Var det veldig galt av meg å spørre psyken om de

[Gjest Elvira76]

Min psykiater har en ordning hvor pasientene leverer inn ubrukte medisiner som hun gir videre til de som trenger det, eller som bare trenger veldig små doser etc.

Da jeg fikk høre om denne ordningen og ble spurt om å levere inn medisiner så lurte jeg på om dette var lovlig.

Da ble hun kjempesur og anklaget meg for å være lite samarbeidsvillig og fiendlig innstilt til henne, og dreide samtalen inn på at jeg antakelig slet med stor mistenkelighet ovenfor andre.

Hun påpekte dessuten at det var visse ting man IKKE spurte om i lege-og pasientforholdet og henviste til disse medisingreiene.

Jeg skjønner ærlig talt ikke hva galt jeg har gjort med å spørre om det var lovlig. Jeg har jo ingen interesse av å anmelde henne eller gjøre livet kjipt for henne. Jeg ble rett og slett nysgjerrig på om en slik business var lovlig.

Hva tenker dere andre? Jeg tror jeg har ødelagt dette terapeut-klientforholdet med mitt spørsmål..

[Nils Håvard Dahl, psykiater]

1. Det var et meget berettiget spørsmål.

2. Ordningen er tvilsom hva gjelder lovlighet.

3. Hennes reaksjon er mildt sagt helt bak mål.

[Gjest Elvira76]

1. Det var et meget berettiget spørsmål.

2. Ordningen er tvilsom hva gjelder lovlighet.

3. Hennes reaksjon er mildt sagt helt bak mål.

Tusen takk NHD:)

[Gjest anna k]

Dette synes jeg du burde rapportert til rette klageinstans, om du har krefter til det, så de kan ta dette opp til vurdering angående lovlighet.

Jeg ville ikke vært så redd for å ha ødelagt forholdet til en slik terapeut.

[Gjest]

Helt på sin plass, men det er vel en solidarisk psykiater du har som vil gi gratis medisin til de som trenger det. Kanskje noe tvilsomt i forhold til lovgivning, videre"salg"/distrubusjon på medisiner man har fått på blåresept er vel kanskje noe nav ikke er helt begeistret for.

Når det kommer til hva som er greit å spørre om i et lege/pasient forhold, er jeg litt usikker selv. Min psykiater forteller meg alt mulig rart om seg selv og alt mellom himmel og jord. Så jeg føler det helt naturlig å spørre om ting som er helt "of-topic". Men så må det sies at jeg har verdens kuleste psykiater, skikkelig politisk ukorrekt:)

[Gjest anna k]

Helt på sin plass, men det er vel en solidarisk psykiater du har som vil gi gratis medisin til de som trenger det. Kanskje noe tvilsomt i forhold til lovgivning, videre"salg"/distrubusjon på medisiner man har fått på blåresept er vel kanskje noe nav ikke er helt begeistret for.

Når det kommer til hva som er greit å spørre om i et lege/pasient forhold, er jeg litt usikker selv. Min psykiater forteller meg alt mulig rart om seg selv og alt mellom himmel og jord. Så jeg føler det helt naturlig å spørre om ting som er helt "of-topic". Men så må det sies at jeg har verdens kuleste psykiater, skikkelig politisk ukorrekt:)

Jeg har også hatt en kul psykiater, men dette er helt uprofesjonelt. Er det for lite penger til at en har råd til medisiner, får en heller hjelpe pasientene på andre måter til å navigere i systemet. En psykiater skal da ikke drive sitt eget lille apotek.

Og "solidarisk" synes jeg var et merkelig ord i denne sammenhengen.

Nei psykiatere skal være litt mer ordentlige enn som så. Men kule psykiatere liker vi:o)

Mvh

[sort som natta]

hadde nok spurt jeg og!og jeg tviler på om det er lovlig å drive med sånt!

[Gjest Elvira 76]

Helt på sin plass, men det er vel en solidarisk psykiater du har som vil gi gratis medisin til de som trenger det. Kanskje noe tvilsomt i forhold til lovgivning, videre"salg"/distrubusjon på medisiner man har fått på blåresept er vel kanskje noe nav ikke er helt begeistret for.

Når det kommer til hva som er greit å spørre om i et lege/pasient forhold, er jeg litt usikker selv. Min psykiater forteller meg alt mulig rart om seg selv og alt mellom himmel og jord. Så jeg føler det helt naturlig å spørre om ting som er helt "of-topic". Men så må det sies at jeg har verdens kuleste psykiater, skikkelig politisk ukorrekt:)

''Når det kommer til hva som er greit å spørre om i et lege/pasient forhold, er jeg litt usikker selv.''

Jeg tenker at hvis jeg hadde spurt henne om sivilstand, adresse og seksualvaner så hadde det vært spørsmål som ikke hadde noen ting med terapi å gjøre, og som hun hadde hatt all grunn til å reagere på. Men å spørre om denne pille-greia var lovlig... er det meningen at man bare skal bukke og neie i terapien hennes?

[Gjest annetnym]

1. Det var et meget berettiget spørsmål.

2. Ordningen er tvilsom hva gjelder lovlighet.

3. Hennes reaksjon er mildt sagt helt bak mål.

Min psykiater hadde samme ordning, og jeg la igjen ganske store kvanta Zyprexa og Efexor på kontoret hennes. Ettersom jeg avsluttet behandlingen nokså brått, kom jeg aldri så langt som til å spørre henne om det.

Du skriver at praksisen er tvilsom - men er den utbredt? Har du hørt om den tidligere - og diskuteres den i fagkretser?

[Gjest annetnym]

Som jeg skriver lenger ned i tråden, hadde jeg en psykiater som hadde samme ordning. I etterkant tenker jeg at jeg burde ha spurt henne om det - det ville vært et veldig betimelig spørsmål.

Synes uansett at reaksjonen til din psykiater var særdeles uprofesjonell, og hvis dette ødelegger for terapeutrelasjonen, ville jeg vært svært skeptisk til behandlingen som sådan.

[rose23]

Seriøst?

Hun er så langt på hardangervidda som det går ann å komme!

[Gjest Tidligere psykiatribruker]

''Når det kommer til hva som er greit å spørre om i et lege/pasient forhold, er jeg litt usikker selv.''

Jeg tenker at hvis jeg hadde spurt henne om sivilstand, adresse og seksualvaner så hadde det vært spørsmål som ikke hadde noen ting med terapi å gjøre, og som hun hadde hatt all grunn til å reagere på. Men å spørre om denne pille-greia var lovlig... er det meningen at man bare skal bukke og neie i terapien hennes?

Det kommer helt an på proffesjonaliteten hos behandleren din. Du har vært uheldig å rake bort i en som ikke takler et betimelig spørsmål på en riktig måte. Slikt er dessverre vanskelig å reparere, kjemien er ødelagt, og det er ikke din skyld.

Jeg hadde det på samme måte med min behandler. Stilte spørsmål om noe vedkommende sa om en annen pasient (= taushetsbrudd). Vedk gikk rett i forsvar og angrep meg slik som du opplevde det, ved å plutselig stille spørsmål ved om jeg ikke led av det og det, noe som ikke hadde vært nevnt tidligere. Jeg måtte bare slutte, jeg var visst blitt en trussel. Jeg var veldig lei meg en periode, det var veldig tøft for meg, men som pasient har en jo ingenting å stille opp mot slikt, blir en sint, så får en jo bare en diagnose, en er 'vanskelig'.

Forøvrig tok også min behandler imot medisiner, det så ikke jeg på som noe problem, men det gjorde tydeligvis din behandler, ellers ville hun ikke reagert sånn. Klart det kan være lettvint hvis en annen pasient mangler noen piller en helg, ikke får kommet på apoteket. Så skjønner tankegangen. Hvorvor forklarte hun ikke bare det på en greit måte, lurer jeg på da? For slike kommunikasjonsegenskaper skulle virkelig noen som jobber med andres psyke ha!

[Gjest Elvira76]

Seriøst?

Hun er så langt på hardangervidda som det går ann å komme!

Etter den reaksjonen hennes så lurer jeg på om hun driver med noe enda mere suspekt. Hva om hun selger disse medisinene? eller svelger dem selv? Nå er jeg enda mere nysgjerrig enn jeg var i utgangspunktet.

[Gjest Elvira76]

Det kommer helt an på proffesjonaliteten hos behandleren din. Du har vært uheldig å rake bort i en som ikke takler et betimelig spørsmål på en riktig måte. Slikt er dessverre vanskelig å reparere, kjemien er ødelagt, og det er ikke din skyld.

Jeg hadde det på samme måte med min behandler. Stilte spørsmål om noe vedkommende sa om en annen pasient (= taushetsbrudd). Vedk gikk rett i forsvar og angrep meg slik som du opplevde det, ved å plutselig stille spørsmål ved om jeg ikke led av det og det, noe som ikke hadde vært nevnt tidligere. Jeg måtte bare slutte, jeg var visst blitt en trussel. Jeg var veldig lei meg en periode, det var veldig tøft for meg, men som pasient har en jo ingenting å stille opp mot slikt, blir en sint, så får en jo bare en diagnose, en er 'vanskelig'.

Forøvrig tok også min behandler imot medisiner, det så ikke jeg på som noe problem, men det gjorde tydeligvis din behandler, ellers ville hun ikke reagert sånn. Klart det kan være lettvint hvis en annen pasient mangler noen piller en helg, ikke får kommet på apoteket. Så skjønner tankegangen. Hvorvor forklarte hun ikke bare det på en greit måte, lurer jeg på da? For slike kommunikasjonsegenskaper skulle virkelig noen som jobber med andres psyke ha!

''Klart det kan være lettvint hvis en annen pasient mangler noen piller en helg, ikke får kommet på apoteket. Så skjønner tankegangen. Hvorvor forklarte hun ikke bare det på en greit måte, lurer jeg på da? For slike kommunikasjonsegenskaper skulle virkelig noen som jobber med andres psyke ha!

''

Det som jeg ikke får til å stemme, var at en gang jeg manglet Litium, så nektet hun å skrive det ut, for det var fastlegens oppgave. Dessuten måtte jeg holde orden på det selv, det var en del av det å ta ansvar for eget liv mente hun. Så hva var poenget med å ha en beholdning av medisiner der da?

Det som fikk henne til å klikke var når jeg spurte om det var lovlig. Måten hun pratet ti meg da fikk meg til å føle at jeg hadde tråkket i et vepsebol, avslørt en stor kriminell organisasjon etc. Det var forferdelig ubehagelig. spesielt da hun sa at det var visse ting man ikke spurte om i et lege-pasient-forhold.

*grøsser*