nhd. Stemmer ikke helt

[PieLill]

Sykling er da vitterlig noe helt annet enn spinning. Sykling gjør man ute på veien - fortrinnsvis når det ikke er snø. Spinning er noe man gjør på en spesiell type innendørssykkel under instruksjon og fengende musikk.

Det er to ganske forskjellige typer aktiviteter, fellestrekkene er i grunnen bare setene og pedalene.

Det er sykling på en innendørssykkel med nogot attåt.

;-)

Og nå har jeg virret, nei, _spunnet_ meg et stykke bort fra hovedpoenget i denne tråden.

;-)

mvh

[PieLill]

For min del kan du i grunnen kalle aktivitetene hva du selv ønsker, bare du sørger for å gjennomføre dem.

Jeg foretrekker Swimming.

;-)

mvh

[Gjest bangen]

" mye mer utadvent enn jeg normalt er."

Allerede der, på det tidspunktet er kroppen din i ferd med å ikke kjenne seg igjen og starter angstreaksjon som følger.

Jeg sier kroppen fordi du rekker egentlig ikke her å tenke at noe er galt. Så det hele er en fysisk reaksjon på et allerede innlært tankemønster som har ført til disse kroppslige reaksjonene før. Angsten er trigget og alt derfra og ut er en bare et helt vanlig reaksjonsmønster for "din" type angst.

Dette kan definitivt brytes på ulike måter. Du må "omprogrammeres". Vi som lever med ulike former for angst har en enorm sensibilitet når det kommer til å oppfatte "endringer" (noe som er som det ikke pleier å være). Være seg "endringene" er kroppslige eller utenforliggende. Da mister vi kontrollen vi er avhengige av å ha. Og angsten kommer...

Denne avhengigheten av kontroll må brytes for at angsten ikke skal dukke opp til stadighet. Angst er en naturlig del av å være menneske, så borte kan den ikke bli. Men den psykelige angsten kan man faktisk bli kvitt. Man må lære seg å slippe behovet av å ha kontroll og tåle det som skjer av uvante ting. Og man må lære seg å håndtere angst på en annen måte enn det man har vent seg til. Man må slutte å "flykte" og fronte. Denne omprogrammeringen kan gjøres på ulike måter. Vi er forskjellige og det som fungerer på meg behøver ikke ha noen nevneverdig effekt på deg.

[Gjest mogs]

" mye mer utadvent enn jeg normalt er."

Allerede der, på det tidspunktet er kroppen din i ferd med å ikke kjenne seg igjen og starter angstreaksjon som følger.

Jeg sier kroppen fordi du rekker egentlig ikke her å tenke at noe er galt. Så det hele er en fysisk reaksjon på et allerede innlært tankemønster som har ført til disse kroppslige reaksjonene før. Angsten er trigget og alt derfra og ut er en bare et helt vanlig reaksjonsmønster for "din" type angst.

Dette kan definitivt brytes på ulike måter. Du må "omprogrammeres". Vi som lever med ulike former for angst har en enorm sensibilitet når det kommer til å oppfatte "endringer" (noe som er som det ikke pleier å være). Være seg "endringene" er kroppslige eller utenforliggende. Da mister vi kontrollen vi er avhengige av å ha. Og angsten kommer...

Denne avhengigheten av kontroll må brytes for at angsten ikke skal dukke opp til stadighet. Angst er en naturlig del av å være menneske, så borte kan den ikke bli. Men den psykelige angsten kan man faktisk bli kvitt. Man må lære seg å slippe behovet av å ha kontroll og tåle det som skjer av uvante ting. Og man må lære seg å håndtere angst på en annen måte enn det man har vent seg til. Man må slutte å "flykte" og fronte. Denne omprogrammeringen kan gjøres på ulike måter. Vi er forskjellige og det som fungerer på meg behøver ikke ha noen nevneverdig effekt på deg.

Jeg tror det ligger en del i det du skriver her. Men jeg merker at reaksjoene

begynner allerede mens jeg er på toppen. Jeg føler meg på toppen

av en berg og dalbanen. En blanding av fryd og redsel, for snart

raser det nedover.

Det hadde vært bra hvis du kan skrive litt om hvordan du har klart å få

kontrollen.

Jeg ble heldigvis bedre utover kvelden i går.

[Gjest lekkys]

Jeg ville vel kalt det for ergometersykkel okke som.

;-)

Trenger jo ikke å hive ut alle de norske ordene.

mvh

Men to sykler som er så forskjellige i oppbugging trenger jo to foskjellige navn. Du ser vel det? Selv har jeg en spiningsykkel, og ville blitt rimlig misfornøyd om noen hadde gitt meg en sånn trimsykkel.

[Gjest bangen]

Jeg tror det ligger en del i det du skriver her. Men jeg merker at reaksjoene

begynner allerede mens jeg er på toppen. Jeg føler meg på toppen

av en berg og dalbanen. En blanding av fryd og redsel, for snart

raser det nedover.

Det hadde vært bra hvis du kan skrive litt om hvordan du har klart å få

kontrollen.

Jeg ble heldigvis bedre utover kvelden i går.

Hei og beklager at jeg ikke har svart deg tidligere, men det har vært ei travel uke her, så tittet innom først nå.

Som jeg skrev til deg finnes det mange teknikker man kan ta i bruk for å få bukt med dette. Og ulike teknikker fungerer eller fungerer ikke - da vi er litt forskjellig skrudd sammen

Jeg har forsøkt mye gjennom årene med denne sykdommen. Det viktigste er å ufarliggjøre den. Dette er ikke noe man dør av, det er rett og slett forferdelig ubehagelig.

Og så har vi selve "omprogrammeringen" da, den tar tid. Da skal du lære deg å ikke gjøre det du pleier å gjøre hvis angsten kommer og ikke tenke det du pleier å tenke. Og du skal slippe følelsen av å måtte ta kontroll. Her må man bli klar over sine egne reaksjonsmønstre og hvordan kropp og psyke henger sammen. Hvis du handler som du pleier i samme situasjon som du opplevde angst sist, vil du altså få samme reaksjon. Og du må våge, det krever vanvittig mye mot å starte denne jobben og fullføre den.

Trening er som andre har nevnt, bra! Meditasjon/yoga er bra for å finne roen, feks 10 min hver kveld kan du sette av til dette. Gjør det enkelt, sett deg i en behagelig stilling, fjern alle støyfaktorer, tenn ett par lys og bare flyt med i det som skjer. La tanker flyte fritt.

Ta det konkrete du opplevde i går. Ubehaget startet med at du fikk en fryd/frykt opplevelse under litt hygge og prat med dine kollegaer. Din kropp og psyke er på vakt for nye ting og forteller deg at etter hygge kommer raset. Det er imidlertid du selv som sørger for at det raser ved at du tenker at det kommer til å skje. I utgangspunktet opplever folk hygge og fortsetter å seile på denne gledefølelsen resten av dagen, sant? Hvorfor skal ikke du kunne gjøre det samme?

Begynn å skrive i en bok eller på noen ark hver dag. Jeg fortjener hygge å kos, jeg er i stand til å hygge meg og beholde godfølelsen. Jeg er uredd og frykter ingenting. Jeg er sterk og fryktløs. Jeg er meg og jeg er stolt av det. Jeg liker å være sosial. Dette er bare eksempler på hva du kan skrive. Skriv feks 3 ord/setninger hver dag ut i fra hva du orker. Feks sterk - stolt - uredd! Og si det gjerne høyt i tillegg! Gjør det hver dag!!!

I starten vil du føle at dette er tullete og du tror ikke en gang på det du skriver. Du vil kanskje oppleve en sorg, fordi du føler at du skriver det du ønsker, men det er ikke slik det er. Men du må ikke gi deg. Du skal mate ditt hode med dette. Tenk at dette er like nødvendig som at jeg spiser for min kropp. Dette skal jeg gi min psyke som et måltid hver dag.

Videre opplevde du fysiske ubehag i bilen. Og du begynner å bite deg og klype. Slutt med det! Velg andre alternativer, SYNG HØYT! Da blir du også tvunget til å puste normalt. Og flytt fokus til det som skjer inni deg til det som foregår utenfor. Se, sans det utenfor deg selv. Feks vakre vintertrær, sol som skinner osvosv.

Ved handling fortsatte det, nå er du anspent og du puster sikkert fullstendig feil. Du har høy skulderføring og liten bakkekontakt. Tramp bena hardt i bakken, Har du mulighet, hopp litt opp og ned og sving armene litt rundt for at kroppen skal bryte anspentheten. I butikken fokuser på alt annet enn deg selv, som i bilen. Trall inni deg (finn en sang som gjør deg glad og som du liker, jeg bruker ofte "det handle om å leve" eller "danse mi vise, gråte min sang). Føl at du er sterk og bær din kropp deretter. Rak og stolt med bakkekontakt. Se på mennesker, smil til dem Begynner du å miste kontakten med deg selv, tramp hardt i bena igjen.

Dette er bare eksempler og andre ting kan være riktig å gjøre/si til deg selv for deg. Men du må gjøre ting som bryter med det vante. Lek, le og ta deg selv uhøytidelig. Og angsten kommer til å vike.

Jeg har også hatt meget god hjelp av en dyktig privat psykolog, som jeg traff på etter mange år med sykdommen. Hun gjorde mer for meg på 5-6 konsultasjoner enn jeg har opplevd med andre psykologer. Eller mer korrekt, hun fikk meg til å gjøre mer. Våge, ville, tro og håpe. Alt gikk fra å ønske endring, til å praktisere. Og dette MÅ til!

Jeg er glad for å høre at kvelden ble bedre, men sikt høyere. DITT LIV skal bli bedre. Du skal leve, elske og le.

Dette går ikke uten kamp, men seieren er din hvis du starter kampen

[Gjest mogs]

Hei og beklager at jeg ikke har svart deg tidligere, men det har vært ei travel uke her, så tittet innom først nå.

Som jeg skrev til deg finnes det mange teknikker man kan ta i bruk for å få bukt med dette. Og ulike teknikker fungerer eller fungerer ikke - da vi er litt forskjellig skrudd sammen

Jeg har forsøkt mye gjennom årene med denne sykdommen. Det viktigste er å ufarliggjøre den. Dette er ikke noe man dør av, det er rett og slett forferdelig ubehagelig.

Og så har vi selve "omprogrammeringen" da, den tar tid. Da skal du lære deg å ikke gjøre det du pleier å gjøre hvis angsten kommer og ikke tenke det du pleier å tenke. Og du skal slippe følelsen av å måtte ta kontroll. Her må man bli klar over sine egne reaksjonsmønstre og hvordan kropp og psyke henger sammen. Hvis du handler som du pleier i samme situasjon som du opplevde angst sist, vil du altså få samme reaksjon. Og du må våge, det krever vanvittig mye mot å starte denne jobben og fullføre den.

Trening er som andre har nevnt, bra! Meditasjon/yoga er bra for å finne roen, feks 10 min hver kveld kan du sette av til dette. Gjør det enkelt, sett deg i en behagelig stilling, fjern alle støyfaktorer, tenn ett par lys og bare flyt med i det som skjer. La tanker flyte fritt.

Ta det konkrete du opplevde i går. Ubehaget startet med at du fikk en fryd/frykt opplevelse under litt hygge og prat med dine kollegaer. Din kropp og psyke er på vakt for nye ting og forteller deg at etter hygge kommer raset. Det er imidlertid du selv som sørger for at det raser ved at du tenker at det kommer til å skje. I utgangspunktet opplever folk hygge og fortsetter å seile på denne gledefølelsen resten av dagen, sant? Hvorfor skal ikke du kunne gjøre det samme?

Begynn å skrive i en bok eller på noen ark hver dag. Jeg fortjener hygge å kos, jeg er i stand til å hygge meg og beholde godfølelsen. Jeg er uredd og frykter ingenting. Jeg er sterk og fryktløs. Jeg er meg og jeg er stolt av det. Jeg liker å være sosial. Dette er bare eksempler på hva du kan skrive. Skriv feks 3 ord/setninger hver dag ut i fra hva du orker. Feks sterk - stolt - uredd! Og si det gjerne høyt i tillegg! Gjør det hver dag!!!

I starten vil du føle at dette er tullete og du tror ikke en gang på det du skriver. Du vil kanskje oppleve en sorg, fordi du føler at du skriver det du ønsker, men det er ikke slik det er. Men du må ikke gi deg. Du skal mate ditt hode med dette. Tenk at dette er like nødvendig som at jeg spiser for min kropp. Dette skal jeg gi min psyke som et måltid hver dag.

Videre opplevde du fysiske ubehag i bilen. Og du begynner å bite deg og klype. Slutt med det! Velg andre alternativer, SYNG HØYT! Da blir du også tvunget til å puste normalt. Og flytt fokus til det som skjer inni deg til det som foregår utenfor. Se, sans det utenfor deg selv. Feks vakre vintertrær, sol som skinner osvosv.

Ved handling fortsatte det, nå er du anspent og du puster sikkert fullstendig feil. Du har høy skulderføring og liten bakkekontakt. Tramp bena hardt i bakken, Har du mulighet, hopp litt opp og ned og sving armene litt rundt for at kroppen skal bryte anspentheten. I butikken fokuser på alt annet enn deg selv, som i bilen. Trall inni deg (finn en sang som gjør deg glad og som du liker, jeg bruker ofte "det handle om å leve" eller "danse mi vise, gråte min sang). Føl at du er sterk og bær din kropp deretter. Rak og stolt med bakkekontakt. Se på mennesker, smil til dem Begynner du å miste kontakten med deg selv, tramp hardt i bena igjen.

Dette er bare eksempler og andre ting kan være riktig å gjøre/si til deg selv for deg. Men du må gjøre ting som bryter med det vante. Lek, le og ta deg selv uhøytidelig. Og angsten kommer til å vike.

Jeg har også hatt meget god hjelp av en dyktig privat psykolog, som jeg traff på etter mange år med sykdommen. Hun gjorde mer for meg på 5-6 konsultasjoner enn jeg har opplevd med andre psykologer. Eller mer korrekt, hun fikk meg til å gjøre mer. Våge, ville, tro og håpe. Alt gikk fra å ønske endring, til å praktisere. Og dette MÅ til!

Jeg er glad for å høre at kvelden ble bedre, men sikt høyere. DITT LIV skal bli bedre. Du skal leve, elske og le.

Dette går ikke uten kamp, men seieren er din hvis du starter kampen

Her er det mange ting å ta tak i.

Lurer på om jeg skal skrive ut svarene dine, å ta dem med til psykologen.

Tror det kan hjelpe både å forstå reaksjonene og gi hjelp til å jobbe videre.

Takk for at du delte disse erfaringene med meg.

[Gjest bangen]

Her er det mange ting å ta tak i.

Lurer på om jeg skal skrive ut svarene dine, å ta dem med til psykologen.

Tror det kan hjelpe både å forstå reaksjonene og gi hjelp til å jobbe videre.

Takk for at du delte disse erfaringene med meg.

Bare hyggelig. Og lykke til med kampen