om å trekke seg tilbake og å bli lammet i sosiale situasjoner. her er det ingen hjerteklapp, økt puls etc, men en slags følelse av å "besvime". han nevner sjelden depresjonen min. kan kanskje ha noe med at det var angst de førte meg opp med da jeg flyttet hit til oslo, fra trondheim, ikke depresjon. men det er nok depresjonen som er sterkest hos meg. angsten kom senere. har hatt angstanfall, men det nesten ti år siden nå.